Sosiale medier truer privatlivet til lokale politikere

Førsteamanuensis Beate Steinveg
Sosiale medier truer privatlivet til lokale politikere
De mest hardhuda lokale politikerne takler eksponering i sosiale medier, men for andre er belastningen så stor at de vurderer å trekke seg fra politikken.

Denne artikkelen er over ett år gammel.

Det viser en fersk s​​​​tudie gjort blant etablerte lokalpolitikere i Harstad, Bodø og Tromsø. Bak undersøkelsen står førsteamanuensis Beate Steinveg ved Nord universitet og forskerkollegene Hilde Bjørnå og Hans Kristian Hernes ved UiT, Norges arktiske universitet.

De har stilt spørsmål til 24 politikere med plass i formannskapet i de tre nordnorske byene om hvordan bruk av sosiale medier, spesielt Facebook, påvirker deres politiske virke.

Særlig er de som deltar i denne undersøkelsen opptatt av at unge kvinner i lokalpolitikken er utsatt for hets på sosiale medier, spesielt i kommentarfeltet på Facebook. Nasjonalt er det gjort undersøkelser som vis​er at 39 prosent av representantene er eksponert for personlige angrep i sosiale medier (2019). 
– Hets og harde karakteristikker går så hardt inn på unge kvinner i vår studie at de vurderer å trekke seg fra lokalpolitikken av hensyn til seg selv og til barn og andre familiemedlemmer. Noen av dem har også tatt pause fra sosiale medier, sier førsteamanuensis Beate Steinveg ved Nord universitet. 

​Lokalpolitikere har nyansert syn på sosiale medier

– De fleste i denne studien har et nyansert syn på bruk av sosiale medier. På den ene siden føler de at de kommer nærmere innbyggerne, men samtidig er de tilbakeholdne på grunn av de harde debattene og personangrepene. 

Dette er en av de få vitenskapelige studier i Norge der lokale politikere kommer fram med sine meninger om egen bruk av sosiale medier, sier Steinveg.

– Respondentene våre var svært ivrige på å få formidlet sine inntrykk om bruken av sosiale medier og hvordan det påvirker rekruttering og politikkutforming. Det er tydelig at dette engasjerer, sier Steinveg.

Forsker på sosiale medier og lokalpolitikk: Førsteamanuensis Beate Steinveg ved Nord universitet, Fakultet for samfunnsvitenskap. Fotos: Svein-Arnt Eriksen. 

Hun sier at i et lengre perspektiv kan debattklima og personhets føre til mindre rekruttering av ungdom til politikken. 

– Vårt materiale gir ikke grunnlag for å hevde at dette er i ferd med å skje. Vi har snakka med et begrenset antall. Men flere vi snakket med sa at de var bekymret for rekrutteringen til politikken på grunn av personhets. Det var noe alle snakket om, både de unge og eldre og begge kjønn, sier hun.   

Sterkt press om å bruke sosiale medier

I studien går det fram at de lokale politikerne føler et sterkt press fra partiene sentralt om å være aktive på Facebook. 
– De oppgir at dette er problematisk og en tidstyv fordi de ikke har et apparat av profesjonelle medhjelpere som kan jobbe for dem på plattformen slik de gjerne har sentralt, sier Steinveg.   
Hele ni av ti politikere svarer at de bruker sosiale medier og at Facebook er den foretrukne kanalen.

  • De fleste av dem bruker sin private konto, mens et mindretall har en egen konto for politikk. 
  • Nær en tredel av politikerne er også på Twitter.
  • Flere oppgir at de bruker sosiale medier for å korrigere misforståelser i saker der de er omtalt i tradisjonelle medier. De bruker også sosiale medier for å utdype sin mening som er kommet fram i tradisjonelle medier.
  • Få av de spurte sier at de bruker sosiale medier for å sverte politiske motstandere.
  • De fleste av de spurte sier at unge kvinner i lokalpolitikken er mer utsatt for hets enn menn.​

Det går fram at politikerne synes det er positivt at de gjennom sosiale medier kan følge med hva som rører seg blant folk. Samtidig sier flere at de s​​​yn som kommer fram ikke nødvendigvis er representative for folkemeningen. 

– De som hevder dette ser på Facebook som et såkalt ekkokammer som resirkulerer meninger innenfor egne grupper og i liten grad får fram motforestillinger, sier Steinveg. 

Hun håper at denne studien kan bidra til å kaste lys over et voksende problem i politikken og i samfunnet generelt. 
– Mye av det som skrives på sosiale medier er noe folk aldri ville ha sagt til hverandre ansikt til ansikt. Det bør være et varsko, sier hun. 
– Håpet er at vi kan bidra til et bedre offentlig ordskifte, sier Steinveg. 

Kontaktperson