Denne artikkelen er over ett år gammel.
Øvelse Nord (ØN) er en stor, fullskala kriseøvelse for studenter, nødetater, kommuner, frivillige organisasjoner og andre offentlige og private aktører. Det er også en pedagogisk arena med beredskapsfaglige forelesninger, seminarer, informasjon om krisehåndtering og fokus på læring gjennom øving. Siden 1996 har Nord universitet arrangert kriseøvelser for sykepleierstudenter, og etter hvert også paramedisinstudenter og spesialsykepleiestudenter.
Øvelser er viktige virkemidler for å styrke nyutdannet helsepersonells kompetanse i krisehåndtering, og forbedre samarbeidet mellom ulike aktører. De første årene med ØN fikk studentene øve på førstehjelp, prioritering av skadde og samhandling på skadested. For å gi studentene et enda bedre læringsutbytte vokste ideen om et studentdrevet sykehus frem. I 2015 ble Mørkved universitetssykehus (MUS) en realitet, med tilføyelse av et akuttmottak i 2019.
Det er ingen ny erkjennelse at øving er avgjørende for å lykkes i krevende situasjoner. I beredskapssammenheng har øvelser stor betydning, og er et viktig virkemiddel for å kunne håndtere kriser på en god måte. Hensikten med et studentdrevet sykehus er øke studenters forståelse for egen yrkesrolle og samvirke med andre aktører ved en krise. Samt å trene på klinisk vurdering, prioritering, kommunikasjon og akutt behandling under press, og dermed heve deres krisehåndteringskompetanse.
Helsepersonell står stadig i utfordrende hendelser som må håndteres akutt, og de blir dyktige på å håndtere disse. Store kriser som gir mange titalls skadde, får de derimot ikke øvd på. I en krise står man overfor andre utfordringer enn i en normalsituasjon. Man må gjøre andre vurderinger og ta beslutninger med manglende tilgang på informasjon. Helsetjenestenes kapasitet overbelastes, og kvaliteten på behandlingen må reduseres for å redde flest mulig. Å få øvd på krisescenarioer er avgjørende for å sikre god handlingskompetanse i krisehåndtering.
MUS er en relativt liten del av ØN, men å etablere og drifte et sykehus med akuttmottak og intensivavdelinger i ett døgn er en omfattende operasjon. Særlig når pedagogikk er et bærende prinsipp gjennom øvelsen. Læring er alltid målet i øvelser, og alle øvelser har sine (bevisst eller ubevisste) pedagogiske grep eller metoder. For at studenter skal bli i stand til å gjøre gode vurderinger i en krisesituasjon, er spisset undervisning i forkant, veiledning underveis og evaluering i etterkant viktig for læringsprosessen.
MUS er etablert som et stort akuttmottak med flere senger, samt en intensivavdeling fordelt på tre ferdighetsrom med fire senger hver. Sykehuset er rigget med akuttutstyr som hjerteovervåkning, blodtrykksapparater, utstyr til venekanyle, blodprøvetaking, kateterisering, injeksjoner, infusjoner, sår- og bruddbehandling, toraksdren og intubasjon. Flere av prosedyrene utføres på øvingsdokker.
Hvert rom er bemannet med et team som består av spesialsykepleiere, spesialsykepleierstudenter og sykepleierstudenter, samt lærere som veileder i kliniske vurderinger og prosedyregjennomføring. Anestesileger går i tillegg mellom rommene, og en AMK-sykepleier har med sambandsutstyr for å kommunisere med andre etater under øvelsen. Felles situasjonsforståelse og rolleavklaring er viktig i krisesituasjoner. Ett av målene med øvelsen er derfor kommunikasjon. Teamet er avhengig av å jobbe godt sammen, og i øvelsen skal ikke den enkelte vise egen dyktighet, men man skal jobbe godt sammen uavhengig av tittel eller status.
Når markører (skadde) ankommer akuttmottaket gjennomføres kliniske vurderinger og studentene skal lære å ha oversikt over de skaddes tilstander, prioritering mellom skadde, behandling, overføring til andre avdelinger osv. Når markører overføres til intensivavdelingen gjennomføres ny undersøkelse og vurdering før man iverksetter nødvendige behandlingstiltak. Studentene får her øvd på prosedyrer som å legge inn perifer venekanyle, gi medikamenter, intravenøs væske, intubere, legge inn thoraxdren, urinkateter osv.
Under kriser oppstår ressursmangel, manglende informasjon og stress som påvirker både oppmerksomheten og den analytiske evnen, faktorer som er viktige for beslutningsprosessen. I ØN får studentene kjenne på stresset med høyt antall skadde og mange oppgaver, men i trygge omgivelser med kontinuerlig veiledning, trening og tydelig kommunikasjon. Underveis kan teamet velge å ta en time-out for å diskutere situasjonen, vurdere beslutninger, behandling og virkninger av disse. Gjennom slik trening tas stresset ned, og oppgavene er kjente når reelle kriser rammer.
Krisehåndtering og helseberedskap er ikke en del av de nasjonale retningslinjene for norsk sykepleierutdanning. Det medfører at mange utdanningsinstitusjoner nedprioriterer denne kompetansen blant sine studenter. Å arrangere kriseøvelser er både ressurs- og tidkrevende, men gir viktig kompetanse og trygghet i å håndtere krisehendelser. Helsefagstudentene skal få en basis i krisehåndtering for å mestre reelle hendelser når de går ut i arbeidslivet.
En så omfattende øvelse som Øvelse Nord er relativt unik i norsk sammenheng. Derfor er det en betydningsfull læringsarena for helsefagstudentene. Til tross for at krisehåndtering og helseberedskap ikke er en del av de nasjonale retningslinjene for sykepleieutdanningen, får studentene kunnskap og kompetanse som synes å bli stadig viktigere i dagens samfunn.
