Styrker seg for å unngå stryk

Susanne Bui og Thina Elise Wålbakken studerer ved Nord universitet, studiested Stjørdal for å bli trafikklærere. For å forstå fagene fysikk og juss best mulig, takket Bui allerede ved studiestart ja til å delta på metoden Supplemental Instruction (SI). Her har de mer erfarne og litt eldre studentene rollen som SI-leder, og hjelper yngre studenter i å forstå fagene bedre.

SI-metoden er anerkjent for sine gode resultater når det gjelder økt læring og lavere strykprosent.

– De har bedre tid til oss

– Jeg ble med allerede sist høst, da vi begynte med fysikk. Jeg startet med en gang, og jeg har hatt stort utbytte av å være med. I januar begynte vi med juss, og da ble jeg med igjen. Det er måten studenter forklarer på. De har vært gjennom første studieår, og gjør faget lettere for oss å forstå, sier Bui.

Metoden benyttes foreløpig bare ved studiested Stjørdal. Noe Bui mener er unødvendig.

– SI er et svært godt og viktig tilbud for oss studenter, hvor det er rom for å stille spørsmål i trygge omgivelser. For mange kan det være utfordrende å snakke for en stor forsamling. Ofte har ikke foreleserne tid til å svare på alt vi lurer på, og da er det en stor fordel å kunne henvende seg til SI-lederne.

– De er engasjerte, motiverende og genuint opptatt av å hjelpe oss. De har selv vært gjennom det samme studieløpet, noe som gjør at de virkelig forstår hvordan vi har det - både faglig og mentalt. Jeg opplever SI som en trygg og tilgjengelig ressurs og anbefaler dette tilbudet på det varmeste til alle studenter, sier hun.

Det gjør også SI-koordinator Roger Helde ved Handelshøgskolen Nord universitet.

– Vi innførte SI i opplæringen for å få flere studenter gjennom til normert tid. Studentene lærer ikke noe nytt, men vi fasiliterer mer læring. Dette gjelder spesielt i risikofag, hvor strykprosenten er høy.

Da jeg begynte med dette i 2017 var strykprosenten i juss rundt tretti prosent. Nå er den nede i en til to prosent.

Roger Helde

Status å være SI-leder

Thina Wålbakken er så fornøyd med ordningen at hun selv ønsker å bli SI-leder, for å hjelpe andre. Det avhenger imidlertid av hvilken karakter hun får i faget hun ønsker å hjelpe til i.

– For å kunne bli SI-leder må man ha enten karakteren A eller B. Da har man en bred forståelse over det spesifikke emnet og kan hjelpe andre medstudenter, forklarer hun. 

Helde sier studenter som velger å bruke av sin tid for å hjelpe andre, ofte går rett ut i jobb etter studiene.

– Det gir litt status å være SI-leder. Entusiasmen deres er smittende, og de får ledererfaring. Det gjør at de lettere får jobb, sier han.

I tillegg får de betalt for innsatsen. SI-lederne lønnes som studieassistenter for timene de bruker for å hjelpe førsteårsstudenter. I tillegg får de SI-møtene godkjent som en del av den nødvendige praksisen de må ha i løpet av studiet.