Unikt tilbud til deg som jobber med eldreomsorg eller personer med demens

Nord universitet åpner for søking på to splitter nye studier for deg som er i full jobb og ønsker å heve kompetansen gjennom et fem- og seks ukers nettbasert studium. Studiene «Ernæring i eldreomsorgen» og «Palliasjon til personer med demens» har søknadsfrist 15. august (se faktaboks).

Fakultet for sykepleie og helsevitenskap satser på kortere studier, såkalte mikroemner, som et tilbud spesielt rettet mot yrkesaktive i eldreomsorgen.

Ernæring i eldreomsorgen

Om du ønsker å bidra til at eldre får bedre livskvalitet og holder seg friskere, da kan mikroemnet «Ernæring i eldreomsorgen» være midt i blinken for deg. 

– Det å vite hvordan man tilrettelegger for rett mat til rett pasient er helt essensielt for at eldre skal få i seg riktig næring og ha appetitt på mat, sier emneansvarlig Kari Tande-Nilsen.

Det er vanskelig å opprettholde god ernæringsstatus dersom mat- og måltidsglede er fraværende.

Kari Tande-Nilsen, emneansvarlig

– Emnet handler om å fremme god ernæring blant eldre, som bor enten i institusjon eller mottar helsetjenester i hjemmet. Fordi vi blir flere eldre er det et mål at folk skal bo hjemme så lenge som mulig, og det gjør dem til en viktig gruppe å nå ut til, sier Tande-Nilsen.

Viktig forebygging

I emnet vil studentene få generell kunnskap om ernæring, men med særlig fokus på utfordringer blant eldre, som ulike typer lidelser og sykdommer, spesielt underernæring. 

– Vi tar for oss god ernæringspraksis. Hvordan kartlegge behov og utvikle tiltak, samt oppfølging av tiltak og sette det i system, forklarer Tande-Nilsen.

Mange rapporter viser at det er for dårlig kompetanse om ernæring blant helsepersonell, og med en stadig eldre befolkning blir behovet for slik kunnskap bare større og større.

– God ernæring er helt grunnleggende. Er ikke dette på plass, så baller det fort på seg med andre helseutfordringer. Er ernæringen derimot på plass, kan vi forebygge mange av de største utfordringene knyttet til eldres helse, sier Tande-Nilsen.

Riktig bruk av palliasjon gir forbedret livskvalitet

Jobber du med personer med demens og ønsker å forbedre livskvaliteten til både pasienter og pårørende? Da kan mikroemnet «Palliasjon til personer med demens» gi deg solid kompetanseheving.

Av pasientgruppene som dør på en institusjon er pasienter med demens den største gruppen.

Sykdommen krever lindring på lik linje med pasienter som har kreft og kols, men hvordan skal man vite hvilken behandling som er riktig når pasientene mister evnen til å kommunisere?

I studiet vil du lære hvilke verktøy du kan ta i bruk for å forbedre livskvaliteten til personer med demenssykdom og deres pårørende.

Fokus på lindrende omsorg

– Palliasjon handler i all hovedsak om lindring. Det er personsentrert pleieomsorg som gis over mange år og i livets sluttfase, sier emneansvarlig Solveig Thomassen.

Hun forteller at personer med demens oppleves å ha et utfordrende sykdomsbilde nettopp fordi de mister evnen til å utrykke seg.

– De vil gjerne være med å bestemme hvordan slutten skal bli, men vi glemmer å spørre og vi glemmer å inkludere dem fordi de har en kognitiv svikt og ikke kan utrykke seg, forklarer Thomassen.

Det er nettopp dette studentene skal se nærmere på i løpet av de seks ukene i høst.

Fire hovedkategorier av demens med samme utfall

Ved å ta utgangspunkt i de grunnleggende behovene som alle mennesker har gjennom fysiske, psykiske, sosiale og åndelige/eksistensielle behov, kan helsepersonell kartlegge og tilrettelegge for at personer med demens blir ivaretatt og møtt på deres behov.

– Vi har fire hovedkategorier av demens. Disse er Alzheimer, Parkinson demens, lewylegmer og vaskulær demes, som kan være et resultat av et slag eller en ulykke.

– Selv om disse kategoriene i utgangspunktet er svært ulike, vil sykdomsbildet bli ganske likt etterhvert som sykdommen trer frem, sier Thomassen.

Hentet inn stjerne-spesialist som foreleser

I undervisningen har Nord universitet fått med seg Bjørn Lichtwarck, som er spesiallege og forsker ved Forskningssenter for aldersrelatert funksjonssvikt og sykdom (AFS), Sykehuset Innlandet.

Lichtwarck har lang og bred erfaring innen palliativ behandling og forskning, og forteller hvorfor palliativ omsorg for personer med demens er høyaktuelt.

– I 2020 avdekket den nasjonale forekomststudien av demens at det vil bli en dobling av personer med demens innen 2040. Vi vet at det i dag dør flere personer av demens som hovedårsak. Andre sykdommer kan i større grad behandles for å kureres eller helbredes, men dette er ikke tilfellet for personer med en demens-diagnose, sier Lichtwarck.

Demens kan ikke helbredes, men vi kan gi behandling. Og da må vi vite hvordan vi skal gi best mulig personsentrert lindrende pleieomsorg, sier Lichtwarck.

Bjørn Lichtwarck

Gir studiepoeng og fleksibilitet

De nye studietilbudene er såkalte mikroemner. Det vil si kortere studier på 2,5 studiepoeng som har en varighet på fem til seks uker. «Ernæring i eldreomsorgen» er først ut i høst. Deretter følger «Palliasjon til personer med demens» på, slik at det er mulig å ta begge mikroemnene i tur og orden.

– Vi håper og tror at slike studietilbud vil øke nysgjerrigheten også blant helsepersonell som har vært ute fra yrket en periode, men ønsker å komme tilbake. Da er kortere studier midt i blinken for å oppdatere seg faglig og samtidig sanke studiepoeng, forteller studieleder Anne Lise Grønningsæter Loftfjell.

For å gjøre undervisningen best mulig tilpasset folk som sjonglerer turnus, familieliv og fritidsaktiviteter, er all undervisning gjort digital. Forelesningene blir tatt opp slik at man kan se opptak, og studentene kan også møtes i digitale grupper på kveldstids for å samarbeide.

– Undervisningen er tematisk inndelt og skal gjøres i en bestemt rekkefølge, men forelesninger og oppgaver er alltid tilgjengelig og gir stor grad av fleksibilitet, forteller Kari Tande-Nilsen, emneansvarlig i «Ernæring i eldreomsorgen».