Denne artikkelen er over ett år gammel.
Med Stormingen av Kongressen 6. januar 2021 godt i minne er dette kanskje ikke så rart, men frykten bunner i mer enn dette. Amerikanere generelt snakker nemlig i økende grad om risikoen for en ny borgerkrig i landet, et tema som var utenkelig bare for et par år siden.
Antallet twitter-innlegg med ordet «borgerkrig» har hatt en voldsom økning helt siden Trumps hjem i Florida ble raidet av FBI i august, og har kulminert etter kunngjøringen av Trumps «indicement» Flere Trump-tilhengere gikk umiddelbart på nettet og tvitret trusler om at en borgerkrig ville starte hvis Trump ble tiltalt.
«Ingenting av dette vil stoppe med mindre det er blod i gatene» het det i en post. En annen sier: «Den urettmessige tiltalen mot President Trump er statsterrorisme. Svar på terrorisme med terrorisme», mens andre igjen sier «de ønsker å gjøre deg forbannet. Ser ut som den tredje verdenskrig ikke er aktuelt akkurat nå, så fram med plan B: borgerkrig».
Også Tiktok er oversvømmet av reaksjoner på tiltalen mot Donald Trump. Flere av disse er knyttet til personer assosiert med Three Percenters (3%ers), en ekstremistisk militsbevegelse og gir uttrykk for at det «nå er tid for å agere og at dette lukter borgerkrig i nær framtid». Videre skriver en at «jeg er klar for å drepe» og at «jeg har vært klar i en god stund nå sammen med mange andre!».
Truslene om vold fins på et bredt utvalg av medieplattformer, alt fra Trumps egen Truth Social til mer «mainstream» plattformer som Twitter, og til mer høyreekstremistiske chatgrupper som 4chan og The Donald.
Men en ting er jo at dette trues og skrives om på internett. En helt annen ting er jo om dette virkelig skulle skje. Er det virkelig mulig at det kan bryte ut borgerkrig i USA? Svaret fra de av oss som forsker på borgerkriger og politisk vold er ja! Dette er basert på særlig to faktorer som fred-og konfliktsforskningslitteraturen har vist øker risikoen for borgerkrig.
Den første er etnisk fraksjonalisme – dvs. når de politiske skillelinjene sammenfaller med de kulturelle skillelinjer (etnisk, religiøs eller rasemessig). Dette ser vi en tydelig tendens til i USA. 80% av de republikanske velgerne er hvite!
Den andre faktoren som øker risikoen for borgerkrig, er når regimet verken er fullverdig demokrati eller fullverdig autoritært regime, men befinner seg et sted i mellom som et slags halvdemokrati eller semi-demokrati. Fullverdige demokratier håndterer uoverensstemmelser ved hjelp av forhandlinger og kompromisser, konfliktløsning som gjør at risikoen for borgerkrig er lav. Fullverdige autoritære regimer håndterer uoverensstemmelser ved å sensurere eller undertrykke disse, hvilket medfører at risikoen for borgerkrig også her ikke er så stor. Halvdemokratier på sin side lykkes verken med konfliktløsning eller undertrykking og risikoen for borgerkrig eller politisk vold er derfor størst i disse regimene som gjerne også er svake og ustabile.
Om vi da ser på USAs demokratitilstand er det klart at den falt raskt mellom 2016 og 2020, og selv etter hendelsene 6 januar 2021 har ikke USA klart å styrke demokratiet på noen måte, tvert imot. Den politiske tilliten til styresmaktene, politi og domstoler synes også å være synkende noe som gjør det sårbart og dreier det ytterligere i retning mot et halvdemokrati.
En tredje ting vi vet fra forskning er at det gjerne er grupper som tidligere har hatt politisk makt og privilegier men som står i fare for å miste dette som har en tendens til å ty til politisk vold. Dersom vi kobler dette på situasjonen i USA i dag er det mye som tyder på at den demografiske utviklingen i USA medfører at hvite (kristne) ikke lengre vil være den dominerende rasen innen 2044. I et slikt perspektiv mener nok de som stormet Kongressen 6. januar 2021 og som nå roper på borgerkrig enten det er i sosiale medier eller utenfor rettslokalene på Manhatten at de må redde Amerika fra en slik skjebne.
Selv om risikoen for borgerkrig i USA dermed er stor vil den imidlertid neppe (i første omgang) ta samme form som den i 1861-65 eller det vi tradisjonelt forbinder med borgerkriger. En eventuell ny borgerkrig vil trolig være inspirert av revolusjonen i 1776 og ta mer form av såkalt «lederløs terror eller «lederløs motstand», et konsept som har sin forankring i høyreekstremistisk tankegods og boken «The Turner Diaries» fra 1978.
Boken er en slags oppskrift på hvordan man gjennom terrorangrep kan «vekke» andre hvite mennesker til deres sak (gjennom å skape utrygghet og mistillit), og derigjennom til slutt ødelegge den føderale regjeringen. Boken tar til orde for å angripe kongress-bygningen, sette opp en galge for å henge politikere, advokater, nyhetsopplesere og lærere som er såkalte "raseforrædere", samt bombe FBI-hovedkvarteret.
Teksten er blitt tilknyttet flere terrorangrep - deriblant Oaklahoma bombingen i 1995, terrorangrepet i El Paso, og angrepet på moskeen i Bærum av Phillip Manshaus. Proud Boys – også kjent som Trumps stolte gutter – har også i intervjuer referert til boken. Sånn sett kan det se ut som boken nærmest er å regne som en slags «kokebok» innenfor de høyreekstremistiske miljøene (også utenfor USA).
Det er heller ikke sikkert at det vil bli «spilt så mye blod» akkurat nå rundt rettssaken særlig i og med de skjerpede sikkerhetstiltakene som er satt inn. Da er det kanskje mer nærliggende å anta at vi vil se sporadiske og mer lokale angrep spredt både rundt omkring i landet og over tid, når og hvor vi minst venter det. Den type angrep vil nemlig være vanskelig, ja nærmest umulig å forhindre og forutse og kan inneholde alt fra angrep på sivile, synagoger, moskeer til dommere, journalister, lokale politikere, regjeringsmedlemmer m.m.
Dersom 6. januar 2021 var et første eksempel på hva som kunne komme, så er det med andre ord god grunn til å tro at tiltalen mot Trump kommer til å bety at vi har mer politisk vold i vente i perioden framover til valget i 2024.
Kronikken ble først publisert på Nordnorskdebatt.no.
