Utenforskap under lupen - over 120 millioner til Nord

Store menneskelige og økonomiske kostnader

Mange barn og unge i Norge opplever utenforskap – i skole, fritid og fellesskap. Utenforskapet får store konsekvenser for det enkelte barn og barnets familie, og koster samfunnet 73 milliarder kroner hvert eneste år, ifølge tall fra Oslo Economics.

Nord med akademisk kraftlag for å motvirke utenforskap

Til tross for gode velferdsordninger, og gode intensjoner fra regjeringen om nullvisjon for utenforskap, er det fortsatt for mange som faller mellom stolene. Nå snur forskere ved Nord universitet perspektivet: Hva skjer når barn og unge selv får bidra til løsninger? Og hva skjer når kunst, spill, forskning og sosial beredskap kobles sammen? I løpet av temaperioden "Oppvekst og utenforskap" (se faktaboks til høyre) setter Nord universitet gjennom ulike kommunikasjonstiltak søkelys på fremragende og banebrytende forskning innen dette feltet.

Her er ti innsikter fra forskningsprosjektene NEON Young Norway Study, PrepChild, ScanSchoolAbsence, INTRACOMP og Dialoguing@arts (D@rts) – alle med base ved Nord. Til sammen har de fått over 120 millioner kroner i støtte fra Norges Forskningsråd og EU.

• 1. Økende grad av tomme pulter i landets grunnskolerKopier lenkeKopiert

  Det finnes ingen nasjonal statistikk over skolefravær i grunnskolen før i 10. klasse, og kommunene mangler verktøy for å håndtere skolefravær. ScanSchoolAbsences (Skolefraværsprosjektet) hovedmål er å forstå hvordan skolefravær oppfattes og håndteres i norske grunnskoler. 

• 2. Ungdommers mestrings-historier blir spillKopier lenkeKopiert

  I NEON Young Norway Study deler ungdom sine mestringshistorier – gjennom tekst, musikk og kunst – som skal bli til digitale støttesystemer og interaktive spill for å hjelpe andre. Dette skal brukes til lav-terskel psykisk helsestøtte for ungdommene selv, men også som viktig kunnskap til foreldre, fagpersoner og andre som møter unge i sin hverdag. 

• 3. Ungdom vil ha psykisk helsestøtte - men ikke mellom kl. 08 og 16Kopier lenkeKopiert

  Ungdom vil ha flere og mer fleksible tilbud. Mange opplever det problematisk at så mange tilbud kun eksisterer mellom 08-16, mens ungdommene er på skolen. Dette kan kanskje være noe av forklaringen på at under 20% av ungdom oppsøker hjelp. De ønsker gjerne hjelp på ettermiddag og kveld, og flere ønsker også tilgang til digital psykisk helsestøtte, viser forskningen fra NEON Young Norway Study. 

• 4. Ungdom bidrar aktivt til forskning for psykisk helseKopier lenkeKopiert

  Selv om NEON Young Norway Study har sitt utgangspunkt i Trøndelag og Nordland, med Snåsa og Åfjord som samarbeidskommuner, er det langt fra kun ungdommer fra disse stedene som deltar i forskningen. Studien har en nasjonal rekrutteringsstrategi, og får verdifull støtte fra Mental Helse Ungdom, som har hovedkontor i Oslo. I tillegg bidrar fagpersoner fra samarbeidskommunene med spesialisering innen psykisk helse til både rekruttering, analyse og formidling av funnene. 

• 5. Nord bygger merkenavn for inkluderingsforskningKopier lenkeKopiert

  Det tverrfaglige forskningssenteret PrepChild skal bli et nasjonalt merkenavn for forskning på utenforskap. Med tverrfaglig samarbeid og internasjonal forankring, er Nord i ferd med å ta en ledende rolle. 

• 6. Sosial beredskap blir en del av Øvelse NordKopier lenkeKopiert

  Nords studenter skal få være med på praktisk læring gjennom tverrfaglige øvelser i sosial beredskap. I Øvelse Nord skal studentene være med for å utforske hvordan kriser rammer spesielt barn og unge– og hvordan beredskap kan inkludere dem.  

• 7. Barn og unge skal selv forske på utenforskapKopier lenkeKopiert

  I PrepChild skal barn og unge delta aktivt i studier av hva som skaper utenforskap og fremmer inkludering og tilhørighet. De skal blant annet få opplæring i forskningsmetode og gjennomføre undersøkelser selv. 

• 8. Kunst kan være nøkkelen til inkluderingKopier lenkeKopiert

  INTRACOMP bruker kunst og kultur som verktøy for å utvikle transkulturell kompetanse – med barn i Bodø som globale medforskere.

• 9. Kroppspress og selvskading henger sammen med samfunnets forventningerKopier lenkeKopiert

  Forskning ved Nord viser hvordan prestasjonskultur, kjønnsnormer og flytende relasjoner påvirker unges psykiske helse. Spiseforstyrrelser og selvskading må forstås i lys av dagens sosiale landskap – ikke bare som individuelle utfordringer.

• 10. Kunstneriske uttrykk gir unge en ny stemmeKopier lenkeKopiert

  Gjennom D@rts-prosjektet får barn og unge utforske gjennom musikk, teater, dans og visuell kunst. Kunstneriske uttrykk gir rom for å bearbeide følelser og dele erfaringer på egne premisser. Prosjektet har som mål å finne ut om utøvende kunstformer kan lære oss å skape dialoger og leve bedre sammen på tvers av ulike kulturer.

Tidlig innsats for barn er avgjørende

Det tverrfaglige forskningssenteret PrepChild skal utvikle kunnskap om sosial beredskap for barn og unge i sårbare livssituasjoner som skal bidra til å forhindre utenforskap. Men hvordan skal vi gjøre det?

Senterleder ved PrepChild og professor ved Nord universitet Catrine Torbjørnsen Halås sier vi må starte tidlig.

Tidlig sosial beredskap handler om å se barn og unge før de faller utenfor – og om å mobilisere bredt for å stå sammen med og rundt dem.

Catrine Torbjørnsen Halås, professor og senterleder ved PrepChild

Torbjørnsen Halås er opptatt av de kollektive løsningene og at vi må løsrive oss fra individuelle tiltak.

– Et sterkt lag rundt barn og unge – der skole, helse, politi og sivilsamfunn samarbeider, er avgjørende for å skape tilhørighet og motvirke utenforskap, sier hun.

Øvelse gjør mester

I følge professoren kommer ikke dette av seg selv. Vi må øve og trene på ulike situasjoner der en sterk og god sosial beredskap er avgjørende. Torbjørnsen Halås med sine kolleger fra PrepChild jobber i disse dager med å utvikle innovative tilnærminger for hvordan vi kan trene på sosial beredskap, som også blir en del av Øvelse Nord april 2026.

– God sosial beredskap krever at vi tør å jobbe på tvers av profesjoner og sektorer. Når lærere, sosialarbeidere og politi øver sammen, bygger vi felles forståelse og styrker evnen til å handle klokt og koordinert, også slik at vi sikrer en god sosial beredskap for og med barn og unge, sier hun.