– Vi trenger mer kunnskap om befolkningsutviklingen i Nord-Norge

Maja Wolland Blomberg

Ung forsker: Maja Wolland Blomberg er i gang med sin ph.d. ved Handelshøgskolen, Nord universitet. Under Arctic Congress Bodø 2024 i mai, var hun både moderator i en paneldebatt, sto på talerstolen i Stormen og satt i et panel. Foto: Lise Fagerbakk

– Vi trenger mer kunnskap om befolkningsutviklingen i Nord-Norge
Hvorfor flytter de unge fra «Norges viktigste strategiske satsningsområde»? Stipendiat Maja Wolland Blomberg ved Nord universitet vil prøve å forstå hvordan politikk, handling og flyttemønstre i Nord henger sammen.

Det handler om lav befolkningsvekst i nordområdene i fremtiden, samtidig som den internasjonale interessen og presset på nordområdene, eller Arktis, øker. Et skille som blir stadig større.

– Beregninger viser at mens Norge på nasjonalt nivå vil øke innbyggertallet med rundt 600.000 mennesker innen 2050, er det tilsvarende tallet for Nord-Norge bare 4.000, sier ph.d.-student Maja Wolland Blomberg ved Handelshøgskolen Nord universitet.

Spørsmålet er hvorfor. Og hvordan tette gapet. Forskningen er så vidt i gang.

– Jeg begynte på min ph.d. sist høst og er så vidt i gang. Jeg håper jeg til slutt kan finne et mønster som politikerne og myndighetene kan bruke i å utforme en politikk som kan bidra til bærekraftig utvikling i regionen, sier hun.

Hun har funnet lite tidligere tilgjengelig forskning om akkurat dette i Norge.

– Vi trenger mer kunnskap om denne utfordringen for å forstå den bedre. Veldig forenklet handler det om at befolkningsveksten (prognosene) går ned, samtidig som den politiske interessen går opp. Det henger jo ikke helt på greip.

Norge og nordområdene er langt fra er alene om ha utfordring med en aldrende befolkning. En del av forskningsprosjektet InnNord, som Blomberg skriver for, skal også se om forskning og erfaring fra andre arktiske land kan være noe vi i Norge kan lære av.

Kvinne på talerstolen på en stor scene, med fire mennesker sittende bak. Foto
Fra folk til folk: Maja Wolland Blomberg på talestolen under Arctic Congress Bodø 2024. Foto: Lise Fagerbakk

Hva vil de med nordområdene?

Det kom fram under forskningskongressen Arctic Congress Bodø 2024. Den samlet nylig rundt 1.500 forskere fra hele verden i Bodø.

Det er nær likelydende befolkningsutfordringer i hele Arktis; fra Alaska, via Grønland til nordområdene i Norge, Sverige og Finland.

– Det betyr mye at det bor folk i nordområdene. De demografiske utfordringene er reelle og vi må ha ærlige diskusjoner om dette, sier statssekretær Maria Varteressian i Utenriksdepartementet (UD).

UD er ett av departementene hvor Blomberg vil søke å intervjue ansatte til sin forskning. Et annet er kommunal- og distriktsdepartementet. Sistnevnte har ifølge Blomberg fått ansvaret for befolknings- og samfunnsutviklingen i nordområdene. Spørsmålet er hvordan de skjøtter dette ansvaret.

– Jeg har tenkt å intervjue ansatte som jobber med nordområdene, for bedre å forstå hvordan de jobber, og hva de prioriterer når det gjelder nordområdene. Er det egentlig en interesse for befolkning? Nord-Norge og nordområdene er med i omtrent alle statlige planer, så hvorfor klarer myndighetene ikke å snu de negative demografiske fremtidsutsiktene, spør hun.

Øyne på Arktis: Arctic Congress Bodø 2024 trakk nær 1.200 forskere, politikere, næringsaktører og studenter fra hele verden. Foto: Lise Fagerbakk

Samtidig er det et økende engasjement for norsk aktivitet i nordområdene, både hos norske og utenlandske myndigheter, og i norsk og internasjonalt næringsliv.

Norge tar i 2024 over ledervervet i Arktisk råd. En av fire prioriterte oppgaver den kommende perioden er «folk». Den norske regjeringen sier følgende om ledervervet:

«Unge og urfolk i Arktis er en prioritet i vår ledertid av Arktisk råd».

Leter etter gode historier

Blomberg har notert seg at det kommer stadig flere dokumenter og planer fra norske myndigheter som tar for seg nordområdene.

– Siden midten av 2000-tallet har nordområdene blitt erklært som «Norges viktigste strategiske område» av ulike regjerninger. Det har kommet flere nasjonale dokumenter, blant annet tre Stortingsmeldinger som på folkemunne kalles Nordområde-meldingene. Nordområdene er et svært viktig geopolitisk område. Begrepet «nordområdene» er tradisjonelt forbundet med sikkerhetspolitikk, internasjonale relasjoner og ressurser i området i og rundt Nord-Norge og vårt forhold til Russland. Derfor er det så interessant at samfunnsutvikling og befolkning nå får en større plass, sier Blomberg.

Hun ser for seg å finne to caser til sin forskning. Disse skal være kommuner eller tettsteder i nord som har lyktes i å enten holde på, eller bli flere folk.

– Det blir spennende å se om vi finner variabler som kan forklare trender i flyttemønsteret når vi begynner å lete i statistikken, sier hun.

«Braindrain»: Rune Rydén er en av grunnleggerne av UArctic. Fraflyttingen fra nordområdene har pågått i flere tiår. Men til forskjell fra den gang da, øker nå den geopolitiske spenningen i nord. Foto: Lise Fagerbakk

Mange felles utfordringer

Norge er ikke alene om å oppleve fraflytting fra nordområdene. De samme utfordringene finnes i Finland, Sverige og Nord-Amerika. Sistnevnte mye på grunn av klimaendringer med erosjon av land, flom, stigende temperatur og tining av permafrosten.

– Klimaendringene er et vendepunkt. Flere innbyggere i Alaska og Canada vurderer å flytte, men flytting anses å være en siste utvei. De forsøker først å tilpasse seg klimaendringene, sier Nicole Bonnett ved Universitet i Alberta, Canada.

I likhet med Blomberg, forsker også hun på forskjellen mellom myndighetsplaner og det faktiske livet.

Fraflytting er ikke et nytt tema. Det har bekymret innbyggere og myndigheter i flere tiår.

– Utover 1980- og 90-tallet flyttet folk sørover – og ble der. Det var en braindrain, eller hjerneflukt, som vi ønsket å stoppe. De arktiske landene ble enige om at vi trenger en utdannet befolkning for å søke å stanse fraflyttingen. Det gjorde at vi i 1997 etablerte University of the Arctic (UArctic), og etter hvert også utvekslingsprogrammet «North2North», forteller Rune Rydén, en av grunnleggerne av UArctic.

Bodo 2024

Arctic Congress inngår i programmet til Bodø 2024.

Bodø er Europeisk kulturhovedstad i 2024, og skal levere et storslått kulturprogram gjennom hele året.