Panel: Ordstyrer Stein Sneve, Avisa Nordland t.v. Videre: politiker Emilie Enger Mehl, tidligere etterretningssjef Ola Kaldager, statsforvalter Tom Cato Karlsen, visepolitimester Arne Hammer og forsker Beate Steinveg om alt fra beredskap til kritisk infrastruktur. Alle foto: Lise Fagerbakk
Øvelse Nord 2025 er i gang. Med det har alvoret lagt seg!
Det er nok slik at folk flest vet ganske mye. Vi er bedt om å forberede oss med beredskapslagre, og vi er bedt om å være årvåkne. Men realiteten er at det skjer utrolig mye mer enn det vi faktisk vet. Ting bare få personer vet.
Betyr dette at vi er i krig? Ikke slik vi tradisjonelt tenker krig, men krig likevel? Er det smart å ikke fortelle mer av det som faktisk skjer, hver eneste dag, til innbyggerne?
Dette dilemmaet kom til diskusjon da samarbeidspartnere og gjester møttes for å markere 30 år med Øvelse Nord. Tema «Hva skal vi konsentrere vår beredskap om i framtiden?».
– Festen er over
Tidligere etterretningssjef Ola Kaldager, sier dagens barn opplever en annen oppvekst enn tidligere.
– Festen er over. Jeg ser ikke for meg noen storskala krig i Norge, men når skal vi reagere på ting som skjer? Rare hendelser skjer i stor skala i alle de tre nordligste fylkene. Når er det krig, spør han og viser til at våre naboland kaller dagens hendelser, krig.
– Det er ikke bare vi som blir testet i forhold til hvordan myndighetene og samfunnet reagerer på ting som skjer. Det skjer i Sverige, Finland, Danmark og Tyskland, sier han.
Tidligere justisminister Emilie Enger Mehl mener Kaldager er inne på noe.
– Vi er ikke i krig, slik folk tenker på krig. Men hybrid krig har vi vært i lenge, sier hun.
Mens Sverige og Danmark ber innbyggerne forberede seg på en ny verdenskrig, er tonen i Norge at vi må bygge opp en egenberedskap.
Det gjelder fortsatt.
Egenberedskap – og at vi samtidig er årvåkne for all unormal adferd.
– En gradvis erodering
Det er ikke bare enkelt i et fylke med mange små kommuner.
Statsforvalter Tom Cato Karlsen ser med stor uro på de mange små kommunene i fylket.
– Jeg er kjempebekymret for om alle våre kommuner har kapasitet til å håndtere hva enn som kan skje, uansett om det er vær eller sabotasje. Vi har kritisk infrastruktur, mangel på helsepersonell og politi – og vi har helt tiden trusler, sier han, og viser til to rimelig ferske eksempler:
- Togulykken i Hemnes. Rana kommune måtte hjelpe til.
- Raset på E10 ved Henningsvær-krysset i Vågan. Vestvågøy kommune måtte hjelpe til.
Samtidig får ikke befolkningen vite alt for mye om ting som skjer.
– Jeg holder fast ved at befolkningen fortsatt er vel naive. Det er bedre, men verden er veldig annerledes i dag enn for få år siden. Jeg skulle ønske at myndighetene var mer åpne om ting som skjer. Det ville gjort folk mer bevisste, sier statsforvalteren.
En av de største truslene har kommet de siste 100 dagene, med det som er en utrolig rask forvitring av demokratiske idealer.
Førsteamanuensis Beate Steinveg, Nord universitet
Også visepolitimester Arne Hammer ved Nordland politidistrikt, ser en helt klar utfordring.
– Det er utrolig vanskelig å rekruttere politifolk til alle distriktene, sier han.
Samtidig er det ikke slik at personer som ønsker å drive terror, teste norsk reaksjonsevne og kapasitet, eller sabotere, tar hensyn til hvilke ressurser politiet har. De slår til der de ønsker. Det er også veldig vanlig at «turister» tester politiets ressurser.
Derfor er politiet avhengig av tips fra publikum. Igjen, vi må være årvåkne og heller ringe en gang for mye, enn en gang for lite.
