Nord universitet, Fakultet for sykepleie og helsevitenskap (FSH) er for tiden på en inspirasjonsturne i Nordland og Trøndelag. Stoppesteder er alle Nord sine studiesteder som tilbyr sykepleieutdanning. Tema for turneen er hvordan man kan rekruttere flere sykepleierstudenter og beholde sykepleierne i yrket.
Inspirasjonskonferansen inviterer kommuner, sykehus, Statsforvalter og fagorganisasjoner fra regionen til å diskutere rekruttering av flere sykepleierstudenter og beholde de som allerede er i jobb. Nylig ble ledere i helsetjenesten på Helgeland invitert til samling på Campus Helgeland i Mo i Rana.
– Vi må ta vare på de sykepleierne vi allerede har ute i jobb. Vi må bruke dem fornuftig og smart, og gjøre en ny vurdering av hvilken funksjon sykepleieren skal ha i helsevesenet. Det sier en tydelig Monica Westvik Musum, som er fagkonsulent for helse og omsorg i Rana kommune.
Inviterer til samhandling i regionen
Prosjektleder ved Sykepleier i Nord, Isabell Kibsgaard beskriver inspirasjonskonferansen som et tiltak hun er godt fornøyd med.
– Gjennom å erkjenne hva vi sliter med må vi sammen jobbe for å finne løsninger på vår felles utfordring. Vi må rett og slett snakke sammen, sier Isabell Kibsgaard.
Paneldebatten er ledet av professor Kari Ingstad, prodekan for forskning ved FSH. Debatten tar for seg tematikken rundt dalende yrkesaktive sykepleiere. Historier om misfornøyde sykepleiere publiseres i tabloidene i et voldsomt tempo. Samtidig blør sykehus og kommuner etter kompetent arbeidserfaring i et yrke hvor arbeidsforholdene er så uutholdelig at mange velger å forlate.
Hvordan påvirker dette arbeidsgiverne i helsevesenet og ikke minst høyskole- og universitetssektoren? Hvordan kan man rekruttere sykepleiere og sykepleierstudenter og hvilke tiltak er nødvendig for å gjøre sykepleieryrket til en arbeidsplass for fremtiden?
En gang sykepleier, alltid sykepleier?
– Utfordringen er at en av tre må velge helsefaglig utdanning i fremtida hvis vi skal drive helsetjeneste i Norge slik vi gjør i dag. Det sier selv at det ikke er mulig. Endringer i helsevesenet er nødt til å skje, stadfester Marit Wisthus. Hun er anestesisykepleier og hovedtillitsvalgt i Norsk sykepleierforbund (NSF) ved Helgelandssykehuset sin avdeling i Rana.
NSF er Norges fjerde største fagforening med over 120 000 medlemmer. Wisthus retter et kritisk blikk mot oppgavefordelingen til sykepleieren hvor faget med tiden har blitt utvannet av andre oppgaver. Sykepleiere som får større avstand til yrket i arbeidshverdagen, vil slutte.
– I dag ser vi for eksempel at helsefagarbeideren har en viktig rolle i somatisk helsetjeneste. Vi må tørre å heve blikket og se hvilken arbeidskraft vi faktisk har i helsevesenet, poengterer Wisthus.
Endring av omdømme
Anna Haustreis er intensivsykepleier ved Helgelandssykehusets avdeling i Mo i Rana og tidligere sykepleierstudent ved Nord universitet. Hun er lei av å høre negative tirader om eget yrke og etterspør de gode historiene. For gode historier finnes det flust av.
– Det finnes mange der ute som elsker jobben sin og som finner den utrolig meningsfull. Det er disse historiene som bør fortelles nå.
– Her må vi snu oss og tenke på hva vi egentlig holder på med, sier Haustreis bastant.
Hun mener at yrket har fått lide kraftig av den negative stormen, og for fremtidige studenter slås alle varsellamper på: Ikke bli sykepleier!
Slakter negativ pauseprat på vaktrommet
Jordy Lokhorst er student på siste år av bachelor i sykepleie ved Campus Helgeland. Gjennom utdanningsløpet så langt har han vært gjennom fem praksisperioder og møtt den virkelige sykepleieren ute i felten. Han er mildt sagt sjokkert over noen av holdningene han møter.
– På pauserommet har jeg ofte fått høre utsagn som «jeg skulle aldri blitt sykepleier», «hvis jeg hadde utdannet meg på nytt hadde jeg ikke blitt sykepleier», og «jeg anbefaler deg ikke å bli sykepleier», forteller Lokhorst.
Videre krever han en opprydding i hvordan helsevesenet snakker om yrket sitt og ikke minst hva de viser frem til studentene.
– Jeg har ikke løsningen på hvordan vi skal redde sykepleierkrisen, men et virkningsfullt tiltak er å løfte frem alt som sykepleieren faktisk er god på, sier Lokhorst og legger til;
– Ryktebørsen står utrolig sterkt!
Konkurranse mellom institusjonene
Dekan ved FSH, Gøril Ursin erkjenner at det er skuffende og trist at søkertallene på sykepleierutdanning har gått gradvis ned de siste årene. Statistikk fra NAVs bedriftsundersøkelse viser at Norge i dag mangler 6 000 sykepleiere. I 2035 vil tallet ha vokst til 29 000.
Et stort problem for utdanningsinstitusjonene nasjonalt er dermed at færre søker bachelor i sykepleie, men desto hardere blir konkurransen mellom institusjonene.
– Nord universitet er avhengig av et godt rykte for å konkurrere med andre som tilbyr sykepleierutdanning, sier Ursin.
– Vi må kanskje tørre gjøre enda mer ved å ha en tydeligere profil i vår bachelor, som gjør at søkerne vet at de får noe unikt ved å studere ved Nord universitet. For eksempel ved å implementere teknologi som en rød tråd gjennom bacheloren.
Ivareta sykepleierne i yrket
Den røde tråden gjennom paneldebatten er at det nødvendigvis ikke er mangelen på sykepleiere som er problemet, men snarere å ta vare på dem som allerede er i yrket ved å endre oppgavefordelingen.
– Sykepleieren må tilbake til faget. Vi må hente inn den kompetansen vi har skjøvet bort og vi må gjøre det nå, sier Monica Westvik Musum i Rana kommune.
Hun viser til kommunehelsetjenesten hvor sykepleierstillinger blir mindre interessante fordi faget er vannet ut.
– I hjemmetjenesten i dag har sykepleieren bi-oppgaver som matlaging, skifting av sikringer og snømåking. Det henger jo ikke på greip, forteller en fortvilet Musum.
– Vi i kommunene må kartlegge hvilket behov som trengs for å få utført arbeidsoppgavene, og deretter hvilken kompetanse vi trenger for å få jobben gjort. Slik vil kommunene bli attraktive arbeidsplasser for sykepleierne, sier hun.
Stor vekt på onboarding ved Helgelandssykehuset
Remi Andreas Nilsskog og Monika Strand fra HR-avdelingen ved Helgelandssykehuset forteller om hvilke tiltak de har iverksatt for å beholde sykepleierne i yrket.
– Det våre ansatte sier om arbeidsplassen er det som betyr noe, og er det som skaper troverdighet, sier Monika Strand.
Helgelandssykehuset har valgt å legge tungt fokus på «employeer brand», som er en merkevarebygging av å være ansatt ved sykehuset.
– Hvis vi skal beholde en nyansatt må det være samsvar mellom de forventningene man har ved oppstart og den faktiske opplevelsen av jobben, forteller Strand og legger til;
– Et godt «employeer brand» starter på innsiden av organisasjonen gjennom å skape en god arbeidsplass.
Nilsskog forklarer at det ikke nytter å bruke god markedsføring dersom arbeidsmiljøet på arbeidsplassen er dårlig.
– Man må jobbe hardt i begge ender for å innfri forventningene vi markedsfører ut i samfunnet, sier Nilsskog.
Helgelandssykehuset har derfor innført en såkalt veileder. Dette er et verktøy som ledere benytter for å gjøre gode rekrutterings- og onboarding-prosesser. Helgelandssykehuset legger også store ressurser i pre-onboarding; ansatte som har andre arbeidsgivere eller er studenter, men er potensielle ansatte for sykehuset.
– Tre ganger i året avholder vi en velkomstdag for absolutt alle nyansatte. Det er en dag hvor man møtes på tvers av fagfelt. Alle treffes for å bli kjent med hverandre, med Helgelandssykehuset og våre velferdstilbud og hvordan vi har det gøy sammen, forteller en smilende Nilsskog.
