Tittel på avhandlingen:
Språkpolitikkens metaforer - en metaforteoretisk komparativ analyse av norsk, samisk, og nyere minoritetsspråk i den nasjonale språkpolitikken 2008-2020
Tittel på prøveforelesningen:
Hvordan kan metaforer og narrativer om norsk, samisk og minoritetsspråk påvirke – og bli påvirket av – makt og sosiale strukturer i samfunnet?
Tid for prøveforelesning: 10:15 – 12:15
Tid for disputas: 12:15 – 15:30
Sted: A13 Elias Blix
Disputasleder: Professor Trude Gjernes
Bedømmelseskommisjon:
- Professor Catharina Nyström Höög, Stockholms universitet
- Forsker II Tore Witsø Rafoss, KIFO
- Professor Lisbeth Morlandstø, Nord universitet
Veileder:
- Hovedveileder: Professor Kjetil Jakobsen, Nord universitet
Prøveforelesning og disputasen er åpen for alle interesserte tilhørere. Avhandlingen blir tilgjengelig for gjennomsyn ved å kontakte Anneli M. Watterud, e-post: anneli.m.watterud@nord.no.
Om avhandlingen:
Denne studien undersøker hvordan språkets sosiale betydning formidles gjennom metaforer i den nasjonale språkpolitikken for norsk, samisk og nyere minoritetsspråk,
og hvilket narrativ disse metaforene plasseres inn i. Målet er å granske metaforenes mulige ideologiske karakter, og politiske implikasjoner av det for ulike språkbrukere.
Tekstene som er analysert er tre stortingsmeldinger, fra perioden 2008-2020, som utformer nyere norsk språkpolitikk.
Norge er i en posisjon hvor man som stat skal ivareta og forvalte ulike språk med forskjellige utgangspunkt. Språkhistorien vår viser hvordan norsk med bokmål og
nynorsk, samisk og nyere minoritetsspråk har og har hat svært ulike vilkår allerede fra framveksten av nasjonalromantikken utover 1800-tallet.
En sentral motivasjon for studien å undersøke om det er like metaforer i beskrivelsen av norsk, samisk og nyere minoritetsspråk i den nasjonale språkpolitikken, eller om det anvendes forskjellige metaforer. Studien tar utgangspunkt i et syn på metaforer hvor de ikke bare utgjør språklige forskjønnelser, men noe fundamentalt i språket som er med på å strukturere vår tenkning og dermed også hvordan vi handler.
Et essensielt funn i studien ut fra den empiriske analysen er at det er ulik metaforbruk for norsk, samisk og nyere minoritetsspråk. Totalt i materialet ble følgende
underliggende metaforer identifisert: SPRÅKET ER EN LEVENDE ORGANISME, KONKURRANSEAKTØR, VERDI, HJELPEMIDDEL, HINDER, og ANLEGG SOM MÅ AKTIVERES.1 Disse underliggende metaforene ble anvendt i ulik grad og på ulike måter for norsk, samisk og nyere minoritetsspråk. Konklusjonene av analysen trekker i retning av at metaforene gir kraft til allerede eksisterende forskjeller i samfunnet.