Eldar Taraldsen
Mitt pedagogiske fokus og engasjement kan i vid forstand beskrives innenfor den pedagogiske filosofi. Jeg er ustanselig på utkikk etter det som kan gi skjønnhet for menneskene i skolen, og har et spesielt blikk for de som ydmykes på ulike måter i skolekulturen. Jeg leser mye av tenkere innenfor eksistensfilosofi, nærhetsetikk og filosofisk estetikk. De som har gitt meg mest næring de siste årene er Friedrich Schiller, Georg Wilhelm Friedrich Hegel, Benedetto Croce, Gabriel Marcel, Martin Heidegger, Hans-Georg Gadamer, Martin Buber, Emmanuel Levinas, Albert Camus, Jens Bjørneboe, Hans Skjervheim, Carl Vilhelm Boye Holst, Paulo Freire, Max van Manen, Gert Biesta, Kjetil Steinsholt, Finn Thorbjørn Hansen og ikke minst min venn og kollega Endre Kanestrøm. Norsk skole har et fantastisk lærerkorps. Samtidig rammes skolen av den rådende tidsånd der mennesket som eksistensiell verdi står på spill. Nyliberalismens optimaliserings- og effektiviseringsfokus transformerer menneskene i skolekulturen til brikker i samfunnets økonomiske spill €“ et spill der verdien av et menneskeliv måles ut fra produksjonspotensial. Dette utfordrer mange verdier norsk skole tradisjonelt har hegnet om - verdier som vi fortsatt er forpliktet på gjennom Opplæringslovens § 1-1. Jeg arbeider ustanselig for at de eksistensfilosofiske verdier skal få større plass i den norske skolekulturen. Slik Rene Descartes påpekte er mennesket ikke bare materie, men «ånd og materie».