This page is not available in English

Eldre sliter med digitale helsetjenester - går ut over deres verdighet

pc
Eldre sliter med digitale helsetjenester - går ut over deres verdighet
Eldre opplever at bruk av nye digitale systemer i helsevesenet fører til at de blir mer avhengige av hjelp.

This article is more than one year old.

Det viser en ny studie av professor Lisbeth Uhrenfeldt, stipendiat og førsteforfatter Moonica Raja, førsteamanuensis Ingjerd Gåre Kymre ved Nord universitet, samt professor Kathleen Galvin, University of Brighthon.

- Det viktigste nøkkelfunnet er at eldre har en følelse av hjelpeløshet og av fiasko når de skal bruke nye digitale helsesystemer. Behovet for å be om hjelp kan få eldre voksne til å føle seg mer sårbare og til og med ydmyket, sier Uhrenfeldt. 
Bevaring av menneskeverdet er etisk viktig for eldre borgere, og det vises ofte til verdighet som en kjerneverdi som ligger til grunn for medisinsk praksis, beskriver studien. 
Studien sier videre at det som skulle gi de eldre økt sikkerhet fører til usikkerhet om personvern. Eldre brukere av digitale helsetjenester sier også at de taper den tryggheten som ligger i det å ha en relasjon med helsepersonell.

De savner å kunne snakke direkte med noen om helsa. Digitale helsetjenester uten kontakt med helsepersonell gir de en følelse av å ikke bli behandlet som enkeltpersoner. 
- Eldre sier de føler at de blir kasta inn i situasjoner der de må tilegne seg ny kompetanse raskt, noe de ofte sliter med å få til, sier Uhrenfeldt. 
Studien er gjort blant tretten eldre bruker av digitale helsetjenester mellom 75 og 89 år i Norge, ni kvinner og fire menn som bor i privat hus eller leilighet. De tjenester de benytter er: 
- Elektroniske konsultasjoner med helsepersonell- Bruk av elektronisk helseportal - Bruk av elektronisk resept- Bestilling av legetimer- Meldinger fra helsepersonell

​Blir avhengige av hjelp

Av studien går det fram at: 
De eldre blir avhengige av hjelp fordi de opplever hindringer ved bruk av digital teknologi. De blir sårbare og det går på bekostning av deres verdighet og de blir mindre selvstendige, sier de.

De hindringene de beskriver oppstår ved raske endringer av programvaren, teknologi som ikke fungerer og manglende tilgang til systemet. De har problemer med å bestille legetime, sjekke testresultater eller å bruke videokonferanser med helsepersonell. 

«Vi har vært i stand til å gjøre det vi burde være i stand til, og så plutselig er vi analfabeter om det»

Sitat fra studien. 

Deltakerne har erfart at de blir passive og trenger hjelp når de forventes å ta i bruk nye digitale systemer. De beskriver en plutselig endring fra uavhengighet til å bli avhengig av andre mennesker i den digitale verden. Det påvirker deres følelser negativt, går det fram av studien. 

​Kastet inn i en ukjent digital verden

Deltakerne i studien sier at det teknologiske språket og de ulike ikonene som brukes i digitale løsninger er merkelige og fremmede.

Et ord som har en kjent betydning i hverdagen, kan ha en helt annen betydning teknologisk. Å forstå dette kommer ikke naturlig, går det fram av studien. De uttrykker også at krav om at de skal bruke  teknologien er en krevende og forhastet prosess.  
- Personene i vår studie sier at deres følelse av verdighet påvirkes negativt fordi det forventes at de skal ha ferdigheter som de ikke har. Folk er forskjellige og trenger individuelle tilnærminger, sier  Uhrenfeldt.  Deltakerne i studien etterlyser tett oppfølging for å lære seg å bruke teknologien. 

Teknologi kan gi en følelse av sikkerhet

Det er positive sider ved teknologien også.- Hvis personen vet hvordan man bruker e-helsesystemer eller et digitalt hjelpemiddel, blir det sett på som nyttig. For eksempel ble en trygghetsalarm ansett som enkel å bruke og gir en følelse av sikkerhet, sier Uhrenfeldt.
 Å ha mulighet til å kontakte helsetjenesten dersom noe skjer, og at det følges opp, gjør at folk føler seg trygge. Det kan bidra til å forsterke følelsen av verdighet.  De fleste deltakerne hadde opplevd at noen av deres nærmeste følte seg trygge når de visste at de brukte trygghetsalarmen, går det fram av studien. 

Forsker på eldre og digitale helsetjenester: Professor Lisbeth Uhrenfeldt. Foto: Kjeld Thomson

Hva kan denne studien brukes til? 

- Den belyser utfordringer som helsepersonell og beslutningstakere bør erkjenne for fremtidige innovasjoner. For å forbedre fremtidig systemutvikling og dermed inkludering av elder befolkning i den digitale konteksten på en verdig måte, sier Uhrenfeldt.
Hun mener med bakgrunn i studien at digital teknologi ikke bør erstatte tradisjonelle helsetjenester helt, men heller utfylle og støtte opp om tjenestene. Hun mener også design og introduksjon må være tilgjengelig på en måte og i et språk som den eldre generasjon forstår og føler de kan mestre. 
- Eldre personer må også ha tid og få ta det i passende tempo slik at de får prøvd systemet ut. Det er ingen grunn til å stoppe den digitale utviklingen på velferdsområdet, men derimot sikre at den presenteres med en formidlingsplan, sier Uhrenfeldt.

Artikkelen er en del av stipendiat Moonika Rajas Ph.d.-prosjekt «Digitale krav og behov i Norge angående eldre mennesker og deres verdighet». Prosjektet forventes avsluttet januar 2023.

Contact person