Sprer håp for truede urfolksspråk

​​Colleen Charles har vokst opp i Saskatchewan i Canada. Hun er stolt representant for urfolket cree, og jobber i dag som instruktør for urfolksstudier ved Northlands College i hjemlandet. Nylig gjestet hun Nord universitet i Levanger, hvor hun ga de sørsamiske studentene en innføring i kolonialismen.

– Ja, det fins håp. Urfolket jeg stammer fra, Woodland Cree, har selv opplevd at språket var svært truet og nærmest forsvant som en følge av internatskolene. Min mor ønsket ikke å lære oss barna å snakke cree, for å skåne oss for den fysiske og psykiske avstraffelsen hun selv opplevde som skoleelev. Til tross for det klarte likevel noen å lære seg språket, og vi opplever nå at det er mulig å gjenvinne både det og andre gamle tradisjoner i vår kultur. Så ja, det er håp, sier hun.

Nettverk av universiteter i Arktis

Hun er lavmælt, men oser samtidig av stoisk ro og trygghet i møtet med studentene. I undervisningen om kolonialismen tar hun dessuten en helt spesiell metodikk i bruk, som hun kaller «Artwork».

– Da skal studentene male samtidig som de blir forelest for, og de skal benytte seg både av symboler og sterke farger. Jeg opplever at dette bidrar til å forbedre deres evne til å tenke kritisk, fordi metoden er interaktiv og mer «hands on», sier Colleen Charles.

Nord universitet og Northlands College er blant de aktive partnere i University of the Arctic (Uarctic), som er et samarbeid som omfatter nesten alle universiteter nord for polarsirkelen sammen. Over 200 institusjoner inngår i samarbeidet, og gjesteforelesningen med Colleen Charles kom i stand gjennom utvekslingsprogrammet kalt north2north​.

– Dette er et viktig samarbeid for oss. Vi har studenter og fagansatte som har benyttet seg av dette utviklingsprogrammet, og Colleen har jobbet hardt for å få anledning til å komme hit for å bidra overfor våre studenter med sin kunnskap om urbefolkning, sier rektor Hanne Solheim Hansen.

Nord universitet har nasjonalt ansvar for forskning og utdanning innen sør- og lulesamisk språk og kultur, som begge står på UNESCOs minoritetsspråkliste over alvorlig truede språk. 

–​ ​Til grunn for universitetets samfunnsoppdrag ligger også urfolksperspektivet, forteller Asbjørn Kolberg, dosent emeritus og tidligere studieprogramansvarlig for sørsamisk ved Nord universitet.

Utvikler studietilbudene og styrker fagmiljøet 

– Vi skal utdanne nok sør- og lulesamiske barnehage- og grunnskolelærere. For at språkene skal overleve, er det avgjørende at samiske barn allerede i barnehagen møter voksne som kan deres eget språk. Det er dessverre langt fra situasjonen i dag. 

– Jeg er derfor glad for at det nå arbeides for å utvikle de lule- og sørsamiske studietilbudene ved Nord universitet med nye studieprogram på bachelor- og masternivå. Fra høsten 2022 fikk vi dessuten styrket fagmiljøet med flere stillinger, nettopp for å kunne utvikle nye studieprogram i begge språk, sier Kolberg.

Helen Blind Brandsfjell er koordinator for studiet sørsamisk 3 ved Nord universitet. Hun håper de skal kunne tilby studentene enda flere gjesteforelesninger fremover.

– Urfolks-fellesskapet er så viktig. Det å få høre de sterke historiene fra noen som kjenner dem og har dem med seg fra barnsben av, er så mye sterkere enn å lese om det i en bok. Her får studentene anledning til å spørre og diskutere, sier hun fornøyd.

Inspirert av estetisk prosess

En av studentene som fikk stort utbytte av gjesteforelesningen er Sophie Lutz fra Levanger. 27-åringen er fjerdeårs student ved den sørsamiske grunnskolelærerutdanningen, og har i tillegg kunstutdanning fra tidligere. 

– Det å fortelle en historie gjennom en estetisk prosess er noe jeg kommer til å prøve ut også med mine egne elever. Selv om temaet kolonialisme er trist, har jeg fått veldig mye ut av dette, sier hun mens hun stolt viser fram sitt fargerike maleri.

Hovedbildet: – Det er veldig interessant å få møte samiske studenter her, og jeg ønsker å lære mer om deres kultur. Jeg foreleser selv i urfolks-studier hjemme i Canada, med mål om å få mine studenter til å få mer kunnskap om hvem de er og hvor de kommer fra, sier Colleen Charles. Foto: Bjørnar Leknes.