Karin Josefsson brenner for å utvikle en lederskapsmodell for sykepleiere, og på veien mot målet har hun gjort seg bemerket internasjonalt.
Forskningsartikkelen “'My registered nurse': Older people's experiences of registered nurses' leadership close to them in community home care in Sweden”, var i 2022 en av de mest siterte av alle artikler publisert i “International Journal of Older People Nursing”.
Det vil si at andre forskere har referert til Josefssons forskning mange ganger.
– Det gjør at forskningen får stor spredning og at den vil nå store deler av fagfeltet verden over, sier Josefsson.
I arbeidet med artikkelen har de eldre som mottar hjemmesykepleie blitt intervjuet, om hvordan de opplever sykepleierne som leder nær dem.
Det kan være årsaken til den store interessen for forskningsartikkelen.
Både det å se sykepleiere som ledere nær de eldre og det å spørre de eldre direkte om ledelse er unikt, forklarer Karin Josefsson, professor ved Fakultet for sykepleie og helsevitenskap på Nord universitet.
Ble frarådet metoden
– Forskning viser at mange sykepleiere heller ikke ser på seg selv som ledere, og det er et problem, mener Josefsson.
Det er blant annet derfor hun jobber med å utvikle en lederskapsmodell som tar sikte på å gi sykepleiere et verktøy for å være kompetente og bevisste ledere.
Den toppsiterte forskningsartikkelen til Josefsson er skrevet som et ledd i dette arbeidet, men det var aldri en selvfølge at den skulle bli skrevet.
– Jeg ble advart av kolleger som sa at man ikke kunne intervjue de eldre i hjemmesykepleien om ledelse, men det gjorde jeg og det var slik jeg kom opp med tittelen på artikkelen. Det var en av de eldre som snakket om “min sykepleier”, og det er det som siteres, forklarer Josefsson.
Skaper nysgjerrighet
Hun tror tittelen er en interessevekker for mange på feltet, fordi ordene “min sykepleier” kan være et uventet resultat og derfor skaper nysgjerrighet.
– For meg viser sitatet betydningen av en sykepleiers ledelse nær pasienten, sier Josefsson.
Hun mener hennes forskning er del av et pågående paradigmeskifte, hvor de eldre tas på større alvor.
– Vi leser i aviser og hører på radio og TV at de eldre ikke vet hvem som kommer inn i deres hjem, at det springer personale ut og inn. Men de eldre og pårørende som er med i mine studier vet veldig godt hvem som er hos dem og hva som skjer, sier Josefsson.
Hun tar ikke æren for å ha startet paradigmeskiftet, men hun mener vi nå må tenke oss om og forme nye tanker for framtiden med flere eldre mennesker.
– Jeg tror dette blir mer og mer aktuelt. Bare fordi man har levd et antall år, så kan man ikke avskrives av den grunn.
Mulig diskriminering
Hun synes det er utrolig rart at ingen har gjort det hun har gjort før.
– Det er veldig bekvemmelig å gjøre det som alle andre gjør, og man har ikke hatt tradisjon for å spørre eldre om ledelse nær dem i hjemmesykepleien i forskningssammenheng, sier Josefsson.
En annen årsak til at de eldre ikke spørres, kan være at de rett og slett diskrimineres, enten ubevisst eller bevisst, mener forskeren.
– Jeg mistenker at grunnen til at man ikke har spurt de eldre om ledelse nær dem i hjemmesykepleien også kan handle om aldersdiskriminering, at man ikke tror de er i stand til å svare.
God vurdering
For Josefsson er den hyppige siteringen av hennes forskning en bekreftelse på at hun er inne på et interessant spor.
– Det føles som at jeg har truffet rett med fokus på innhenting av ny kunnskap. Forskning skal i beste fall bidra med ny kunnskap, og det har jeg gjort her, sier hun.
I starten mente andre at det ville være vanskelig eller ikke mulig å intervjue de eldre, men resultatet av å gjøre det viser at det hadde noe for seg. Det tar forskeren med seg videre i arbeidet.
– Jeg vet at jeg hadde rett i min vurdering, og at vi er midt i et paradigmeskifte der de som er 65 år og eldre og som har behov for hjemmesykepleie skal sees som kompetente og fullt kapable til å svare på spørsmål om avanserte ting, som ledelse.
Utvider forskningsprosjekt
Hjemme i Sverige har hun i forbindelse med det samme forskningsprosjektet skapt et nettverk av forskende sykepleiere som forsker på nettopp lederskap for sykepleiere.
Nå utvider hun prosjektet med utlysning av stipendiat-stilling i Bodø.
– Nå går vi fra å spørre ulike aktører om sykepleiere som leder nær de eldre, til å gå ut i hjemmesykepleien og observere hvordan de leder, sier Josefsson.
Også to andre kolleger har satt i gang lignende prosjekt. Ett prosjekt i Bodø studerer sykepleierstudenters syn på, og deres forbedringsforslag for utdannelsen om sykepleierens pasientnære ledelse.
– Jeg ser på det som et bevis for at vi gjennom vår erfaring og forskningsproduksjon, har identifisert et kunnskapshull, sier Josefsson.
Som professor får hun mulighet til å forske halvparten av tiden, og i tillegg styre og designe forskningsprosjekter. Det er hun takknemlig for.
– Jeg får drive med utdanning, men størst fokus på forskning og det er fantastisk som professor, å få så fine muligheter.
Drives av å forbedre
Josefsson begynte i sin jobb ved Nord universitet i 2022 og her trives hun godt.
– Det har vært perfekt for meg. Jeg liker ikke toppstyring, og kan utvikle meg og blomstre om jeg får rommet til det. Det får jeg her. Begynner man å detaljstyre for mye, så slukkes motivasjonen og arbeidsgleden.
– Hva er det som motiverer deg i jobben som forsker?
– Jeg vil forbedre eldreomsorgen for de eldre, det er det som driver meg. Som menneske kjenner jeg at det er meningsfullt å bidra til samfunnet, det betyr mye for meg. Jeg gjør ikke dette for å kalles professor eller forsker, titler betyr ikke noe. Jeg har kommet hit fordi jeg er nysgjerrig og har en iver etter å gjøre dette.
Hun er veldig stolt over yrket sitt, og setter personlig prestisje i å gjøre en så god jobb som mulig.
– Jeg vil gjøre ting som gjør at jeg kan beholde min yrkesstolthet, det er holdningen i mitt arbeid som forsker også.
