– Det er en bok skrevet for forretningsutviklere, HR-fagfolk, HRM og til dels IT-team. Det hjelper dem å velge de riktige strategiene og metodene for å implementere transformasjonen til en lærende organisasjon i det digitale økosystemet.
Det sier førsteamanuensis Adam Palmquist, som har skrevet boka sammen med Izabella Jedel.
Boken tar for seg livslang læring i voksen alder på tre nivåer: organisasjonsnivå (makro), gruppenivå (meso) og individnivå (mikro). Hvordan livslang læring kan gjennomføres på en praktisk og bærekraftig måte.
Dramatiske endringer
Palmquist jobber som universitetslektor ved Spill og opplevelsesteknologi-studiet på Nord universitet, og hans forskning fokuserer på livslang læring, spillifisering av læringssituasjoner og implementering av læringsteknologier i organisasjoner.
Industri 5.0 og den økende digitaliseringen av arbeidsplasser og oppgaver, fremfor alt teknologier som A.I. og automatisering – er beregnet av World Economic Forum og Verdensbanken å gjøre mer enn 20 prosent av dagens jobber overflødige innen ti år. Opptil 1/3 av arbeidsstyrken i industrialiserte land kan trenge å finne en ny stilling i en ny sektor rundt 2030.
Det betyr ifølge Palmquist at vi alle må bli vant til å lære hele livet.
– Det er slutt på den tiden da du tok en utdannelse og fikk deg en jobb, og stod i den til pensjon. Framover må vi regne med å stadig lære oss nye ting og endre arbeidsoppgaver oftere, sier han.
Lite tid til læring
Men det er mange barrierer for å lykkes med å lære i voksen alder. En åpenbar utfordring er at voksne ofte ikke har nok tid, de er allerede i jobber med høy arbeidsbelastning og har kanskje også barn å ta seg av.
– Vi må tenke på en annen måte når vi som voksne skal lære. Vi må bryte ned barrierene som står i veien for målet om å lære seg nye ting, og vi skriver mye om hvordan man kan gjøre det, sier Palmquist.
Problemet er ikke at folk ikke ønsker å lære seg nye ting, tvert imot.
– Forskning viser at folk er interessert i å utvikle sine ferdigheter, men de fleste sier at de ikke har tid til å få det inn i sine daglige rutiner, sier Palmquist.
Tar for seg tilnærminger og trender
Det er spesielt ansatte i industrialiserte land som står i fare for å miste sine jobber i årene som kommer, fordi det er industriene her som først kommer til å implementere ny teknologi.
– Bare i Tyskland er det ventet at 37 millioner, opptil 34 prosent av landets arbeidsstyrke, skal bli borte på 15 år. Det innebærer at vi må klare å tenke nytt om læring på arbeidsplassen, mener Palmquist.
Fordi den teknologiske utviklingen går så raskt, går ikke Palmquist inn på konkrete teknologier i boken sin. Han ser heller på tilbakevendende spørsmål, problemer, tilnærminger og trender som oppsto da samfunnet gikk gjennom tidligere digitaliseringsbølger. Hva har fungert og hva har ikke fungert.
– Vi snakker om landskapet slik det er i dag og de trender som kan merkes. Det er blant annet blitt vanligere med små læringstiltak. For eksempel kortere kurs istedenfor hele utdanninger, og at selskaper samles for en helg for å utvikle sine ferdigheter.
Å lære litt og ofte, i stedet for mye over lengre tid, er ifølge Palmquist en av de viktige endringene i tenkemåten som må til for å lykkes med løpende kompetanseutvikling.
– Vi må lære oss å tenke nytt om opplæring for voksne. Vi må lære mer stegvis, bit for bit og dag for dag, og vi kommer inn på hvordan man implementerer slike metoder i den daglige arbeidsflyten man har, sier Palmquist.
Mange kan få problemer
I Norge og Sverige er det svært mange små og mellomstore bedrifter, sammenlignet med mange andre steder i verden. Palmquist tror det er mange av disse som vil få problemer framover, fordi de ikke har klart å prioritere læring av nye ting.
– Mange av disse selskapene har brukt veldig lite energi på å utvikle ferdighetene sine, sammenlignet med store selskaper som Telenor og Ericsson. De små vil sannsynligvis få det vanskeligere i denne overgangen, sier Palmquist.
Dette vil forsterkes etter hvert som kravet om å forstå ny teknologi, dens muligheter og begrensninger samt de nye arbeidsmetodene de skaper. For eksempel bruk av 3D-printing i mindre verkstedmiljøer, i stedet for å kjøpe materialer og verktøy fra grossister.
– Dersom bilverkstedet ditt for eksempel ikke har utdannet personale som kan de vanligste 3D-printteknikkene, taper du konkurransen mot konkurrenten som utfører servicen på bilen raskere og billigere fordi de alltid har tilgang til ressursene som etterspørres.
Ikke en forbigående trend
Palmquist var tidligere i år invitert til å holde et innlegg på Skandinavias viktigste møteplass for utdanningsteknologi, Scandinavian Educational Technology Transformation (SETT).
– Det er alltid hygglig å bli invitert og at de er oppmerksom på denne type bøker som ikke selger utstyr eller teknologi, men snakker om ulike tilnærminger til læring. Det er et stort marked for teknologi for opplæring, men veldig lite er skrevet om hvordan man effektivt iverksetter det i læringsmiljø, sier Palmquist.
Han håper at de som lytter til han vil innse at vi ikke går inn i en periode med mye læring, men at livslang læring er den nye virkeligheten.
– Jeg vil hjelpe folk og organisasjoner å implementere denne tankegangen og metoden med å lære hele livet ut. Dette er ikke en fase, men den nye virkeligheten.
Raskere utvikling enn ventet
OpenAI og ChatGPT har åpnet mange sine øyne for hvor langt teknologien med kunstig intelligens allerede er kommet, og farten på utviklingen overrasker også Palmquist.
– Det går fortere enn jeg hadde forventet, og jeg tror ChatGPT har åpnet mange sine øyne for at også deres jobb er kommet i risikosonen. Det er nytt, for bare få år siden snakket man om dette som noe som kommer til å skje i fremtiden, sier Palmquist.
Om du er nysgjerrig på temaet livslang læring, kan Palmquist anbefale boken Learning in Adulthood av Sheran B. Merriam.
– I tillegg til min egen bok selvsagt. Den boka åpnet øynene mine for hvor viktig dette er, men den er ikke direkte lettlest.
