Har fått 80 000 for å gjøre Nord skeiv-vennlig

Donovan og Karich har kalt prosjektet Skeiv@Nord og det er penger fra SEA-EU som nå skal gi Nord universitet et skeivt løft ifølge de to initiativtakerne. SEA-EU er et nettverk av europeiske universiteter som ligger ved havet, og Nord ble med i nettverket tidligere i år.

– Når et samfunn tar godt vare på sine minoriteter tror vi alle får det bedre, sier Ruth Donovan.

– Omgivelsene våre kan være med å skape tilhørighet, og derfor mener vi det er viktig at universitetet blir bedre på å aktivt signalisere denne holdningen, legger Cordula Karich til.

De er enige om at innsatsen for mangfold på Nord universitet kan bli langt bedre enn i dag.

– Vi ønsker med dette prosjektet å få et større engasjement for inkludering og mangfold, sier de to.

Gjelder mange

– Universitetet skal være en institusjon for alle, men vi ser ikke regnbueflagg noen steder. For skeive er det viktig med den type signaler som viser at man er tenkt på, og kan være sikker på at det er trygt å være åpen om at man er skeiv. Det handler om å synliggjøre verdiene man har på papiret, sier Cordula Karich.

I søknaden skriver de at anslagsvis syv prosent av befolkningen antas å være LGBT+, og at det dermed er rundt 1000 personer som anser seg som skeiv ved Nord universitet.

Gjennom jobbene mange ved universitetet utdanner seg til, vil mange også møte skeive i sin kommende arbeidshverdag.

– Vi mener mangfoldstenking må inn i utdanningene som en del av undervisningen. Om du utdannes til lærer eller sykepleier, så vil du for eksempel kunne møte likekjønnede familier. Vi må være bevisst på mangfoldet samfunnet vårt består av og hvordan vi opptrer profesjonelt i møte med dem av oss som er skeive, sier Donovan.

Støtte fra ledelsen

Donovan og Karich representerer hvert sitt fakultet, henholdsvis Fakultet for sykepleie og helsevitenskap (FSH) og Fakultet for samfunnsvitenskap (FSV). Samarbeid på tvers av fakulteter er et av kravene for å få godkjent søknader hos SEA-EU.

Både dekan Gøril Ursin og Elisabet Ljunggren har signert søknaden som nå er innvilget.

– Vi ser helt klart at universitetet kan bli flinkere til å jobbe konkret med denne tematikken, sier de to om sin støtte til prosjektet.

Ønskes velkommen

Donovan mener vi må spørre oss om livet på campus fremmer eller hemmer vår mentale helse.

– De som strever med identiteten sin bakser mye med følelsene sine istedenfor å fokusere på studiene. Vi vil at universitetet skal gjøre så mye som mulig for at alle skal føle seg inkludert og bruke minst mulig energi på den biten, sier Donovan.

– De skeive skal ikke komme ut av skapet, men ønskes velkommen inn i fellesskapet, legger hun til.

Karich mener det vil ha stor verdi å snakke med studentene om hvordan skeive har det i Norge og ellers i verden.

– Det kan være med å gi skeive en bekreftelse på at dette er noe vi har fokus på, sier Karich.

Mange planer for Pride

Karich forteller at de har planlagt flere arrangementer i forbindelse med Pride-uka i juni, og de ønsker blant annet at Nord universitet skal delta i Pride-paraden i Bodø.

– Vi skal arrangere faglig seminar for ansatte om hvordan vi sammen kan skapet et universitet som er skeiv-vennlig, sier Karich.

På Samfunnet har de planer om et arrangement og en fest for studentene.

Det vil også bli kjøpt inn flagg og roll-ups, som kan brukes i arbeidet året rundt og i Gråsona i forbindelse med Pride-uka.

– Vi ønsker at Gråsona blir til Fargesona og pyntes til en paradegate denne uka, og vi skal ha stands for å informere om prosjektet. Det blir også faglig seminar for ansatte ved Helga Eggebø fra Nordlandsforskning, som har forsket på skeives levekår i mange år, sier Donovan.

Vil lære av Kiel universitet

Et av kravene for å få innvilget søknader i SEA-EU-nettverket, er også at man samarbeider med et annet universitet. Og på sensommeren kommer det besøk fra universitetet i Kiel.

– Mangfoldsombudet deres kommer på besøk i august, og vi ønsker å lære fra deres erfaringer. Vi vet ikke hva de gjør i forbindelse med Pride, men de har noe de kaller “Diversity days”, som handler om mangfold på universitetet. Det blir spennende å høre mer om dette, og kanskje finne på lignende ting her, sier Karich.

I forbindelse med besøket blir det workshops for å ta erfaringsutvekslingen et steg videre, og finne måter Nord universitet kan bruke erfaringene i praksis.

Fortsatt en utfordring

Donovan og Karich mener at saken hvor en Nord-ansatt ble dømt for å ha trakassert et homofilt par i Bodø, viser at det er en vei å gå.

– Vi er ikke ute etter å ta noen, men vi må strebe etter å bli bedre og når en ansatt har slike holdninger må vi gå ut fra at flere har det, sier Donovan.

– Som universitet skal vi flagge ytringsfrihet, men vi skal også markere et klart skille mellom ytring og hatytringer. Hatytringer er ulovlig etter norsk lov, legger Donovan til.

Karich kunne i den aktuelle saken tenkt seg tydeligere kommunikasjon fra Nord som arbeidsgiver, og mener at kommunikasjon rundt disse tingene også er en del av det som er viktig å jobbe med.

– Jeg synes de kunne kommunisert tydelig ut til ansatte og studenter, at dette ikke var i tråd med hva institusjonen står for og tilby samtale til ansatte eller studenter som har behov for å snakke om dette, sier Karich.

Så lenge slike ting skjer, er det viktig å ha et stort fokus på temaet, mener de to.

– Vi må snakke om dette temaet til vi er ferdig snakka. Så lenge skeive og andre minoriteter opplever å bli dårlig behandlet, så er det et behov for å snakke om dette, slår Donovan og Karich fast.