This page is not available in English

Presenterte alternativer til «fast fashion» i sin disputas

Phuc Hong Huynh Evertsen
Presenterte alternativer til «fast fashion» i sin disputas
Hadde det vært kjekt å se kjolen på sin egen kropp fra sofakroken, uten å svette i et trangt prøverom? I Pru sin teknologiske verden er det verken umulig eller langt fram i tid.

Tenk deg at akkurat din kropp, med nøyaktige mål, både de du er fornøyd med og de du er mindre fornøyd med, ligger klar som en virtuell modell på nettet.

Du sitter hjemme i sofaen og lurer på om akkurat den kjolen passer. Og vipps, så har du kledd den på deg, bare for å oppdage at du må gå en størrelse opp – eller helst ned.

Så enkelt – og så nytenkende.

Fra Saigon til norsk studentliv

I  Phuc Hong Huynh Evertsens fremtidige produksjonsscenario skal det nemlig ikke være lønnsomt å kaste klær. Hennes doktorgrad handler om alternative og innovative forretningsmodeller i en digitalisert verden.

Nylig disputerte hun ved Nord Universitet, et godt stykke unna Saigon, der hun som lita jente drømte om å bli lærer. At det skulle skje i Norge, og at arbeidsplassen skulle bli et universitet, var ikke lett å forutse.

– Min mor støttet meg og trodde på meg hele tiden, og flyttet etter hvert til Norge sammen med meg, forteller Pru, som hun til daglig kalles.

Familien er nå bosatt i Stavanger, der hun ikke bare har funnet kjærligheten, men også roen i en mindre stresset hverdag.

– Jeg elsker den norske turkulturen. Ski, hytte og telt. Hele pakken, smiler hun.  

Små skritt mot mindre søppel

Interessen for teknologisk innovasjon kom gradvis.

– I Vietnam ser vi i større grad konsekvensene av en lite bærekraftig livsstil på nært hold, mener Pru, og nevner havnivå og plastforsøpling som eksempler.

– Det er enklere å se det der. Søppelproblemer, matsvinn, alt som sirkulærøkonomi kan være nærmere å finne løsninger på.

Pru ville gjennom en akademisk tilnærming bidra til samfunnet ved å finne noen svar. I sin doktoravhandling mener hun at hun er kommet et lite stykke på vei.

– Digital innovasjon har stort potensial. Jeg valgte å se på moteindustien. Det er blitt satt søkelys på de enorme mengdene klær som blir kastet, mye uten i det hele tatt å være brukt. Mitt utgangspunkt var blant annet at digital innovasjon kan bidra til å løse en del av disse utfordringene, sier Pru.

I sitt doktorgradsarbeid så hun nærmere på nye, innovative forretningsmodeller som utnyttet nye teknologiske nyvinninger i sin drift. Hun er helt klar på at dette er veien å gå.

Kan nye forretningsmodeller redde verden? Ja, mener Pru, som i sin doktorgrad peker på nye, digitale løsninger som kan gjøre det enklere for oss å tenke mer bærekraftig – også når det gjelder moteklær. (Foto: privat)

Online-prøving av klær

– Å tenke nytt kan i stor grad bidra til økt bærekraft, sier Pru, og nevner selskaper som driver utleie av klær, i stedet for salg.

– Med digitale teknologier som 3D-modeller, 3D-utskrift, kunstig intelligens og digitale plattformer ligger det til rette for nye forretningsmodeller, for eksempel etterspørselsdrevne modeller som kan skifte fra "fast fashion" til "on-demand produksjon" og skreddersydde klær. Forbrukeren kan velge design og tilpasse størrelser på nettet, og de kan også prøve virtuelle produkter ved hjelp av 3D-modeller før bedriftene produserer det akkurat som forbrukeren ønsker.

Pru tror at skreddersydde klær vil  oppleves å ha større verdi, og derfor vil vare lengre.

– Dette vil endre handlemønster og bidra til å redusere unødvendig forbruk. Dersom vi fortsetter å kjøpe ting vi ikke behøver, vil «fast fashion-kulturen» leve videre. Det er holdningene våre som må endres, sier Pru.

Akademiske spin-offs viktige

Hun nevner også muligheten til å merke klær, muliggjort av blokkjedeteknologi. Her legges  informasjon om blant annet bruksfrekvens og bærekraftig produksjon og transport. Dette kan enkelt scannes av forbrukeren i løpet av  plaggets livsløp, og vil bidra til større trygghet rundt gjenbruk.

Gjennom sitt doktorgradsarbeid har Pru konkludert med at forretningsdrift som kan forsvares ut fra et sirkulærøkonomisk perspektiv, vil være like lønnsomt som tradisjonsdrevne virksomheter.

– Vi må bare lære oss å tenke nytt. Mulighetene er der, og teknologisk innovasjon er en gavepakke til nytenkende gründere, sier Pru, som også har undersøkt rollen til akademiske spin-offs, oppstartsbedrifter etablert av universiteter eller forskningsinstitusjoner for å kommersialisere forskningskunnskap og avanserte teknologier.

– Den viser den viktige rollen til universiteter og forskningsinstitusjoner i sirkulær økonomi, da disse nye bedriftene kan initiere radikale teknologiske endringer og bidra betydelig til bærekraftig omstilling, avslutter Phuc Hong Huynh Evertsen.

Sammendrag av avhandlingen:

Avhandlingen undersøker rollen til digital innovasjon innen sirkulær økonomi. Moderne industrialisering har ført til alvorlige samfunnsproblemer som ressursutarming, forurensning, plast i havet og biologisk tap. Sirkulær økonomi er et fremvoksende konsept som erstatter det lineære forbruksmønsteret av "ta-lage-kast" med sirkulære systemer av "lage-bruke-returnere" gjennom redusering, gjenbruk, resirkulering og regenerering. Digital innovasjon anses som en viktig bidragsyter til sirkulær økonomi, spesielt på bedriftsnivå.​

Denne avhandlingen studerer hvordan bedrifter, spesielt forskningsbaserte nyetableringer, innoverer og kommersialiserer digitale innovasjoner for å bidra til en sirkulær økonomi. De fem typene av forskningsbaserte-nyetableringer som kommersialiserer sirkulær økonomi-innovasjon er identifisert, inkludert smarte produkt-service leverandører, tekniske prosess-forbedrende leverandører, biokjemiske syklusforlengerer, fornybar-ressurs leverandører, og biosfære regeneratorer. Videre finner studien også to veier til suksess for digitale gründerbedrifter, som er marketsutnyttere og teknologiutforskere.

I tillegg finner avhandlingen også de tre digitale sirkulære forretningsmodellene (f. eks. service basert modell, blokkjede-basert forsyningskjede modell og etterspørselsdrevet modell) som er viktige for å takle akutte problemer i moteindustrien. Nyhetsgraden av sirkulær økonomi-innovasjon varierer også mellom forskjellige bedriftsstørrelser og sirkulære økonomi-innovasjonstyper.

Hele avhandlingen finner du her:

Digital Innovations for the Circular Economy (nordopen.no)