This page is not available in English

Cruiseskip med 3500 passasjerer fylt med røyk

Øvelse i vestfjorden
Cruiseskip med 3500 passasjerer fylt med røyk
Krisescenario i Vestfjorden – røykutvikling på fullsatt cruiseskip: Mange menneskeliv i fare.

This article is more than one year old.

Beredskapsinnsats og god koordinering er avgjørende for å berge mennesker og miljø. Realistiske scenario for å trene samarbeid og å øve på samvirke er høyst aktuelt for å kunne håndtere denne type kriser. Uønskede hendelser knyttet til cruiseskip er et av flere maritime scenario som har fått et økt fokus de siste årene, jfr. hendelsen på Hustadvika med cruiseskipet Viking Sky i 2019. Røykutvikling på Cruiseskipet A/S Northern Explorer med over 3500 menneskeliv om bord var et scenario som ble spilt ut under Øvelse Vestfjord.

​Helhetlig​

​Den 6. november 2020 gikk en to-delt digital spilløvelse av stabelen for førsteårsstudentene ved Handelshøgskolens masterstudium i beredskap og kriseledelse ved Nord universitet (MASIK). «Det jeg sitter igjen med er helheten av en aksjon. Jeg var ikke klar over alle de roller og funksjoner som var tilstede.» MASIK-student. 
Masterprogrammet legger stor vekt på øvelser av ulike typer hendelser, der samvirke mellom taktisk, operativt og strategisk ledelsesnivå, og på tvers av sektorer står sentralt. På studiet utdannes studenter fra hele landet. Utveksling av erfaring, og kunnskap mellom ulike beredskapsorganisasjoner i både offentlig og privat sektor, samt veiledning fra profesjonelle som jobber innenfor beredskapsapparatet og forskningsmiljø, er en viktig faktor for et godt læringsutbytte.

Samvirkeøvelser Vestfjord SAR og oljevern 
Hensikten med øvelsen var å gi deltakerne en innsikt i hvordan beredskapssystemer er organisert når det gjelder maritim SAR (søk- og redning) og oljevern, og hvordan man gjennom samvirke håndterer kompleksiteten i organiseringen når flere organisasjoner er involvert i krisehåndtering. 
Viktige læringsmål for deltakerne, var å gi dem en forståelse for oppbyggingen av beredskapssystemer, samt et innblikk i funksjoner og ansvarsfordeling ved SAR og oljevern. Ved å gi en økt forståelse for samvirke mellom ledelsesnivåer og involverte organisasjoner, kunne deltakerne forstå utfordringer i forhold til hvordan infrastruktur påvirker denne type operasjoner og aksjonsledelse. Et annet mål for øvelsen, var også å gi deltakerne en innføring i bruk av loggføringsverktøyet CIM ved store hendelser.
Scenarioet til øvelsen var at cruiseskipet M/S Northern Explorer på vei fra Bergen til Leknes i Lofoten, får brann i generatorrommet- og mister fremdriften. Været i området gir få alternativer, og kapteinen velger å ikke starte evakuering i livbåter. Situasjonen eskalerer når M/S Northern Explorer drifter og treffer land i et kraftig sammenstøt, og skipet krenger etter grunnstøting. Det er flere brannskadde om bord, og skipet har ikke lenger mulighet til å produsere varme. Kompleksiteten øker og utfordringene står i kø når det viser seg at det er slått hull i skroget under sammenstøtet og olje lekker ut. 
Scenariet viser risikomomenter og mulige dramatiske konsekvenser ved en slik hendelse, og betydningen av å trene på samhandling i beredskapsarbeidet med innsats fra mange aktører. 

Fokus på realisme og læring​

Øvelser med en høy grad av realisme og troverdighet er et viktig verktøy for å lære om, og trene på samvirke. Videre er det en viktig forutsetning å ha fokus på øvings- og læringsmål. Arbeidet med å utvikle scenarioet til Øvelse Vestfjord ble kvalitetssikret av seniorrådgiver ved NORDLAB Rune Elvegård, som har maritim bakgrunn, blant annet fra cruiseindustrien.
Læringsutbyttet for studentene oppnås gjennom både interaksjon i grupper, men også ved hjelp av mentorer som bidrar med spisskompetanse i maritim SAR og oljevern. Kvalifiserte mentorer er viktige bidragsytere i en slik øvelse. I denne øvelsen var det særlig verdifullt å ha med erfarne representanter fra Hovedredningssentralen, Kystverket og kommunesektoren.

Bak fra venstre: Rune Elvegård (Nord universitet, NORDLAB), Thor-Eirik Thorkildsen (Hovedredningssentralen Nord-Norge), Natalia Andreassen (Nord universitet).
Foran fra venstre: Raymond Prestøy (Hovedredningssentralen Nord-Norge), Ida Kristin Schjesvold (NORDLAB), Ketil Lagesen (Nord universitet).

Øvingsstaben

Raymond Prestøy og Thor-Eirik Torkildsen jobber begge som redningsledere ved Hovedredningssentralen i Nord-Norge. De var tilstede på Nordområdesenteret og deltok som mentorer under første del av øvelse Vestfjord som omfattet SAR (søk- og redning). 

Anne Fagertun Stenhammer deltok som mentor for kommunesektoren. Hun har blant annet erfaring som Regional programdirektør for FN/UN Women i Sør-Asia, statssekretær for utviklingssamarbeid i Utenriksdepartementet, og ordfører i Fauske kommune.
Ketil Lorentzen jobber som seniorrådgiver ved Kystverkets beredskapssenter, og var med digitalt som mentor under begge øvelsens deler, men spesielt oljevern.

Ketil Lagesen var mentor i bruk av loggføringsverktøyet CIM under øvelsen. Han jobber til daglig som sikkerhet- og beredskapsleder ved Nord universitet og bidrar til flere NORDLAB øvelser.
Seniorrådgiver ved NORDLAB Rune Elvegård har bidratt til utvikling av scenarioet, øvelsesdesign og øvingskoordinering. Han jobber med utvikling av trening og ulike øvelser innenfor beredskap og kriseledelse. Til daglig jobber han både ved NORDLAB og Bodin maritime fagskole.

Rådgiver Ida Kristin Schjesvold og seniorrådgiver Hege Christin Stenhammer bidro i øvelsen som øvingsfasilitatorer. De jobber med utvikling av NORDLAB, Nord universitets beredskapsledelseslaboratorium, og er knyttet opp mot et bredt kontaktnett av beredskapsaktører.

Førsteamanuensis Natalia Andreassen var øvelsesansvarlig og har bidratt til utvikling av øvelseskonsept og faglig innhold. Hun jobber som programansvarlig for MASIK-studiet, samt med forskning innen maritim beredskap ved Nordområdesenteret og med utvikling av øving- og utdanningskonsepter innenfor beredskap og kriseledelse gjennom NORDLAB.

I samarbeid med NORDLAB-teamet har vi i det siste gjennomført flere vellykkete table-top øvelser for MASIK-studentene.  Blant annet  TTX «Student Barents Rescue», TTX Øvelse Hybrid»,  TTX «Atomøvelse»,  og en digital TTX «Corona-Ex». 

Digital gjennomføring​

Denne spilløvelsen ble gjennomført digitalt via konferanseplattformen Zoom, læringsplattformen Canvas og loggføringsverktøyet CIM. Etter at Corona har satt sitt preg på samfunnet en god stund nå, er digitale løsninger blitt en etablert plattform å kjøre øvelser i, noe også studentene gir positive tilbakemeldinger på.

«Målene for øvelsen opplevde jeg ble nådd. Det er likevel måten øvelsen ble bygget opp og driftet på som jeg synes er det mest interessante, gjennom bruk av zoom på en øvelse hvor vi normalt vil møtes fysisk for å øve sammen. Jeg ser for meg å bruke en lignende form for øvelse i egen organisasjon og ut mot andre organisasjoner. For deltakere vil denne formen før øvelse gi liten økonomisk kostnad og vi kan øve på komplekse hendelser.» sitat MASIK-student.

Det er intensivt og krevende å kjøre øvelser digitalt, og en god og detaljert planlegging ligger derfor til grunn for at øvelsen skal bli både god og nyttig i forhold til læringsmålene. Studentene gjennomførte selve øvelsen i mindre grupper ledet av representanter fra beredskapsorganisasjonene, og gjennomførte statusmøter i plenum.

«Veldig relevant å være med på en slik type øvelse og se hvordan den er lagt opp og blir gjennomført. Viser en fin måte hvordan man kan øve internt, men også hvordan flere aktører kan øves uten fysisk å være til stede.» sitat MASIK-student.Studentene     Det var 50 studenter som deltok under øvelse Vestfjord SAR og oljevern. Alle disse var førsteårsstudenter ved masterutdanningen i beredskap og kriseledelse (MASIK). Studentene ved MASIK har alle lang erfaring innen beredskap og kriseledelse med jobber i Forsvaret, Kystvakten, Politiet og helsesektoren, private bedrifter og andre beredskapsorganisasjoner. 

«Det jeg sitter igjen med er helheten i en aksjon. Jeg var ikke klar over alle de roller og funksjoner som var tilstede. Dette er et komplekst system som gjør at både frivillige og statlige aktører er nødt for å samarbeide og hvor alles interesser skal ivaretas. Dette til tross for at det er et overordnet mål. Det er og viktig og relevant for meg å kunne sitte i grupper med andre med mye kompetanse og lære fra disse. Samme gjelder å kunne lese meg opp på instrukser og planverk som jeg ellers ikke ville gjort meg kjent med.» sitat MASIK-student.

Ulik bakgrunn gjør at studentene kan dele erfaringer og dra lærdom av hverandre, og videre konsentrere seg om å ha fokus på bedre samvirke under krisehendelser og håndteringen av disse. 

«For mitt vedkommende har jeg økt forståelsen for det sivile beredskaps-apparatet på en helt ny måte. Det har vært merkverdig å få innblikk i kystverket spesielt, men også de andre organisasjonene generelt.» sitat MASIK-student.
Master i beredskap og kriseledelse (MASIK) er et av de mest populære studiene ved Handelshøgskolen, med økende antall søkere for hvert år.