Eldre flytter til byene, nå skal forskere se på hvordan det påvirker helsen

– Vi ønsker å utforske hvordan de nære omgivelsene innvirker på trivsel, aktivitet og psykisk helse hos eldre. Vi vil blant annet undersøke hvilken sosial støtte de har i nabolaget, og om det har sammenheng med deres psykiske helse og trivsel, sier prosjektleder Tommy Haugan, førsteamanuensis ved Nord universitet.

Nylig fikk han beskjeden om at Stiftelsen Dam støtter prosjektet med 3,5 millioner kroner.

Forskerne skal analysere data fra Helseundersøkelsen i Trøndelag (HUNT). Først skal de finne trender, før de skal intervjue eldre for å forsøke å få mer innsikt i hva som forklarer trendene.

– Det finnes spørsmål i HUNT 4 om nabolagsfølelse og psykisk helse, og en del spørsmål som gjør at vi kan måle symptomer på angst og depresjon og generell mental velvære. Om deres følelse av tilhørighet i nabolaget har betydning for deres psykiske helse, er det vi ønsker å finne ut av blant eldre, sier Haugan.

Samarbeid med Mental helse

HUNT-undersøkelsen har blitt kjørt fire ganger. De første tre undersøkelsene tok for seg innbyggere i gamle Nord-Trøndelag, mens det i siste undersøkelse også ble inkludert innbyggere i Trondheim kommune. 

Det nye forskningsprosjektet vil undersøke eldre som er 60 år og eldre i det samme geografiske området. Organisasjonen Mental helse er samarbeidspartner i prosjektet, og det er første gang Haugan samarbeider med dem.

– De syntes det var en god idè å undersøke disse spørsmålene, og de har bidratt med innspill til prosjektskisse og formelle ting rundt søknaden.

Tydelig flyttemønster

– Bakteppet for prosjektet er at det stadig blir flere eldre. Vi ser også et klart flyttemønster blant eldre. De flytter fra bygdene inn til leilighetskomplekser i sentrum av byene, forklarer Haugan.

For å finne ut av dette vil de benytte seg av de kvantitative dataene fra HUNT, og kvalitative data fra egne intervjuer med eldre.

– Det er rundt 22.000 personer i datagrunnlaget, og når vi har fått oversikt over hvordan de svarer basert på hvilket nabolag de tilhører, skal vi gå mer i dybden gjennom intervjuer.

Tverrfaglig forskergruppe

Haugan håper de vil finne ut hva som skaper en følelse av sosial tilhørighet og sosial støtte gjennom nettverk i nabolaget. 

Allerede har han og kolleger et pågående prosjekt som heter "Helse, eldre i migrasjon" (HEIM), som i likhet med det nye prosjektet er besatt av folk med ulike faglige bakgrunner.

– Vi har både samfunnsgeografer, tallknusere og sosialepidemiologer med oss, sier Haugan.

Han tror tilhørighet og følelsen av fellesskap i nabolaget spiller inn på livskvalitet og psykisk helse for eldre. Alle kommuner er gjennom Folkehelseloven forpliktet til å jobbe for å jevne ut sosiale helseforskjeller.

– Om vi skal bedre folkehelsen blant de eldre, må vi forstå hvordan den sosiale konteksten påvirker deres helse, sier han.

Nyttig for kommunene

Akkurat det er enklere sagt enn gjort. En utfordring er mangel av gode data, men HUNT-undersøkelsen har ifølge Haugan gode data og gir gode muligheter for å finne ut nye ting.

– Vi har en oversikt over hvordan folk har svart i ulike geografiske områder av Trøndelag, og vi tenker å intervjue noen som bor i sentrum av byene og noen som bor på bygda. Jeg har virkelig tro på at en kombinasjon av statistiske data og intervjuer, kan gjøre at vi kommer mer under huden på hva sammenhengene er, sier Haugan.

– Målet er å bidra med et kunnskapsgrunnlag som kan være nyttig når kommuner skal utøve folkehelsearbeid. 

Pilen går i riktig retning

Boligpolitikk kan være et eksempel på hvor kommuner kan bidra med å fasilitere forhold man tror gjør det lettere å få en fellesskapsfølelse i et nabolag. 

– Det kan for eksempel være at kommunen tilrettelegger for sosiale arenaer og møteplasser, sier Haugan.

Tidligere har forskeren jobbet mye med unge og unge voksne knyttet til samme tematikk.

Jeg tror dette med følelse av tilhørighet er et grunnleggende behov i oss.

Tommy Haugan, prosjektleder

– Det er flere og flere unge som har psykiske utfordringer og problemer, i motsetning til de eldre hvor det ser ut som pila har gått i rett retning. Jeg tror dette med følelse av tilhørighet er et grunnleggende behov i oss, og at det er om å finne arenaer hvor man finner en slik fellesskapsfølelse, sier Haugan.

Fordi eldre i mindre grad er aktiv på nett og er mindre mobile, tror Haugan at nærmiljøet betyr ekstra mye for dem.

– Vi blir stadig flere eldre og det er nye flyttemønstre. Det tenker vi gjør at prosjektet er aktuelt.