Du trenger mer enn tomme ord: Ilja Madelen Strømstad har kommet seg ut av mørket, og vil nå hjelpe andre som sliter med sin psykiske helse. – Å få høre at «alt blir bedre til slutt» når du er langt nede, er bare tomme ord om du ikke har en historie bak. Det er derfor jeg synes dette prosjektet er så bra, sier hun. Foto: Albertine Vestvik.
– Hver bursdag nå er en seier, jubler Ilja Madelen Strømstad fra Namsos.
Du skal snart få høre hennes historie. Men la det være sagt med en gang: at dette er den samme jenta som droppet ut av grunnskolen, og som for bare få år siden ville avslutte alt, er nesten ikke til å tro.
Hennes reise har vært full av svært dype daler, men nå omfavner hun livet. Og hun vil gjerne dele sin suksesshistorie for å hjelpe andre. Derfor var hun heller ikke sen om å takke ja da forsker Kristin Berre Ørjasæter fra Nord universitet tok kontakt.
Ørjasæter inviterte henne til å fortelle sin historie for å inspirere andre unge til å dele sine mestrings- og bedringshistorier i et nytt forskningsprosjekt.
– Ilja sin historie er utrolig sterk og gripende. At hun vil dele denne med andre til inspirasjon, er helt fantastisk. Derfor løfter vi opp og fram hennes historie nå, med håp om at mange flere også vil dele, sier Ørjasæter.
Skal lage dataspill av slike mestringshistorier
Ørjasæter leder forskningsprosjektet som heter The NEON Young Norway Study. Norges forskningsråd har så stor tro på dette prosjektet at de har gått inn med 16 millioner i støtte.
Målet er å samle inn mange slike bedrings- og mestringshistorier, på fagspråket kalt recovery-historier, fra unge mellom 16-30 år.
– Først vil vi analysere historiene for å få kunnskap om hva som kjennetegner de unges bedrings- og mestringshistorier. Dette gjør vi med mål om at hjelpen i større grad skal bli tilpasset de unges behov og være basert på egenerfaringer på hva som har vært hjelpsomt. Så håper vi at mange av dem som deler sine historier med oss, også er interessert på et senere tidspunkt i at nettopp deres historie også kan bli digitalt tilgjengelig for andre, sier Ørjasæter.
Sluttmålet er å gjøre historiene gratis og digitalt tilgjengelig for andre via en nettside og en hjelpe-app. Her vil historiene bli formidlet på ulike måter, som for eksempel som dataspill, podcast, bilder, videoer eller lignende.
Vårt mål er å hjelpe unge mennesker som sliter psykisk. Da er det ingenting som er bedre enn at de får gode råd fra andre unge som selv har stått i det mørkeste mørke, og kommet ut av det
Kristin Berre Ørjasæter, forsker
Nå er forskerne helt i startfasen av det fire år lange prosjektet, og straks går de i gang med å samle inn så mange suksesshistorier som mulig.
– Vi håper at Ilja sin fantastiske historie, kan bidra til at mange andre også vil dele sine historier via vårt prosjekt. Vårt mål er å hjelpe unge mennesker som sliter psykisk. Da er det ingenting som er bedre enn at de får gode råd fra andre unge som selv har stått i det mørkeste mørke, og kommet ut av det, sier Ørjasæter.
Startet med skolevegring allerede i barneskolen
Ilja var bare seks-sju år da hennes problemer brått dukket opp. Det startet med at hun en dag ikke klarte å åpne døra til sitt eget klasserom, og i stedet snudde og gikk hjem. Dette gjentok seg oftere og oftere. Lærerne sendte etter hvert bekymringsmelding, og flere varsellamper ble slått på.
Likevel ble det ikke tatt tak i, og den sosiale angsten fikk utvikle seg. Da hormonene i tillegg begynte å strømme gjennom kroppen på ungdomsskolen, brøt hun sammen.
– Jeg fikk et sammenbrudd og knakk helt i hop. Etter det dro jeg aldri tilbake. Jeg slet egentlig aldri faglig på skolen, men jeg håndterte ikke skolen som læringsmiljø, sier hun.
Takker hunden – og sitt eget temperament
Så, da hun noen år senere som ung voksen, opplevde et samlivsbrudd, raste alt sammen på ny. Hadde hun ikke da hatt en hund, vet hun ikke hvordan det ville ha gått.
– Hunden tvang meg på en måte ut. Ellers hadde jeg garantert isolert med totalt.
Du kan ikke hjelpe noen som ikke vil hjelpe seg selv. Jeg kan heller ikke gjøre folk friske. Det eneste jeg kan gjøre er å få folk til å føle seg mindre alene. For det har jeg kjent på selv.
Ilja Madelen Strømstad
Likevel var det meste mørkt. Hun så aldri for seg å bli 18 år. Og da hun ble 18, hadde hun i alle fall ingen tro på å bli 25. Det gikk så langt at hun gjorde et forsøk på å ta sitt eget liv. Heldigvis lyktes hun ikke. Hennes mor tok henne da med til psykiatrisk akuttmottak, noe som ble vendepunktet. Men ikke av grunner vi kanskje skulle tro.
– Møtet med dette hjelpeapparatet vekte et raseri i meg, så det var faktisk mitt eget sinne som reddet meg, sier Ilja.
Ilja forteller at hun fikk beskjed om at hun ikke var syk nok. I stedet ble hun rådet til å skrive opp navn og telefonnummer til sine nærmeste, som hun kunne ringe om hun skulle få lyst til å gjøre det samme igjen.
– Å møte noen som ikke ønsker å leve mer på den måten, er uholdbart. Samtidig ble det jo redningen, ettersom jeg ble så forbanna at jeg fant ut at dette måtte jeg faktisk fikse på egenhånd.
Ilja: – Målet kan aldri være å bli helt frisk
Hun la seg derfor frivillig inn på psykiatrisk avdeling, gikk i gruppeterapi og begynte så smått å trene. Og litt etter litt tok hun små skritt i riktig retning. Nå er hun snart 28 år, og proppfull av livsglede og pågangsmot.
– Jeg har fortsatt mine utfordringer. Men målet kan ikke være å bli frisk. Så snart jeg la fra meg det målet, ble jeg bedre. Det var viktig for meg å godta at jeg aldri kommer til å bli helt «normal», men det er helt fint så lenge det blir bedre.
Jeg snubler fortsatt, men jeg tryner ikke slik som før. Det er veldig godt.
Ilja Madelen Strømstad
– Nå er jeg langt mer stabil og det er jeg kjempefornøyd med. Jeg snubler fortsatt, men jeg tryner ikke slik som før. Det er veldig godt, sier hun og ler.
Håper mange vil fortelle sine mestringshistorier
Nå ønsker Ilja å bruke sin erfaring og tid til å hjelpe andre. Hun er støttekontakt for en ungdom med like utfordringer som hun selv hadde, er blitt intervjuet av lokalavisa om sin historie – og håper nå å bidra til at mange andre kommer til Ørjasæters forskningsprosjekt med sine mestringshistorier.
– Vi håper å samle inn hundrevis av slike historier. Det at Ilja stiller opp med sin historie her og nå er så utrolig viktig, nettopp fordi det er egenerfart. Da er det mye mer kraft i det, enn om vi som er fagfolk skal si hva som er bra for deg, sier Ørjasæter.
– Slike historier kan også gjøre det enklere for pårørende som foreldre, søsken og venner å forstå hvor heftig det kan være å slite psykisk. Men også se og høre at mange har funnet en vei ut av mørket.
– Vi tror det ligger mye kunnskap hos dem som har mye heftig egenerfaring. Dette er kunnskap som ikke blir verdsatt og anerkjent nok i dag. Nettopp det håper vi å bidra til å endre gjennom dette prosjektet, sier Kristin Berre Ørjasæter.
Vil du fortelle din historie?
Vi ønsker å høre fra deg som har lært deg å leve med psykiske plager. Vi søker deg mellom 16 og 30 år som har delt din historie tidligere, eller som ønsker å dele den nå.
For å lese mer om forskningsprosjektet og hvordan du deltar: gå inn på nord.no/neonyoung
Vil du fortelle din historie?
Vi ønsker å høre fra deg som har lært deg å leve med psykiske plager. Vi søker deg mellom 16 og 30 år som har delt din historie tidligere, eller som ønsker å dele den nå.
For å lese mer om forskningsprosjektet og hvordan du deltar: gå inn på nord.no/neonyoung
