Gard brukte VR-teknologi for å bli tøffere på scenen

− Jeg har som mange andre kjent hjertebank og ubehag når jeg skal holde foredrag i små og store forsamlinger.

Det sier 22 år gamle Gard Grinde fra Sogndal. Grinde tar en bachelor i Human Resources Management, og slo til da studentsamskipnaden lanserte «Ta ordet-kurs». 

− Min motivasjon for å delta på kurset var å videreutvikle det å skulle snakke foran store forsamlinger. Dette var noe jeg ønsket å bli rå på, sier han.

• Se faktaboks for mer info om dette og andre kurs

VR-teknologi som verktøy

At VR-teknologi skulle brukes som verktøy, gjorde det ekstra interessant.

− Det hadde jeg prøvd før i fotballsammenheng, og visste at det funket, sier Gard, som har vært aktiv både som spiller og trener.

Han hadde erfart at VR-teknologien kan være bra å bruke når du vil jobbe på detaljnivå. Han poengterer at dette skjer gjennom å skape og øve på virkelighetsnære situasjoner.

Hjertebank og sviktende stemme

Vi kjenner følelsen, de fleste av oss: Å stå der foran en forsamling, stor eller liten, og ikke helt ha kontroll. Vil jeg innfri? Vil de like det jeg sier?

Pulsen som stiger, klamme hender. En liten rødme, kanskje. Og stemmen, den forbaskede stemmen. Det er vel ikke sånn den høres ut til vanlig? Kanskje skal du til alt overmål få en vurdering på det du presterer.

Scenariene er like mange som utfallene. Og for noen blir frykten så invalidiserende at den preger livsvalgene.

− Da er det blitt så alvorlig at vi snakker om en diagnose, og det er helsevesenet som tar over, sier psykiater og veileder i kognitiv atferdsterapi, Ulrika Larsson.

Hun har sitt daglige virke ved Nordlandssykehuset, og hun kommer inn i bildet når det har gått så langt at frykten er blitt livsinnskrenkende, enten det er redsel for edderkopper, forsamlinger eller hunder.

Selv om vi logisk sett vet at dette er en virtuell virkelighet, så forstår ikke følelsene våre forskjellen.

Ulrika Larsson, psykiater

Larsson er en av dem som har tatt i bruk de mulighetene VR-teknologien gir for eksponeringsterapi. 

− Selv om vi logisk sett vet at dette er en virtuell virkelighet, så forstår ikke følelsene våre forskjellen, sier Larsson.

I et simulert miljø i ellers trygge omgivelser, får hennes pasienter teste ut å møte angsten sin på en ny måte, og det kan jobbes direkte sammen med terapeuter i sanntid. Det skapes en egen form for læringsarena, og pasienten kan i etterkant gå ut i virkeligheten og fortsette arbeidet.

Helt normalt å være nervøs

Kirsti Grøtan er studentrådgiver og klinisk sosionom i Studentinord. Hun kommer inn i bildet på et langt tidligere tidspunkt.

– For de aller fleste handler dette om et ubehag, sier hun.

– Dette er en tilstand de kan velge å gripe fatt i og gjøre noe med. Mens noen håndterer greit å handle på tvers av følelser og reaksjoner, og faktisk bare få det foredraget unnagjort, jakter andre på verktøy for å bli mer bekvem i disse situasjonene, sier hun.

Det er så mange som er redde for å si noe dumt, og redde for ikke å klare å gjennomføre et foredrag.

Kirsti Grøtan, studentrådgiver

Grøtan har holdt «Ta ordet-kurs» for studenter de siste ti årene. At hun det siste året har kunnet ta i bruk VR-teknologi, synes hun er spennende.

− Det er så mange som er redde for å si noe dumt, og redde for ikke å klare å gjennomføre et foredrag. Tenk om noen ser eller hører at de er nervøse? Å bli student innebærer mange nye terskler, sier Grøtan.

Hun tror kurset bidrar til en normalisering av disse følelsene.

− Her treffer de andre oppegående studenter som sliter med akkurat det samme, sier hun.

Velger selv vanskelighetsgrad

I den fysiske gruppa får deltakerne trening i å reise seg, ha en presentasjon og ta ordet i diskusjoner.

− I det virtuelle rommet kan de selv øke vanskelighetsgraden. De kan velge størrelse på forsamlingen, be om respons og spørsmål, og de kan oppleve både applaus og buing, forklarer Grøtan.

Tilbakemeldingene har tydet på at mange var overrasket over at det virkelig kjentes i magen.

− Det var spennende å kunne fortsette treningen alene, sier Gard Grinde.

− For meg var målet å forbedre kroppsspråket. Jeg ville øve på å finne roen og bruke stillheten som en ressurs for å skape kontakt med publikum. Ved bruk av VR-brillene fikk jeg økt mestringsopplevelse. Responsen føltes ekte, sier han. 

Skrekkblandet fryd

Ulrika Larsson heier på denne typen studentkurs. Hun har stor tro på å skape en virtuell sitasjon i en tredimensjonal verden.

Alle kjente reaksjoner som hjertebank, kaldsvette, kvalme eller skjelving i stemmen blir trigget som om opplevelsen var virkelig.

– Redsel måles alltid på din egen subjektive skala, og er en følelsesmessig opplevelse. I en virtuell virkelighet er det du som har kontrollen og bestemmer tempoet. Mange utfordrer seg på en måte de ikke trodde var mulig. Skrekkblandet fryd er reaksjonen vi oftest ser, sier hun.

Hvis du skal vente med å ta ordet til du er blitt kvitt frykten, kommer du aldri til å gjøre det.

Ulrika Larsson, psykiater

Klar med nye kurs

− Hvis du skal vente med å ta ordet til du er blitt kvitt frykten, kommer du aldri til å gjøre det, sier Ulrika Larsson.

Gard Grinde kjenner på sin side at han er et steg nærmere målet. Etter kurset har han utvidet verktøykassen sin og kjent på mestringsfølelse i flere sammenhenger.

Han kan virkelig anbefale VR-teknologien som treningsverktøy for å bli bedre på kommunikasjon.

Og studentrådgiver Kirsti Grøtan står klar med VR-teknologi for å ruste flere av høstens Nord-studenter til å tørre å ta ordet.

• Les mer om Ta ordet-kursene