Den viktige lidenskapen: "Vår påstand er at det viktigste i veien mot toppidretten er å bevare lidenskapen for å trene mye og med god kvalitet over tid i den spesifikke idretten – ut fra utøverens forutsetninger og lyst", skriver kronikkforfatterne. Foto: Lene Mari Prøven
Å diskutere toppidrett med utgangspunkt i barne- og ungdomsidrett gir grobunn for stor uenighet, ofte fordi konteksten og problemstillingene er unyansert.
Norges idrettsforbund ønsker at alle unge utøvere skal få muligheten til å praktisere idrett ut ifra sine ønsker og behov. Utøvere har varierende behov, ønsker, interesser og lidenskaper. De utvikler seg forskjellig, reagerer ulikt på samme type trening og har alle unike individuelle særtrekk. Faktorer som biologisk og kronologisk alder, treningshistorie, utøvernes helse, stress og evne til restitusjon er faktorer som vil være individuelle. Prinsippet om individualitet er i idrettsforskning generelt, og i prestasjonsutvikling spesielt, krystallklart.
Kravene til gode prestasjoner i toppidrett endrer seg. Samfunnet og idrettsmiljøene forandrer seg. Behov og muligheter justeres i takt med tiden – og utøvere er forskjellige. Jakten på en gullstandard eller oppskrift er sannsynligvis fånyttes. En tidligere toppidrettsutøvers vei mot toppen, er ikke nødvendigvis rett for en annen ung utøver på vei mot samme mål i dag.
Idrettsforskning viser at utøvere sin vei mot toppidretten er ulik, men store undersøkelser oppsummeres generelt med at de beste har hatt en genuin lidenskap for bevegelsesaktivitet og glede av sin idrett. Noen har holdt på med flere idretter frem til 15–16 års alder mens andre har holdt på med én idrett. Begrepene spesialisering og allsidighet er utdatert for unge utøvere som ønsker å nå toppidretten. Det er langt mer fruktbart å holde fokuset på individets variasjon i bevegelsesutøvelse.
Hvordan trening og konkurranser gjennomføres er det som avgjør om utøvere trener ensidig eller variert. De kan trene variert selv om de bare er med på én idrett, og man kan trene ensidig om man er med på flere. Du blir god i det du trener på, og det er fullt mulig å bedrive treningen variert og spesifikk samtidig. Det fordrer at trenere og idrettslag utvikler treningsplaner og gjennomfører treninger som møter utøvernes individuelle behov og forutsetninger. Det kan danne en solid plattform av fysiske, psykiske, sosiale, tekniske og taktiske ferdigheter som utøvere kan bygge videre på i eldre junior og senioralder.
De som har blitt toppidrettsutøvere har mestret de mange overgangene som kommer i form av økte krav og utfordringer. De har trent mye og med god kvalitet på det de ønsker å bli gode på, og mange har hatt tilfeldighetene på sin side.
Erlend Slokvik (NFIF) sier dette om å bli toppidrettsutøver: «Det er ikke som 14-åring du skal være god». Forskning viser også at det å bli toppidrettsutøver ikke har noen direkte sammenheng med det å være best i ung alder. På grunn av mange ustabile faktorer i menneskelig utvikling er det nesten umulig å forutsi med høy presisjon om en ung utøver vil bli en toppidrettsutøver. Det hjelper ikke med merkelappen talent. Samtidig iverksetter ulike særforbund ulike talenttiltak fra stadig yngre alder. Er du først valgt inn, vil du få flere og bedre treninger, antatt bedre trenere, bedre motstand og større utfordringer. Dette fører til at du vil fortsette å utvikle deg hurtigere enn de som ikke får dette tilbudet. Det blir derfor attraktivt for trenere å drive omfattende treningsregimer tidlig. Det vil gi fordeler for deres utøvere, spesielt på kort sikt. Sannsynligheten er allikevel stor for at den unge utøveren ikke havner på internasjonalt nivå, uten at vi skal ta fra dem drømmene av den grunn. Det bør heller ikke trenere eller idrettsledere gjøre.
Problemet med å søke etter én generell modell for veien mot toppidretten for yngre utøvere, er at det ikke tar hensyn til individuelle variasjoner og behov. Det reduserer også treningsmangfoldet. Generelle modeller basert på sprikende vitenskapelig kunnskap, eller kvalifisert synsing, kan bli en tvangstrøye istedenfor ett redskap for bedring av prestasjoner. Vår påstand er at det viktigste i veien mot toppidretten er å bevare lidenskapen for å trene mye og med god kvalitet over tid i den spesifikke idretten – ut fra utøverens forutsetninger og lyst.
Kronikken ble først publisert i Adresseavisen 24.08.24
