Teltleir. En del av afghanerne som måtte forlate Norge havnet på gata i europeiske storbyer, som her i Paris. Foto: Thea Rabe.
Første gang stipendiat Thea Rabe møtte afghanske ungdommer som kom til Norge, jobbet hun som kommunikasjonsrådgiver i Røde Kors. Det var 2015 og flyktningkrisen preget Europa. Mange frivillige engasjerte seg for på best mulig måte å ta imot de som kom.
Til blant annet Norge kom afghanske unge gutter som først ble plassert i asylmottak og tilbudt norskopplæring. Men etter fire-fem år her, fikk de aller fleste avslag på søknaden om opphold og skulle returneres til hjemlandet.
Det var da mange av dem gikk under jorda, ved hjelp av frivillige nordmenn som ønsket at de skulle få bli i Norge.
Motstand og nestekjærlighet
Det er dette hjelpenettverket Thea Rabe har brukt de siste årene på å studere, først til en master i Amsterdam. 5. september disputerer hun til doktorgrad i sosiologi ved Fakultet for samfunnsvitenskap på Nord universitet i Levanger.
– Det handler egentlig om motstanden mot europeisk og norsk migrasjonspolitikk og hvordan den ikke samsvarer med folks idé om humanitet og nestekjærlighet, sier Rabe.
Det er ingen som skriver kronikk om hvordan de kjører folk over grenser, gir dem penger, bosted og advokathjelp.
Thea Rabe, stipendiat
Hun har vært opptatt av å vise at denne motstanden finnes, selv om den ikke er så synlig.
– Det er ingen som skriver kronikk om hvordan de kjører folk over grenser, gir dem penger, bosted og advokathjelp. Å hindre politiet i å kaste noen ut fra Norge, er ikke lov, og de har i mange tilfeller brutt loven. Men de gjør det av en humanitær overbevisning og et ønske om å redde liv.
Temaet er polarisert, og noen av informantene har fortalt at de har sluttet å diskutere det med andre. Men de har egne samfunn på nett hvor de hjelper hverandre.
– Glad for muligheten
– Doktorgraden min viser at noe rører seg i sivilsamfunnet og utvider forståelsen av hva vi ser på som humanitært arbeid. Disse hjelperne mener at man på ett eller annet tidspunkt vil se hva som var den rette siden å være på.
– De sammenligner seg med motstandsbevegelsen under andre verdenskrig, sier hun.
Korona og to graviditeter gjorde om på planene om å studere temaet på nært hold i Spania, der mange av de afghanske migrantene havnet etter å ha reist fra Norge. Men hun har vært tett på 30 informanter, gjort intervjuer og studert samarbeidet deres på nett.
Nå nærmer hun seg finalen.
Men temaet rundt migrasjon og humanitet kommer hun ikke til å slippe etter at doktorgraden er i boks. Det fortsetter hun å belyse i jobben som forsker ved Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress.
– Jeg syns det har vært veldig gøy å skrive doktorgrad. Jeg er glad for den muligheten jeg fikk på Nord universitet til å kunne fortsette å forske på akkurat det jeg ønsket, sier Thea Rabe.
