This page is not available in English

Anastasiias idé blir til ei millionsatsing på sykkelvegar i Bodø

Anastasiia Kolesnikova

Innovativ student: Anastasiia Kolesnikova har utvikla ein metode inspirert av arbeid med sjølvkøyrande bussar som gir sikrare vegar. Foto: Markus Thonhaugen

Anastasiias idé blir til ei millionsatsing på sykkelvegar i Bodø
KI gav Nord-student Anastasiia Kolesnikova ein idé. Metoden kan no bli teken i bruk fleire stadar i landet.

Det heile starta med eit val Anastasiia Kolesnikova måtte ta som student på tredje semester på masterstudiet Global Management (nå Sustainable Leadership and Arctic Perspectives) ved Handelshøgskolen på Nord universitet.

I staden for berre å lære frå bøker fekk studentane jobbe med verkelege prosjekt som skulle gjere byar i nord betre.

Desse moglegheitene kom via prosjektet EduSmart.

Fekk jobbe med sjølvkøyrande bussar

Dette er eit initiativ ved Nordområdesenteret på Nord universitet. Der utfordra dei studentane til å tenkje nytt rundt teknologiske løysingar for samfunn i nord.

For Kolesnikova betydde dette arbeid med noko banebrytande: verdas nordlegaste sjølvkøyrande bussar. Ho fekk praksis hos Nordland fylkeskommune.

I praksis. Anastasiia Kolesnikova framfor sjølvkøyrande buss. Foto: Privat

– Det var utruleg spennande å jobbe med eit prosjekt som har den mest innovative teknologien. Vi hadde to sjølvkøyrande bussar i Bodø. Det var den nordlegaste ruta i verda for sjølvkøyrande bussar.

Kolesnikova vart inspirert. Ho såg korleis dei sjølvkøyrande bussane brukte avansert teknologi for å kartleggje og forstå omgjevnadene sine.

Dette gav henne ein idé.

Kartla vegsystem frå sykkelen

Ved å bruke eit GoPro-kamera utvikla ho ein systematisk metode for å kartleggje vegsystem. Metoden er inspirert av måten sjølvkøyrande køyretøy samlar og analyserer data om omgjevnadene sine.

Metoden hennar er like enkel som ho er effektiv:

  • Med GoPro-kameraet festa på sykkelen, sykla ho gjennom Bodøs gater.
  • Samtidig registrerte ho systematisk alt frå kvaliteten på vegdekket til farlege kryss og systemskifte. Dette er stader der sykkelfeltet plutseleg endrar karakter eller forsvinn heilt.

– Eg brukte same tankegang som dei sjølvkøyrande bussane. Dei samlar kontinuerleg data om omgjevnadene sine for å navigere trygt. Eg tenkte: Kvifor ikkje bruke same systematiske tilnærming for å gjere vegane tryggare for syklistar?

All informasjonen vart deretter lagt inn i eit geografisk informasjonssystem (GIS).

Dette gav ei digital kartlegging som viste både kvar det trengst utbetringar og kva område som fungerer godt.

– Det handlar om å sjå mønstra. Kvar er dei kritiske punkta? Kvar oppstår det farlege situasjonar? Med denne metoden får vi eit solid datagrunnlag for å ta betre avgjerder.

Gopro-kamera på sykkelstang
GoPro. Ved å bruke eit GoPro-kamera utvikla Kolesnikova ein systematisk metode for å kartleggje vegsystem. Foto: Privat

Tiltak for gåande og syklande

Metoden vekte interesse hos Statens vegvesen.

Funna vart nemleg med som innspel i vurderinga av kva tiltak som kan gjennomførast for gåande og syklande.

– Etter å ha presentert funna for styret i Bypakke Bodø, vart det sett av to millionar kroner til å gjennomføre tiltak, fortel studenten.

Ho ser òg interesse for metoden andre stader i landet:

– Eg er i dialog med Statens vegvesen og Innlandet fylkeskommune. Der planlegg dei å bruke metoden og har behov for rettleiing.

– Eit godt reiskap

Ole Wiggo Nerva stadfestar interessa. Han er prosjekteringsleiar hos Statens vegvesen, Bypakke Bodø.

– Metoden med filming og bilete gir eit godt inntrykk av dei enkelte punkta for å vurdere kompleksitet og moglegheitene for utbetring, seier han.

Han fortel at ei arbeidsgruppe frå Bodø kommune, Nordland fylkeskommune og Statens vegvesen brukte dataa til å prioritere tiltak og vurdere kostnader.

– Dette er eit godt reiskap. Det gir oversikt over tiltak som kan setjast i verk. Same metode kan brukast i andre kommunar der ein ønskjer å leggje betre til rette for skulevegar, syklande og trafikktryggleik.

Det som starta som eit prosjekt inspirert av sjølvkøyrande bussar, kan altså no bidra til å gjere norske vegar tryggare òg andre stader i landet.

Etter å ha fullført mastergraden jobba Kolesnikova ei periode i Statens vegvesen. No er ho trainee i Nordland fylkeskommune.

Om EduSmart-prosjektet (2021–2024)

  • Fokus: Smart by-styring og prestasjonsleiing i nordområda
  • Budsjett: 6,2 millionar NOK
  • Finansiert av: Forskingsrådet
  • Varigheit: 2021-2024
  • Vert: Nordområdesenteret ved Nord universitet

Les meir om prosjektet

Master i Sustainable Leadership and Arctic Perspectives

Studiepoeng: 120
Studiestad: Bodø
Språk: Engelsk
Søknadsfrist: 15. april

Les meir om studiet