
Innovativ student: Anastasiia Kolesnikova har utvikla ein metode inspirert av arbeid med sjølvkøyrande bussar som gir sikrare vegar. Foto: Markus Thonhaugen
Det heile starta med eit val Anastasiia Kolesnikova måtte ta som student på tredje semester på masterstudiet Global Management (nå Sustainable Leadership and Arctic Perspectives) ved Handelshøgskolen på Nord universitet.
I staden for berre å lære frå bøker fekk studentane jobbe med verkelege prosjekt som skulle gjere byar i nord betre.
Desse moglegheitene kom via prosjektet EduSmart.
Fekk jobbe med sjølvkøyrande bussar
Dette er eit initiativ ved Nordområdesenteret på Nord universitet. Der utfordra dei studentane til å tenkje nytt rundt teknologiske løysingar for samfunn i nord.
For Kolesnikova betydde dette arbeid med noko banebrytande: verdas nordlegaste sjølvkøyrande bussar. Ho fekk praksis hos Nordland fylkeskommune.

– Det var utruleg spennande å jobbe med eit prosjekt som har den mest innovative teknologien. Vi hadde to sjølvkøyrande bussar i Bodø. Det var den nordlegaste ruta i verda for sjølvkøyrande bussar.
Kolesnikova vart inspirert. Ho såg korleis dei sjølvkøyrande bussane brukte avansert teknologi for å kartleggje og forstå omgjevnadene sine.
Dette gav henne ein idé.
Kartla vegsystem frå sykkelen
Ved å bruke eit GoPro-kamera utvikla ho ein systematisk metode for å kartleggje vegsystem. Metoden er inspirert av måten sjølvkøyrande køyretøy samlar og analyserer data om omgjevnadene sine.
Metoden hennar er like enkel som ho er effektiv:
- Med GoPro-kameraet festa på sykkelen, sykla ho gjennom Bodøs gater.
- Samtidig registrerte ho systematisk alt frå kvaliteten på vegdekket til farlege kryss og systemskifte. Dette er stader der sykkelfeltet plutseleg endrar karakter eller forsvinn heilt.
– Eg brukte same tankegang som dei sjølvkøyrande bussane. Dei samlar kontinuerleg data om omgjevnadene sine for å navigere trygt. Eg tenkte: Kvifor ikkje bruke same systematiske tilnærming for å gjere vegane tryggare for syklistar?
All informasjonen vart deretter lagt inn i eit geografisk informasjonssystem (GIS).
Dette gav ei digital kartlegging som viste både kvar det trengst utbetringar og kva område som fungerer godt.
– Det handlar om å sjå mønstra. Kvar er dei kritiske punkta? Kvar oppstår det farlege situasjonar? Med denne metoden får vi eit solid datagrunnlag for å ta betre avgjerder.

Tiltak for gåande og syklande
Metoden vekte interesse hos Statens vegvesen.
Funna vart nemleg med som innspel i vurderinga av kva tiltak som kan gjennomførast for gåande og syklande.
– Etter å ha presentert funna for styret i Bypakke Bodø, vart det sett av to millionar kroner til å gjennomføre tiltak, fortel studenten.
Ho ser òg interesse for metoden andre stader i landet:
– Eg er i dialog med Statens vegvesen og Innlandet fylkeskommune. Der planlegg dei å bruke metoden og har behov for rettleiing.
– Eit godt reiskap
Ole Wiggo Nerva stadfestar interessa. Han er prosjekteringsleiar hos Statens vegvesen, Bypakke Bodø.
– Metoden med filming og bilete gir eit godt inntrykk av dei enkelte punkta for å vurdere kompleksitet og moglegheitene for utbetring, seier han.
Han fortel at ei arbeidsgruppe frå Bodø kommune, Nordland fylkeskommune og Statens vegvesen brukte dataa til å prioritere tiltak og vurdere kostnader.
– Dette er eit godt reiskap. Det gir oversikt over tiltak som kan setjast i verk. Same metode kan brukast i andre kommunar der ein ønskjer å leggje betre til rette for skulevegar, syklande og trafikktryggleik.
Det som starta som eit prosjekt inspirert av sjølvkøyrande bussar, kan altså no bidra til å gjere norske vegar tryggare òg andre stader i landet.
Etter å ha fullført mastergraden jobba Kolesnikova ei periode i Statens vegvesen. No er ho trainee i Nordland fylkeskommune.
Om EduSmart-prosjektet (2021–2024)
- Fokus: Smart by-styring og prestasjonsleiing i nordområda
- Budsjett: 6,2 millionar NOK
- Finansiert av: Forskingsrådet
- Varigheit: 2021-2024
- Vert: Nordområdesenteret ved Nord universitet
Master i Sustainable Leadership and Arctic Perspectives
Studiepoeng: 120
Studiestad: Bodø
Språk: Engelsk
Søknadsfrist: 15. april