Gudmor: Rektor Hanne Solheim Hansen lar seg imponere over forskningsbåten hun nettopp har fått døpe. Foto: Lise Fagerbakk
Sola strålte på fartøy, mannskap og besøkende, da gudmor Hanne Solheim Hansen i juni 2025 knuste champagneflasken mot fartøyets langside. En urgammel tradisjon for å ønske fartøy og mannskap en trygg reise i all framtid.
Det er ikke hvilken som helst båt som ble døpt.
Tanteyen II er en høyteknologisk forskningsbåt med liggeplass ved Nord universitet sin forskningsstasjon i Mørkvedbukta i Bodø. Den tar over for Tanteyen, en ombygd cruisebåt som tidligere fungerte som forskningsbåt.
Sjødyktig
Båten kom i november 2024 på egen kjøl fra Danmark med innleid skipper, etter at den var ferdig bygd. Og det i god fart oppover langs nordlandskysten. Noe som verdsettes av forskningsstasjonen, jf. lange avstander i nord. Fartøyet kom raskt inn i undervisningen av kommende forskere, samt forskning av hvordan det står til i fjordene rundt om i Salten.
– Det er både en glede og en ære for meg å skulle være gudmor for Tanteyen II, som er vårt fartøy for kunnskap om kysten, sier gudmor Hanne Solheim Hansen, rektor ved Nord universitet.
PIA, Noatun – og Tanteyen
Fartøyet er i selskap med to andre viktige nyvinninger ved Nord universitet.
- Kystforskningsfartøyet PIA (Prinsesse Ingrid Alexandra) eies av Havforskningsinstituttet, men Nord universitet er med på eiersiden og har per år 20 døgn ombord. Fartøyet har hjemmehavn i Tromsø, men ble i mai 2023 døpt til kai i Bodø.
- Noatun. Nybygget på campus Bodø som har gitt Fakultet for biovitenskap og akvakultur (FBA), høyteknologiske laboratorier og undervisnings- og forskermuligheter. Bygget sto ferdig sommeren 2024, og i august samme år startet første studieår i det nye bygget.
– En milepæl
Dekan Mette Sørensen ved FBA, er stolt over alt fakultetet nå kan tilby studenter og ansatte.
– Det å fornye oss gir oss virkelig topp moderne forskningsmuligheter. Dette fartøyet er en milepæl for Nord universitet, sier Sørensen.
Rektor sier seg enig.
– Tanteyen 2 er mer enn et teknisk imponerende fartøy, den er først og fremst et fartøy for våre studenter, som skal utvikle praktiske ferdigheter i møte med havet, for våre forskere, som skal hente kunnskap om hav, klima og økosystemer og for vårt samfunnsoppdrag som universitet – å bygge kunnskap i og for nordområdene, roser gudmor Hansen.
Tanteyen
Navnet Tanteyen har sin opprinnelse i en navnekonkurranse ved FBA for flere år siden. Ved ny navnerunde for dette fartøyet, var det igjen Tanteyen som fikk flest stemmer – og det videreføres nå med stolthet.
Navnet er hentet fra diktet «Herre Gud! ditt dyre navn og ære» som er skrevet av Petter Dass, en av Nord-Norges mest markante litterære stemmer. I fjerde vers nevnes tanteyen – et symbol på ferd, overfart og tillit til det ukjente.
«Ja, før Gud sin ære skal forlise,
før skal hav og grummen hval ham prise,
samt og tanteien, som løper leien,
stenbit og seien og torsk og skreien
og nise.»
Tanteyen II
Tanteyen er bygget ved Tuco Marine-verftet i Faaborg, Danmark. Fartøyet er godt utstyrt for tokt i fjordene.
- Total lengde: 14,7 meter
- Bredde: 3,7 meter
- Dybgang: 0,80 meter – godt tilpasset våre kystnære farvann
- To motorer med dynamisk posisjoneringssystem
- Personkapasitet: 15 personer, med sitteplasser til 8
- Sove/hvileplass til 3 personer i egne "lugarer"
- Kjøkken og bad
- Hjemmehavn Mørkvedbukta forskningsstasjon
Derfor døper vi
Skikken med å døpe båter – ofte med en gudmor som knuser en flaske champagne mot baugen – har røtter som strekker seg langt tilbake i tid, og kombinerer både maritime tradisjoner, religiøse ritualer og litt overtro.
Så tidlig som i antikken, var det vanlig å utføre seremonier for å blidgjøre havets guder før et skip ble sjøsatt. I kristen tradisjon ble det vanlig å be om Guds beskyttelse over skipet og mannskapet. Prester kunne velsigne skipet med vievann og bønn.
På 1700- og 1800-tallet finner vi at skikken med å ha en "gudmor" som døper skipet med en flaske vin eller champagne, ble særlig populær i Storbritannia, og senere i andre vestlige land. Dette ble etter hvert en symbolsk handling for å bringe hell og lykke til skipet og dets ferd.
I dag er skipsdåp en seremoniell og ofte mediepreget begivenhet, spesielt ved sjøsetting av større fartøy.
Tanteyen II
Tanteyen er bygget ved Tuco Marine-verftet i Faaborg, Danmark. Fartøyet er godt utstyrt for tokt i fjordene.
- Total lengde: 14,7 meter
- Bredde: 3,7 meter
- Dybgang: 0,80 meter – godt tilpasset våre kystnære farvann
- To motorer med dynamisk posisjoneringssystem
- Personkapasitet: 15 personer, med sitteplasser til 8
- Sove/hvileplass til 3 personer i egne "lugarer"
- Kjøkken og bad
- Hjemmehavn Mørkvedbukta forskningsstasjon
Derfor døper vi
Skikken med å døpe båter – ofte med en gudmor som knuser en flaske champagne mot baugen – har røtter som strekker seg langt tilbake i tid, og kombinerer både maritime tradisjoner, religiøse ritualer og litt overtro.
Så tidlig som i antikken, var det vanlig å utføre seremonier for å blidgjøre havets guder før et skip ble sjøsatt. I kristen tradisjon ble det vanlig å be om Guds beskyttelse over skipet og mannskapet. Prester kunne velsigne skipet med vievann og bønn.
På 1700- og 1800-tallet finner vi at skikken med å ha en "gudmor" som døper skipet med en flaske vin eller champagne, ble særlig populær i Storbritannia, og senere i andre vestlige land. Dette ble etter hvert en symbolsk handling for å bringe hell og lykke til skipet og dets ferd.
I dag er skipsdåp en seremoniell og ofte mediepreget begivenhet, spesielt ved sjøsetting av større fartøy.
