Profesjon, praksis og utvikling i barnehage og skole

Forskningsgruppen er sammensatt av medlemmer som representerer ulike fagfelt og faggrupper med det til felles at vi sentrerer vår forskning rundt profesjon, praksis og utvikling knyttet til barnehage og skole. Forskningsgruppen har samarbeidspartnere fra flere universiteter og høgskoler nasjonalt og internasjonalt.

Forskningsgruppen "Profesjon, praksis og utvikling i barnehage og skole" er tverrfaglig sammensatt med medlemmer fra ulike faggrupper. Forskningsgruppen ​har som mål å bidra med forskningsbasert kunnskap om profesjonalitet og profesjonsutøvelse i en tid der rammene for utdanning stadig er i bevegelse. Det er en stadig større grad av kontroll over lærere på ulike nivåer i utdanningssystemet, og forhold knyttet til autonomi, kontroll og identitet utfordres.

Gjennom forskning på både mikro- og makronivå innen barnehage, grunnskole, videregående skole og voksenopplæring, og ved bruk av ulike teoretiske perspektiver og metodiske tilnærminger, bidrar forskningsgruppen til en dynamisk tilnærming til feltet, samt til en bred forståelse av profesjonalitetsbegrepet og hva profesjonell praksis og utvikling kan innebære. Forskningsbasert kunnskap om lærerrollen og utvikling av profesjonalitet er spesielt viktig i en tid der landskapet i og rundt barns oppvekst stadig er i endring.

Forskningsgruppen ønsker å bidra med kunnskap og forståelse om ulike aktører på ulike nivåer i barn og unges oppvekst som kan bidra til å opprettholde og utvikle kvalitet i utdanningsinstitusjonene.

Pågående forskningsprosjekter

  • Målet med prosjektet er å gi lærerstudentene en bedre forståelse av teorien ved å knytte den til praktisk erfaring, at de blir tryggere i klasserommet, at de utvikler systemisk forståelse av skolen som institusjon og sist, men ikke minst at de utvikler sin kompetanse og den dømmekraft som kreves i læreryrket.

  • Et Interreg Sverige Norge-prosjekt med fokus på å rekruttere og beholde lærere i skole og barnehage i Nordens grønne belte.

Avsluttede forskningsprosjekter

  • Læreres yrkesbaner er et overbyggende tema og et langsgående prosjekt i forskningsgruppen. Vår intensjon er å utvikle forståelse av lærerlivets kompleksitet, mangfoldighet og kontekstualitet. Gjennom ulike metodologiske innfallsvinkler bidrar vi med å utvikle forskningsbasert kunnskap om læreres profesjonsutøvelse.

    Publikasjoner:

    • Vestheim, O.P. & Holmen, H. K. (2019). New Demands to Become Student Teacher – New Pathways? European Conference of Educational Research; Hamburg 2019-09-03 - 2019-09-06
    • Holmen, H. & Vestheim, O.P. (2021). Framtidens lærere – med karakterer og karakter i skolesekken. I: Myhre, H., Nygård, M. & Vestheim, O.P. (red.) (2021). Læreres profesjonsutøvelse i en utdanningspolitisk brytningstid. Gyldendal. Oslo.
    • https://oa.fagbokforlaget.no/index.php/vboa/catalog/book/45
  • Det tverrfaglige og tverrinstitusjonelle prosjektet Profesjonalitet i en brytningstid ble fullført våren 2021. I prosjektet har fagansatte innen barnehage- og skolefeltet fra Nord universitet, NTNU og Dronning Mauds Minne Høgskole for Barnehagelærerutdanning rettet søkelyset på ulike former for politisk styring og hvordan dette virker på praksis i barnehage og skole. Forskningen har resultert i antologien Læreres profesjonsutøvelse i en utdanningspolitisk brytningstid.

    Fra bokens omtale:

    Siden slutten av 1980-tallet har vi vært igjennom en periode der de politiske visjonene for norsk skole og barnehage har gått i retning av en større grad av kontroll over skolens og barnehagens innhold og praksis, og ansvarliggjøring av lærere på ulike nivåer i utdanningssystemet.

    I denne vitenskapelige antologien belyses utdanningspolitikk og vilkår for profesjonsutøvelse i skole og barnehage i en tid der vi ser brytninger både mellom ulike prinsipper for styring i utdanningsfeltet, brytninger mellom ulike syn på utdanningens formål og hva slags syn på kunnskap, læring og danning som skal være gjeldende.

    Kapitlene i antologien er sentrert rundt hvilke implikasjoner endringer på makronivå kan ha for læreres profesjonsutøvelse i barnehagen, grunnskolen og i videregående skolen. Det rettes kritiske og analytiske blikk mot vilkår for profesjonsutøvelse. I antologien drøftes kompleksiteten som råder i utdanningspolitikken, samt den dynamikken som skapes i møtet mellom politisk styring og pedagogisk praksis, samt hvordan profesjonsutøvelse konstrueres i dette spenningsfeltet.

    Bidragsytere fra forskningsgruppen:

    Heidi Kristin Holmen, Eivind Sæther, Leiv H. Sem, Hege Myhre & Ole Petter Vestheim​

  • Av Eldar Taraldsen

    Et forskningsprosjekt om skolekultur og vitenskapsteori 2015-2020

    Vinteren 2015 kom jeg ved en ren tilfeldighet over foredraget «Undervisning og kultur», som ble avholdt av litteraturstipendiat Carl Vilhelm Boye Holst ved Universitetet i Oslo i 1943. Umiddelbart ble jeg fascinert av hans tanker om skolekultur: Holsts kritiserte skolens organisering og innhold der han hevdet at inndelingen i ulike skolefag var en kunstig inndeling, samtidig som de viktigste fagene musikk, dans og drama fikk alt for liten plass i skolen. Han hevdet skolen ikke var tilpasset barna. Derfor foreslo han dramatiske endringer der skolen måtte bli en arena der resitasjonen og kontrollen innenfor de teoretiske fagene måtte vike plassen for de estetiske fagene, som i mye sterkere grad ville imøtekomme det vesentlige ved det å være barn (menneske).

    I mitt arbeide har jeg dukket ned i alt av skriftlig materiale som Holst etterlot seg. I tillegg til hans fokus på skolekultur benyttet han mye tid på vitenskapsteoretiske diskurser. Mitt forskningsprosjekt kan kort og litt uvørent oppsummeres ved at jeg har latt Holsts tanker møte dagens skolekultur og dagens vitenskapsteoretiske implikasjoner. Jeg opplever at Holsts tanker er veldig gode innspill i både en skolediskurs og en vitenskapsteoretisk diskurs innenfor dagens tildragelser. Holsts som var inspirert av bl.a. Henry Bergson og Martin Heidegger vektlegger mennesket til å ha en ukrenkelig verdi som eksistens. Han har dermed en viktig stemme inn i en virkelighet der mennesket i dag i økende grad verdsettes som essens. Holst er en motvekt mot dagens objektiverende instrumentalisme som utbrer seg også innenfor vår skolekultur. De samme tildragelser besmitter også den pedagogiske forskningen.

    Resultatet av mitt arbeide ble publisert i to fagfellevurderte monografier i 2020.

    Taraldsen, E. (2020). Carl Vilhelm Boye Holst, -Undervisning og kultur. Steinkjer: Embla Akademisk Forlag.

    Taraldsen, E. (2020). Carl Vilhelm Boye Holsts filosofiske estetikk, -en erkjennelsesteori. Steinkjer: Embla Akademisk Forlag.​

  • Av Eldar Taraldsen

    ​​Forskningen er publisert i en fagfellevurdert vitenskapelig monografi (bok) på Embla Akademisk Forlag i mai 2022: «Kjærlighetens vei – Grunntrekk i en estetisk fenomenologisk hermeneutikk». Boken lanserer en ny vitenskapsfilosofi for pedagogisk forskning og praksis. Forskningen som ligger bak denne nye orientering henter sine ideer fra eksistensfilosofi, nærhetsetikk og filosofisk estetikk​​.