Forskningsgruppa logopedi: språk-, tale- og kommunikasjonsvansker

Forskningsgruppa logopedi: språk-, tale- og kommunikasjonsvansker er et forskningsfellesskap med særlig fokus på ulike tema innenfor pedagogikk, spesialpedagogikk, logopedi og lingvistikk.

​​​​​​​​​Forskningsgruppa er en del av Faggruppe for pedagogikk og spesialpedagogikk​.​ Forskningsgruppa logopedi: språk-, tale- og kommunikasjonsvansker er et forskningsfellesskap med særlig fokus på ulike tema innenfor pedagogikk, spesialpedagogikk, logopedi og lingvistikk.

Hovedmålsettingen for gruppas forskningsinnsats er å bidra med til å utvikle praksisnær profesjonsrettet og forskningsbasert kunnskap som kan bidra til å skape et inkluderende samfunn, og å tilrettelegge for gode betingelser for livslang læring for barn, unge og voksne med språk-, tale- og kommunikasjonsvansker.

Gruppas medlemmer arbeider med ulike nasjonale og internasjonale prosjekter som fokuserer på ulike tema innenfor språk-, tale- og kommunikasjon og er med i flere pågående prosjekter. Alle medlemmer publiserer og formidler aktivt på nasjonalt og internasjonalt nivå.

Medlemmer i gruppa deltar også i og planlegger å utarbeide flere søknader til utlyste forskningsmidler nasjonalt og internasjonalt.

Årlig deltar gruppas medlemmer i ulike konferanser, som for eksempel : Nordic Education research Association (NERA); European Conference on Educational Research ( ECER); Australian Association for Research in Education (AARE), Nordic research network on vocational education and training (Nordyrk).

Pågående forskningsprosjekter

  • Elever har ikke bare lærevansker i norsktimene, eller i små grupper. De har lærevansker i alle fag hele dagen. Hjemme og på skolen. Derfor er det viktig at alle lærerne har kunnskap om dysleksi, dyskalkuli og spesifikke språkvansker (SSV) og vet hva som er best for den enkelte elev. Dysleksivennlige skoler kjenntegnes ved gode systemer for å fange opp og følge opp alle elever med vansker.

    Prosjektet ledes av professor Anne -Marit Valle i samarbeid med Dysleksi Norge.

    I dette prosjektet undersøker vi kvantitativt (gjennom spørreskjema N = 433) læreres opplevd kompetanse om høyfrekvente vansker (dysleksi, dyskalkuli og en utviklingsmessig språkforstyrrelse, DLD). Data analyseres kvantitativt gjennom Kruskall Wallis parametric tests; Mann-Whitney U-test; Post hoc tests; Bonferoni corrections. All data behandles gjennom SPSS, Versjon 25. Som et resultat at dette forskningsprosjektet flere artikler er nå under arbeid.​​

  • Konsusstudien CATALISE (Criteria And Terminology Applied To Language Impairments: Synthesising the Evidence) ble gjennomført i flere engelskspråklige land i perioden 2014-2016, der formålet var at deltakerne skulle bli enige om en felles terminologi og et felles sett med kriterier for språkvansker, som skal brukes i praksis- og forskningsfeltet.

    Studien ble gjennomført som en Delphi konsensusprosess.

    CATALISE Norge er en tilsvarende norsk studie, igangsatt på initiativ fra Norsk logopedlag, og nå med medlemmer fra Norsk logopedlag, Nord universitet/Frambu, Statped, Universitetet i Oslo og Universitetet i Bergen. Prosjektet er organisatorisk forankret ved Nord universitet. Datainnsamling vil foregå i løpet av 2020.

    Les også: Terminologi for vansker med språk hos barn og unge - en konsesusstudie​​ (Logopedi 3, 21).

  • Karianne Berg og Line Haaland-Johansen er med i et stort, aktivt internasjonalt forskernettverk kalt The Collaboration of Aphasia Trialists.

    Les mer på aphasiatrials.org

  • Forskningsgruppen deltar også i prosjektet "Discovering Youth Perspective through Activism and Leadership: Insights from Northwest Russia and the Nordic States​"​.​​​​​​​​

  • ​Prosjektet tar sikte på å dempe sosiokulturelle hindringer for å mestre de nordiske språkene som andrespråk for elever, samt å styrke lærernes interkulturelle og juridisk kompetanse. Det er et initiativ innen utdanning for flyktninger og innvandrere med fokus på tilegnelse av de tre nordiske språkene, dvs. finsk, norsk og svensk. I disse 3 landene som vi representerer, finnes det spesielle ordninger for at flyktning​er og innvandrere skal lettere tilegne seg majoritetsspråket. Natallia B Hanssen er co-leder og er med på å bidra til å utarbeide et undervisningsmateriale som på en tilgjengelig måte skisserer de viktigste sosiokulturelle tradisjonene og begrepene i Finland, Sverige og Norge (for elever) og bidrar til å avklare de viktigste spørsmålene om kulturelt ansvarlig undervisning og lovregulering (for lærere) .

    Vi holder en rekke aktiviteter med fokus på de mest tvetydige problemene der interkulturelle konflikter står på spill. I tillegg studerer vi ulike praksiser for å få mer nyanser innsikt i hvordan sosiokulturelle spørsmål om konflikt mellom forskjellige menneskerettigheter kan løses i tre jurisdiksjoner som er under behandling. Vi jobber i et multistakeholder -format ved å engasjere forskere innen jus, menneskerettigheter og pedagogikk, de nordiske frivillige organisasjonene som fremmer flyktningers og migranters rettigheter, og skolene som gir utdannelse til migranter.

  • Natallia B Hanssen er leder for prosjekt VOICES: Vocational Intercultural Competence Education for Schoolteachers, Tiltak for økt arbeidsrelevans i høyere utdanning 2021, DIKU.

    Prosjektet skal utvikle et kurs i interkulturell kompetanse for lærere som underviser flerkulturelle og flerspråklige grupper. Dette er kompetanse som det er reelt behov for i arbeidslivet, og som er etterspurt i nasjonale retningslinjer og føringer for lærerutdanninga.

    Prosjektet er forankret i den overordnede strategien ved Nord universitet. Prosjektet vil bli gjennomført i samarbeid med flere lokale aktører i arbeidslivet. Prosjektet innebærer også både kvantitative og kvalitative undersøkelser. Etter endt datainnsamling vil det dannes grunnlag for resultater som skal presenteres i flere vitenskapelige artikler.

  • ​Nord universitet i samarbeid med Høgskolen i Innlandet er i gang med et forskningsprosjekt om Innsatsteamet som ressurs. Gjennom prosjektet er vårt anliggende å beskrive og få dypere og mer nyansert innsikt i innsatsteamets` funksjonen og rolle utfra læreres, skolelederes , skolesjefs, PPTs og foresattes beskrivelser.

    Formålet er å gi nyttig informasjon til foresatte, skoler, kommuner om innsatsteamets funksjonen og rolle, og slik styrke kvaliteten i arbeidet med kollektive atferdsvansker og mobbing. I dette prosjektet anvender vi flere forskningsmetoder. Vi har allerede samlet inn data ved hjelp av et kvantitativt digitalt spørreskjema (N=69) og individuelle intervju gjennomføres høst 2021. Etter endt datainnsamling vil det dannes grunnlag for resultater som skal presenteres i flere vitenskapelige artikler.

  • Prosjektets hovudmål er å undersøke tidleg kommunikativ utvikling (gestar, ordforråd og grammatikk) hos barn og unge medcri du char-syndrom, ein medfødd genetisk tilstand som mellom anna inneber ulike former for språklig funksjonsnedsettelse. Data blir samla inn ved hjelp av ei norsk tilpasning av MacArthur Communicative Development Inventories (CDI), eit internasjonalt anerkjent kartleggingsverktøy som er mykje brukt i barnespårksforsking og i klinisk arbeid med barn med språkvansker.

  • ​The aim of the project is to investigate the developmental dynamics between students’ well-being, motivational beliefs, and performance during primary education (grades 4–8), and the role of interprofessional collaboration in supporting students’ well-being in school. Utilizing an accelerated longitudinal design, students (three cohorts: grade 4, 5 and 6, N ≈ 600) are followed over a period of three years.

  • SpedAims mål er å bedre læring, trivsel og motivasjon for barn med særskilte behov. Dette skal vi gjøre gjennom spesialpedagogisk forskning av høy kvalitet.

    Universitetet i Oslo (vertsinstitusjon)
    Universitetet i Stavanger
    Universitetet i Bergen
    Universitetet i Agder
    Nord universitet

Avsluttede forskningsprosjekter

  • En antologi som ønsker å løfte fram estetiske fag, kunst, kultur og inkludering i møte med barn og unge med behov for særskilt tilrettelegging, i hele opplæringsløpet, i kulturskole og på andre aktuelle arenaer.

    Boka Kunstens muligheter i spesialpedagogisk arbeid ønsker å bidra til økt kompetanse på feltet og presenterer eksempler på god praksis og forskningsbasert kunnskap gjennom vitenskapelige og fagartikler.

    Samarbeidspartner: Nasjonalt senter for kunst og kultur i opplæringen

  • Boka samler ledende ECEC-akademikere fra hele Norden for å utforske spørsmål rundt spesialundervisning i flere kapitler, og fremhever perspektiver på politikk og praksis, samt felles muliggjørere og hindre.

    Heidi Harju-Luukkainen, Natallia Hanssen & Christel Sundqvist ( Eds.), Special Education in the Early Years. Perspectives on Policy and Practice in the Nordic Countries​, Springer.

  • ​Konferansen Muligheter løftet fram estetiske fag, kunst, kultur og inkludering i møte med barn og unge med behov for særskilt tilrettelegging, i hele opplæringsløpet, i kulturskole og på andre aktuelle arenaer.

    Konferansen ønsket å bidra til økt kompetanse på feltet og presenterte eksempler på god praksis og forskningsbasert kunnskap gjennom forelesninger, parallelle sesjoner og workshops. Folkehelse og livsmestring er et av de tverrfaglige temaene i den pågående fagfornyelsen, og konferansen var et viktig bidrag inn i dette.

    Samarbeidspartner: Nasjonalt senter for kunst og kultur i opplæringen

  • Erasmus+ global mobility with Belarussian State Pedagogical University​.

  • Erasmus+ Mobility with University College of Teacher Education Vienna.

  • ​Antologien Dialogues between Northern and Eastern Europe on the Development of Inclusion​​​ gir ny innsikt i inkludering og inkluderende opplæring for barn med behov for tilpasset opplæring i de svært ulike kontekstene i Nord- og Øst-Europa.

    Antologien har blitt inspirert av, og utarbeidet som et resultat av, samarbeid mellom Nord- og østeuropeiske forskere, og samler innspill fra forskere som arbeider med en rekke spørsmål knyttet til pedagogisk forskning og praksis for barn med behov for tilpasset opplæring.

    Samarbeid mellom universiteter fra 10 land. ​​

Ph.d.-prosjekter

  • Stipendiat: Line Haaland-Johansen

    Line Haaland-Johansen er tilsatt som stipendiat i profesjonsvitenskap med fokus på logopedi, ved Fakultet for lærerutdanning, kunst- og kulturfag.

    Afasi er vansker med å produsere og forstå språk, skriftlig og muntlig, som følge av en ervervet skade i hjernen, ofte forårsaket av hjerneslag. Fra tre ulike perspektiver (evidensbaserte kliniske retningslinjer, praktikere (afasilogopeder), og personer som selv lever med afasi) utforsker prosjektet beskrivelser av afasi og av hvordan afasilogopedi skjer eller utføres. Prosjektet søker å forstå og sette ord på de ingredienser som er i spill i logopeders (sam-)arbeid med voksne med afasi, og vil slik muligens også kunne informere eller nyansere en pågående, mer allmenn forskningsdialog om evidensbasert praksis.

  • Stipendiat: Tone Rove Nilsen

    Tone Rove Nilsen er næringsstipendiat ved Nasjonalt kunnskapssenter for barnehager. Doktorgradsstudiet er tilknyttet Ph.d. i profesjonsvitenskap ved Nord universitet i Bodø, der hun forsker på det fysiske leke- og læringsmiljøet i barnehagen, med hovedfokus på lekemateriell innendørs.

    Prosjektet er en del av forskningsprosjektet «Gode barnehager for barn i Norge» (GoBaN). I prosjektet utforsker hun barnehagelærernes perspektiv og undersøker hvilke pedagogiske intensjoner, ideologier eller bevissthet som ligger bak valgene som tas rundt lekemateriell i barnehagen. Sentrale spørsmål omhandler utvalg og tilgjengelighet av lekemateriell og barnas lek, læring og utvikling.

  • Stipendiat: Sigrid Ness

    Sigrid Ness er stipendiat i studier av praktisk kunnskap ved Fakultet for lærerutdanning og kunst- og kulturfag ved Nord universitet.

    Ph.d.-prosjektet fokuserer på forståelsen av fenomenet emosjonell vold. Prosjektet har et kvalitativt design, med en samarbeidsbasert metodologi, med mål om å forstå fenomenet med utgangspunkt i flere perspektiv; litteratur, skrevne dokumenter i kommunal barneverntjeneste, og intervju med profesjonelle og ungdommer med egenlevd erfaring.

Samarbeid

Kontaktperson
Ansattbilde: Natallia Bahdanovich Hanssen
Leder av forskningsgruppen

Natallia Bahdanovich Hanssen

natallia.b.hanssen@nord.no