Forskningsgruppen er en del av faggruppe for språk og litteratur. Fagfeltet omfatter en rekke faglige tilnærminger; vi ønsker i første omgang å fokusere på følgende tre pilarer:
- Talespråklige praksiser og utviklingslinjer i første omgang i Salten-regionen, inklusive Bodø by – med vekt på både tradisjonelle dialektologiske trekk og nyere språklige stilvarianter. Språklige praksiser hos barn og ungdom vil bli særlig fokusert.
- Språklige praksiser på ulike sosiale medie-plattformer i Salten – med særlig vekt på normutvikling i krysningsfeltet mellom etablerte skriftnormaler og lokale talemålsformer.
- Samiske språk som minoritetsspråk i Salten-regionen på 2000-tallet – revitalisering, sosial posisjon og ulike praksisformer i tale og skrift.
En overordnet motivasjon for forskning langs de tre nevnte pilarene inneholder relativt sett nye tilnærminger på det sosiolingvistiske feltet, samtidig som de bygger videre på etablert, klassisk kunnskap innenfor språkvitenskapen.
Alle tre faglige pilarer er «dekket» av deltakerne i SiN, i den forstand at medlemmer eller samarbeidspartnere av forskningsgruppen allerede har forskningskompetanse på de aktuelle fagfeltene. Ved at SiN dessuten har etablert et formelt samarbeid med universitetskolleger fra både Bergen, Trondheim og Tromsø, vil gruppen nærmest automatisk bli del av et større, i første omgang nasjonalt fagfellesskap. Ikke minst vil disse eksterne forankringspunktene gi oss en umiddelbar mulighet til å sammenlikne språkforholdene i Salten med andre regionale utviklingstendenser.
En punktvis formulering av de sentrale ambisjonene for forskningsgruppen SiN:
- Videreutvikle den faglige kompetansen blant de språkvitenskapelig ansatte ved norskseksjonen ved Nord universitet, og da særlig de som arbeider med språk i en eller annen form for sosiokulturelt perspektiv.
- Knytte faglige forbindelser med det øvrige forskerfellesskapet i Norge og slik kunne bidra inn i dette vitenskapelige fellesskapet.
- Videreformidle kunnskapen fra dette nasjonale forskningsfellesskapet inn mot undervisningen ved Nord universitet – både overfor lærerstudenter, barnehagelærerstudenter, videreutdanningskurs for lærere, og kanskje framfor alt i tilknytning til veiledning av masterstudenter.
Forskningsgruppa sine hovedmål er tett knytta opp mot Nord universitet sin strategi, både med tanke på overordnet strategi («Strategi 2020») og forskningsstrategi («Forskningsstrategi 2020-2022») for fakultet for lærerutdanning og kunst- og kulturfag.
Hensikten er å utvikle profesjonsfeltet med tanke på språkvitenskap og sosiolingvistikk, der vi samtidig jobber praksisnært gjennom å involvere praksisfeltet i form av barn og ungdom i forskninga vår. I tillegg er det viktig for oss å legge til rette for «læring i utforskende fellesskap» gjennom å la masterstudenter være medlemmer i forskningsgruppa, ved å trekke inn studenter i forskningsprosjekter, samt å legge opp til undervisning som er oppdatert på forskningsresultatene.
Hovedfokus for forskningsgruppa er språk, språkbruk og språkutvikling. Dette er en viktig del av lokal og nasjonal kultur og identitet, og på den måten sammenfaller grunnpilaren i gruppa med et av hovedmomentene i Forskningsstrategi for fakultet for lærerutdanning og kunst- og kulturfag: nærhet til natur og kultur.
Samarbeid med eksterne medlemmer ivaretar målet om forskning og formidling gjennom samarbeid med lokale, nasjonale og internasjonale aktører samt utvikling av tverrfaglige og fakultetsoverskridende miljøer og prosjekter.
Pågående forskningsprosjekter
10. februar 2021 gikk vi i gang med ei større kartlegging av språk og holdninger til språk i Bodø og omegn. Vi ønsker å «ta tempen» på Bodø-dialekten slik den er i dag: Hvordan er Bodø-dialekten, og hva legger folk merke til ved denne? Hva synes de om det? Vi er interessert i et mangfold og planlegger å snakke med folk i alle aldersgrupper og med ulike bakgrunn/yrke, interesser, osv. Vi kommer til å intervjue bodøværinger som har bodd i byen hele livet, og bodøværinger som er flyttet hjem igjen. I tillegg vil vi snakke med de som har flytta ut, men aldri hjem igjen, samt med innflyttere fra andre steder i fylket.
Parallelt med dette prosjektet vil vi gå nærmere inn på dialektbruken hos barn i området. I første omgang vi ha fokus på overgangen barnehage/skole: Endrer dialekten seg her? Tenker barna annerledes om dialekten sin (og andres) etter at de har begynt på skola, og legger de merke til andre aspekter ved dialekten nå enn før? De samme barna vil bli fulgt gjennom en longitudinell studie over flere år, dvs. mens de er i skolealder; fokus vil være det samme som nevnt over.
Prosjektgruppa veiledes og støttes av professor Brit Mæhlum, og består ellers av Irene Løstegaard Olsen, Kjetil Jensen og Marit Krogtoft, sistnevnte er leder for prosjektet. Vi ønsker også å knytte oss studenter på bachelor- og/eller masternivå som har interesse for det aktuelle temaet.
Prosjektleder: Irene Løstegaard Olsen.
Formål: Å undersøke bruken av dialekt og betydningen av dialekt med tanke på identitet blant ungdommer i musikkmiljøet i Bodø og omegn.
Forskningsprosjekter – Ph.d.-prosjekter
Formål: Å undersøke hvordan sterke språkmodeller blir forstått og iverksatt i skolen.
Stipendiat: Sandra Nystø Ráhka.
