Sosialt arbeid, sosionom
Se studieprogramBachelorutdanningen i sosialt arbeid utdanner kvalifiserte profesjonsutøvere som kan bistå enkeltpersoner, familier eller grupper med å forebygge, redusere og mestre sosiale og helsemessige problemer. Utdanningen legger vekt på forståelse av sammenhengen mellom individuelle problemer og den samfunnsmessige konteksten slike problemer oppstår i, og skal arbeide med å synliggjøre og motvirke strukturer i samfunnet som skaper sosial ulikhet og svekker menneskers livsvilkår og deltakelse. Sosialt arbeid springer ut av en forståelse av at mennesker aktivt og relasjonelt kan forholde seg til sine medmennesker og de strukturer de lever under, og retter seg mot arbeid med mennesker i alle aldre. Fullført utdanning gir yrkestittelen sosionom.
Sosionomutdanningen er både en akademisk og praksisorientert utdanning. Kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse hentes fra teori og praksis, og fra egne profesjonsspesifikke arbeidsmåter og beslektede fagområder. Det legges vekt på at studentene skal integrere teoretisk kunnskap, erfarings- og brukerkunnskap, og trenes i kritisk refleksjon over egen profesjon og profesjonsutøvelse i samhandling med andre. Utdanningen skal således sikre kompetanse og holdninger som danner grunnlag for likeverdige tjenestetilbud for alle grupper i samfunnet, deriblant samers status som urfolk og deres rettigheter til språklige og kulturelt tilrettelagte tjenester. Gjennom studieprogrammet får studentene kompetanse i å kunne arbeide med sosiale og mellommenneskelige problemer på individ-, familie-, gruppe- og samfunnsnivå og skape grunnlag for dialog, medvirkning og samarbeid.
Studiets hovedspråk er på norsk, men studenter må regne med at enkelte forelesninger vil bli gitt på engelsk, samt at noe pensum kan være på engelsk.
Studieprogrammets læringsutbytte er basert på Forskrift om nasjonal retningslinje for sosionomutdanning:
Kunnskap
Kandidaten:
- har bred kunnskap om sosialt arbeids teorigrunnlag, historie, tradisjoner, egenart og plass i samfunnet og hvordan sosialt arbeid kan bidra til å forebygge, redusere og løse sosiale problemer
- har bred kunnskap om sosiale problemer på individ, gruppe og samfunnsnivå og hvordan strukturer i samfunnet og velferdspolitiske mål og virkemidler har betydning for levekår, deltakelse og sosial ulikhet
- har bred kunnskap om kommunikasjon, relasjon og samhandling med barn, unge, voksne og eldre på individ, gruppe og samfunnsnivå
- har bred kunnskap om omsorgskompetanse og omsorgssvikt og betingelser for menneskers utvikling, mestring, ressurser og medvirkning i ulike livsfaser
- har kunnskap om juridisk metode, forvaltningsmessige prinsipper, aktuelle lover, menneskerettigheter, sentrale konvensjoner, og urfolks rettigheter og status
- har kunnskap om samfunnsvitenskapelig metode, vitenskapsteoretiske posisjoner og prinsipper for vurdering av vitenskapelig kvalitet
Ferdigheter
Kandidaten:
- kan anvende faglig kunnskap og metodiske tilnærminger for kartlegging, analyse og dokumentasjon i arbeid med barn, unge, voksne og eldre på individ, gruppe- og samfunnsnivå.
- kan anvende faglig kunnskap om relasjon og kommunikasjon i systematisk endringsarbeid og kan veilede brukere, pasienter og pårørende i lærings-, mestrings- og endringsprosesser.
- kan finne, vurdere og henvise til informasjon og ulike former for kunnskap, og fremstille dette både muntlig og skriftlig.
- kan anvende rettsregler, opplyse om rettigheter og plikter og utøve juridisk og sosialfaglig skjønn i møte med enkeltpersoner, familier og grupper.
- kan reflektere kritisk over egen og andres fagutøvelse i møte med mennesker i sårbare livssituasjoner, og kan justere egen praksis gjennom veiledning.
- kan arbeide kunnskapsbasert og foreta faglige vurderinger og avgjørelser i samarbeid med enkeltpersoner, grupper, familier og samarbeidspartnere.
Generell kompetanse
Kandidaten:
- har innsikt i menneskesyn, verdier og etiske teorier i sosialt arbeid, og kan håndtere etiske dilemma i profesjonsutøvelsen.
- har innsikt i politiske og administrative beslutningsprosesser, og kan reflektere over egen profesjonelle rolle i møte med institusjonelle og politiske krav.
- har innsikt i maktstrukturer og maktutøvelse i samfunnet, og kan fremme praksiser som bidrar til et mer inkluderende samfunn.
- kan planlegge, gjennomføre, koordinere og lede tverrfaglige samarbeidsprosesser i sosialt arbeid
- kjenner til og kan bidra i nytenkning, endrings- og innovasjonsprosesser i sosialt arbeid.
- har innsikt i betydningen av digital kommunikasjon i profesjonell praksis og samhandling.
Opptak til studieprogrammet krever generell studiekompetanse
Søkere som ikke har generell studiekompetanse kan dersom de oppfyller de øvrige kriteriene søke om opptak på grunnlag av realkompetanse
Relevant yrkeserfaring for dette studieprogrammet er:
- Erfaringer fra brukerrettet virksomhet i sosialt arbeid, arbeid innen helsesektoren eller erfaringer fra pedagogisk/kulturelt arbeid. EKS: sykehjem, miljøtjeneste, avlastningsbolig, ulike institusjoner, psykisk helse- og rustjenester, BPA, barne- og ungdomsarbeider, barnehage, skole og kulturskole.
- Erfaringer fra andre typer brukerorientert arbeid kan også være relevant dersom samhandlingen og samarbeidsprosessene med brukere/deltakere sto sentralt i arbeidet. EKS: arbeid i brukerstyrte lavterskeltilbud/cafeer, frivillig arbeid i direkte interaksjon med mennesker.
- Omsorg for eget barn med spesielle utfordringer som innebærer ekstra oppfølging fra foreldre, eller omsorg for fosterbarn og andre spesielle erfaringer knyttet til omsorg og tilrettelegging. EKS: Egne barn med kognitive eller fysiske funksjonsnedsettelser eller utviklingsforstyrrelser, erfaring som avlastningshjem eller beredskapshjem, egne fosterbarn.
I rangeringen av realkompetansesøkerne vektlegges
1. Varighet av relevant praksis
2. Karakter i norsk fra Vg1
3. Karakterer i samfunnsfag og matematikk dersom søker har disse
4. Motivasjon for gjennomføring av studiet.
Det kreves politiattest etter politiregisterloven §39, første ledd (barneomsorgsattest) for alle studenter. Dersom studenten i løpet av studiet skal i praksis i tjenester som har krav om annen politiattest (eksempelvis innen kommunale helse- og omsorgstjenester og kriminalomsorg) vil studenten bli bedt om å fremskaffe slik politiattest før praksisperioden.
Studiet gir grunnlag for å søke opptak på Master i Sosialvitenskap, fordypning barnevernsarbeid eller fordypning sosialt arbeid ved Nord universitet. Master i sosialvitenskap kan tas på både heltid og deltid.
Studiet gis også grunnlag for å søke opptak til andre masterprogrammer innen sosialt arbeid, barnevernsarbeid og andre samfunnsvitenskapelige masterprogrammer ved andre universitet og høyskoler. En rekke universiteter og høyskoler tilbyr også relevante videreutdanninger.
Femte semester er definert som utvekslingssemester. Studenter kan i dette semesteret utveksle til utenlandske utdanningsinstitusjoner, og ta emner som erstatter hele femte semester. Det er etablert utvekslingsavtale med forhåndsgodkjente emnepakker med Absalon profesionshøjskole (Danmark) og MittUniversitetet (Sverige). Studenter kan også søke om forhåndsgodkjenning av emner fra andre universiteter og høgskoler. Ta kontakt med studieveileder for nærmere informasjon og muligheter.
Studentene kan også søke om å gjennomføre hovedpraksisperioden i fjerde semester utenlands. For bachelor i sosialt arbeid er det etablert praksisavtaler med Absalon profesjonshøgskole (Danmark), Mittuniversitetet (Sverige), NMS Exchange (Madagaskar og Thailand) og Christ University (India). Studenter som ønsker praksis på et av stedene universitetet har avtale med i utlandet kan søke om dette innen 20. juni. Søkere må levere personlig søknad, anbefalingsbrev og gjennomføre personlig intervju. Søkere rangeres etter en samlet vurdering av karakterresultater fra første studieår, søknad, anbefalingsbrev og intervju.
Programmet har også avtale om kortere utveksling gjennom Blended Mobility program i perioden 2021-2024. Informasjon og søknadsfrist kunngjøres for aktuelle kull i canvas.
Studiet har obligatorisk fremmøte og deltakelse på aktiviteter knyttet til ferdighetstrening i ulike former og praksis. Dette dreier seg bl.a. om muntlige fremlegg, gruppediskusjoner, refleksjonsarbeid, kommunikasjonstrening og praksis.
Veiledet praksis går over 1, 2 og 4 semester av studiet. Praksis skal godkjennes i henhold til reglement for praksisstudier.
Vurderingsordning/eksamen for emner i dette studieprogrammet er beskrevet i Studentweb
Exams and assessments for courses in this study program is described in Studentweb
Vi viser til gjeldende forskrift og tilhørende retningslinjer.
Forskrift om nasjonal retningslinje for sosionomutdanning, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 1.april 2019.
Praksisreglement gjøres tilgjengelig for studentene ved studiestart.
Studenter på bachelor i sosialt arbeid er underlagt løpende skikkethetsvurdering iht Forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning (skikkethetsforskriften) (2024). Skikkethetsforskriften (2024) avløser Forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning av 2006 fra 01.08.2024.
Formålet med skikkethetsvurdering er jf. §2 i skikkethetsforskriften (2024) å avgjøre om en student utgjør en mulig fare for liv, fysisk og psykisk helse, rettigheter eller sikkerhet til de pasienter, brukere, barnehagebarn, elever, dyr, klienter, dyreeiere eller andre studenten vil komme i kontakt med under praksis eller under framtidig yrkesutøvelse. Nærmere informasjon om reglene om skikkethet etter universitets- og høyskoleloven og skikkethetsforskriften vil bli gitt ved studiestart.
Studiets praksisdel er todelt. Den første delen, som samlet er beregnet til fire ukers varighet, gjennomføres i løpet av studiets første og andre semester som en langsgående praksis. Alle studenter får praksis i tilknytning til studiestedet (hhv Bodø eller Levanger).
Den andre delen, som har tjue ukers varighet, gjennomføres i studiets fjerde semester. Denne delen av praksis er en fulltids praksis. Studentene får tildelt praksissted innenfor Nord universitets praksisområde, som er hele Nordland fylke og nordre del av Trøndelag fylke.
Studenten mottar veiledning i begge praksisperioder. Hver del av praksis vurderes til bestått/ikke bestått i henhold til kriterier som framgår av et eget praksisreglement. Det er skriftlige arbeider knyttet til begge praksisperiodene som vurderes til godkjent/ikke godkjent. For at praksis skal kunne vurderes til bestått, må læringsutbytte være oppnådd, krav til tilstedeværelse i praksis oppfylt og skriftlige arbeider være godkjent.