Skuespiller og scenekunstproduksjon

Se studieprogram

Høst 2024 (1. semester)

TEA1007
0 sp

Vår 2025 (2. semester)

TEA1007
9 sp

Høst 2025 (3. semester)

TEA2015
0 sp
TEA2014
0 sp

Vår 2026 (4. semester)

TEA2015
3 sp
TEA2014
7 sp

Høst 2026 (5. semester)

TEA2018
0 sp

Vår 2027 (6. semester)

TEA2018
12 sp

Studie programmets mål er å utdanne selvstendige skuespillere som kan finne egne kunstneriske veier og være med og forme scenekunstfeltet både i Norge og utlandet. Studiet er individuelt tilpasset for å bygge opp og forme den enkeltes students talent og for at studenten skal kunne arbeide innen et bredt spekter av sceniske kunstformer. Det utdanner studenter som er tilpasningsdyktige og bevisst sine styrker og begrensninger og avhengig av deres personlige talent og interesser søker studiet å utvikle ferdigheter ikke bare som skuespillere, men også som kreative samarbeidspartnere, forfattere, komponister, regissører, stilistiske koreografer og uavhengige kunstnere.

Pedagogisk metode, bakgrunn og filosofi.

Den pedagogiske plattformen er bygget rundt at all læring skjer gjennom utforskende læring, strukturell lek og improvisasjon. Det er studentenes nysgjerrighet og åpenhet som driver utforskningen gjennom å eksperimentere, gjøre feil og vokse som både kunstnere og mennesker. Skuespiller og kunstnerisk kompetanse er bygget opp av et program som har pedagogiske røtter i sentral Europa med hoved forankring i Jacques Lecoq sin bevegelsesbaserte tilnærming til utdanning av den skapende skuespilleren. I tillegg bringer hver pedagog sin egen bakgrunn, yrkeserfaring og kunstnerisk utviklingsarbeid inn i studieprogrammets oppbygning.

Kjerneemnene i programmet er skuespillerteknikk og scenekunstproduksjon. Begge emnene bygger kompetanse, ferdigheter og kunnskap på en enhetlig og progressiv måte. Arbeidet innen skuespillerferdigheter og kunstnerisk produksjon utvikler seg parallelt og er gjensidig berikende. I hvert semester evalueres din fremgang for å kvalitetssikre obligatorisk arbeid og læring.

År 1: Semester 1 og 2

Skuespillerteknikk 1, 25 ECTS

Scenekunstproduksjon 1, 26 ECTS

Musikk 1, 9 ECTS

Semester 1: Skuespill og devising 1 (utveklsings emne) 30 ECTS

Semester 2: Skuespill og devising 2(utveklsings emne) 30 ECTS

År 2: Semester 3 og 4

Skuespillerteknikk 2, 25 ECTS

Scenekunstproduksjon 2, 25 ECTS

Musikk 2, 7 ECTS

Film 1, 3 ECTS

År 3: Semester 5 og 6

Skuespillerteknikk 3, 9 ECTS

Scenekunstproduksjon 3, 39 ECTS

Film 2, 12 ECTS

Semester 5: Mulighet for utvekslings program, 30 ECTS

Oversikt over Skuespillerteknikk

Skuespillerteknikk er delt inn i 3 fag: Skuespill, Bevegelse og Stemme. Disse 3 fagene undervises på en integrert måte og beriker hverandre.

Du vil utvikle et håndverk til å skape gripende og rike forestillinger samt styrke din kreative kraft gjennom bevegelse, gester og stemme. Du vil få innsikt i en helhetlig og solid forankret skuespillermetode gjennom improvisasjon, ensemble devising og tolkning av tekster.

Du blir oppmuntret til å se på skuespillerprosessen som en vedvarende utforskning gjennom livet, unngå dogmatisme og alltid være åpen for tilnærminger som fremmer din kreative utvikling som skuespiller.

Første år

Du vil lære grunnleggende ferdigheter som du vil bygge videre på i løpet av de 3 årene.

Skuespill utvikler din evne til å spille, improvisere og gi liv til tekster.

Bevegelse og Stemme: Du vil lære grunnleggende funksjonelle og uttrykksfulle ferdigheter og kunnskap."

Andre år

I Skuespillerteknikk fokuseres det på å utforske ulike sceniske former: bevegelsesbasert teater, fysisk fortellerteater, realistisk drama, komedia, ekspresjonistisk tegneserieteater, tragedie, grotesk, satire, bouffon, mystère, komedie, klovn, slapstick, kabaret og absurd teater.

Du vil lære å improvisere og skape i ulike sceniske former, hver med spesifikke kunstneriske mål og skuespillerferdigheter knyttet til stemme, bevegelse og kunnskap.

Du vil lære hvordan å bruke improvisasjon som et utviklingsmessig og utforskende verktøy innenfor teatralske former og scenetekstutvikling.

Du vil lære hvordan utforske ulike typer tekster.

Bevegelse og Stemme bygger videre på det grunnleggende og ekspressive arbeidet fra første år, og utforsker hvordan disse ferdighetene understøtter og skaper mening i ulike sceniske former og tekster.

Tredje år

Du vil forbedre og holde ved like ferdighetene innen bevegelse, stemme og kreativitet.

Du vil fortsette å utvikle dine interpreterende metoder og den psykofysiske tilnærming til tekster.

Du vil lære å være bevisst dine individuelle styrker og svakheter, og hvordan du kan fortsette å utvikle deg profesjonelt både i og etter utdanning.

Oversikt over Scenekunstproduksjon.

Programmet fremmer en interaktiv ensembletilnærming som kjernen i scenekunstproduksjon. Du vil utforske devising som kreativ metode og utvikle kompetanse innen regi, dramaturg, koreografi, skriving, komposisjon og historiefortelling. Du vil utvikle en arbeidsmetode som omfavner samspillet mellom individ og gruppe, mellom personlig kunstnerisk visjon og ensemblebaserte kollektive mål.

Gjennom hele emnet kombineres praktisk arbeid med teori og kritisk refleksjon Du vil lære å reflektere eget arbeid i en bredere historisk, sosial og kunstnerisk kontekst og hvordan disse påvirker dine kunstneriske og politiske valg som utøvendekunstner og samfunnsborger.

Ved slutten av emnet vil du ha en bred kompetanse innen scenekunstproduksjon og kunnskap om hvordan du skal jobbe og hvilken type arbeid du ønsker profesjonelt.

Første år

Det grunnleggende fundamentet for teori og praksisen for gjennomføring av ulke Kunstnerisk Produksjon legges i 1. studieår. Studentene lærer å jobbe sammen i ukentlige prosjekter i form av études som vises i slutten av hver uke til pedagoger og medstudenter. I andre semester er det et lengre forskningsprosjekt. Prosjektet er starten på den første sceniske fremstillingen som vises for et publikum i slutten av 1. studieår. Musikalsk arbeid er en del av ensembleutvikling og kreasjon. Kulturell, historisk og teoretisk kunnskap følger emnets utvikling.

Andre år

Kunstnerisk produksjon utdyper forståelsen av kunstneriske form. Den består av korte prosjekter som fokuserer på ulike kunstneriske retninger. Dette arbeidet utvikles til en forestilling som vises for publikum 3 ganger i året. Teori og praksis utvides og utdypes.

Tredje år

Kunstnerisk produksjon styrker studentens selvstendighet og kunstneriske egenutvikling. Emnet er hovedfaget dette året og består av frittstående prosjekter, ofte ledet av gjestelærere og kunstnere. Ulike kunstneriske synspunkter og kreative metoder utforskes. Praksis og teori for å utvikle kunstneriske prosjekter utvides og utdypes. I tillegg får studentene en grunninnføring i hvordan jobbe som frilansarbeider eller uavhengig produsent (produksjonsprosesser, finansiering og organisasjonsarbeid).

Oversikt Musikk 1 og 2

Studiets mål er at et bredt spekter av musikalske ferdigheter skal være en integrert og tydelig del av kompetanseprofilen til skuespillere. Studentene får undervisning i utøvende og kreative ferdigheter. Emnet organiseres i kollektive arbeidsprosesser, og det forventes at studentene arbeider selvstendig med de oppgaver som gis.

Oversikt Film 1 og 2

Elevene lærer hvordan de kan tilpasse skuespillerferdighetene sine til å spille for kamera og får en grunnleggende innføring i filmproduksjonsprosessen. Faget skal gi studentene forståelse av og praktisk erfaring med film som kunstart, teknologi og arbeidsplass av i dag.

KUNNSKAP

Studenten:

  • Har bred praktisk kunnskap om skuespill og scenekunstproduksjon.
  • Kan tilpasse sine kunnskaper og ferdigheter til ulike kunstneriske prosjekter.
  • Har bred kunnskap om fagets tradisjoner, metoder og plass i samfunnet, og kan gjøre kvalifiserte valg i sitt arbeide, også i et bærekraftig perspektiv.
  • Kan sette faget inn i en bredere kulturell, sosial og politisk kontekst, nasjonalt og internasjonalt, og relatere det til sitt profesjonelle arbeid.
  • Kan oppdatere egen kunnskap i faget og være i utvikling som skuespiller og kunstner.
  • Kjenner til forsknings og utviklingsarbeid innen skuespill og scenekunstproduksjon.

FERDIGHETER 

Studenten:

  • Kan mestre ferdigheter for å arbeide som skuespiller på et høyt internasjonalt nivå i teater, film, TV og andre media.
  • Kan mestre grunnleggende skuespiller, stemme, bevegelses og musikkferdigheter.
  • Kan anvende sin kunnskap til å gjøre skuespillermessige eller kunstneriske valg i ulike kunstneriske prosjekter.
  • Kan undersøke, utvikle og anvende ulike stiler, fortolkningsstrategier og skapende metoder i kunstnerisk arbeid.
  • Kan bruke teksttolking som metode til å gjøre gode skuespillerfaglige valg.
  • Har kunnskap om arbeidsetikk i et arbeidsmiljø og kan arbeide trygt med intimitet. 

GENERELL KOMPETANSE 

Studenten:

  • Kan være skuespiller i en profesjonell produksjon med høy grad av kreativ selvstendighet.
  • Kan tilby kunstneriske forslag inn i et scenisk arbeide både individuelt og i gruppe.
  • Kan samarbeide med kolleger for å skape nyskapende uttrykk som utfordrer etablerte sosiale, kognitive og historiske tenkemåter.
  • Kan identifisere egne sterke og svake sider og bruke denne kunnskapen til å utvikle seg som skapende skuespiller og kunstner.
  • Kan anvende sin forståelse av arbeidsetikk i samarbeide om kunstnerisk arbeid, og utvikle god praksis i et profesjonelt område i stadig endring.
  • Kan utvikle ideer, undersøke, planlegge og gjennomføre kunstneriske prosjekter både individuelt og i gruppe
  • Kan samarbeide og utveksle erfaring med kolleger i det profesjonelle feltet og har oversikt over aktuell praksis i det kunstneriske fagfeltet.
  • Kan bruke sin kunnskap om det profesjonelle og internasjonale feltet til å og planlegge egen karriere.

For å bli tatt opp til studiet kreves generell studiekompetanse og beståtte opptaksprøver.  

Studiet er en scenekunstutdanning, og søkere kan fritas fra kravet om generell studiekompetanse. (Se Forskrift om opptak til høyere utdanning § 3-6 Unntak fra kravet om generell studiekompetanse for opptak til enkelte kunstfag). Unntak fra krav om generell studiekompetanse gjelder for søkere som gjennom opptaksprøvene kan vise til spesielle faglige kvalifikasjoner. Alle søkere gjennomfører samme opptaksprøver uavhengig om man har generell studiekompetanse eller ikke. 

Tilbud om studieplass skjer etter vurdering av avlagte opptaksprøver.  

Vårt opptakssystem er forankret i “Forskrift for opptak ved høyere utdanning”: 

“§ 4-9.Spesielle opptakskrav til enkelte kunstfag 

Ved opptak til desse utdanningane må søkjarar bestå opptaksprøve etter nærmare reglar fastsette av institusjonen: 

a. 

Scenekunstutdanning 

§ 7-14.Rangering på grunnlag av opptaksprøve  

(1) Søkjarar til studium som etter § 4-4, § 4-7, § 4-9 og § 4-10 har opptaksprøve som spesielt opptakskrav, kan rangerast på éin av desse måtane:  

• etter § 7-1 til § 7-13 åleine  

• på grunnlag av opptaksprøve åleine  

• på grunnlag av både § 7-1 til § 7-13 og opptaksprøve.  

Rangering av søkere skjer på bakgrunn av kulepunkt 2 ovenfor.  

Teaterutdanningen utdanner profesjonelle skuespillere. Det legges vekt på den enkelte students individuelle uttrykk og egenart. Gjennom tre år får studentene anledning til å utforske en lang rekke tema, inspirasjoner og stilarter. Dette blir starten på å utvikle den enkelte students kunstneriske signatur, som bygger på teaterfaglige metoder det undervises i gjennom utdanningens løp.

 Teaterutdanningen utdanner profesjonelle skuespillere. Mange av våre studenter har dannet egne teaterkompanier.

Tidligere studenter fra Nord universitet har spilt på så godt som alle scener av betydning i Norge. Tidligere studenter jobber eller har jobbet på Nationaltheatret, Trøndelag Teater og Hålogaland Teater, for å nevne noen.

Tidligere studenter jobber også med film og fjernsyn, blant annet i NRK. Våren 2015 ble våre tidligere studenter Stine Fevik og Inga Ibsdotter Lilleaas nominert til henholdsvis Heddaprisen og Amandaprisen.

Studiet kvalifiserer til opptak til kunstfaglig master nasjonalt og internasjonalt.
Utdanningen arbeider i nær relasjon til internasjonale teatermiljø. Det kan i tredje år bli gjennomført studietur til utlandet.

Det forutsettes at studentene disponerer egen bærbar PC. Ved behov for digital kommunikasjon i studiet, inngår webkamera og hodetelefoner som del av standard tilbehør. Studentene må selv dekke kostnader til dette.

For hvert semester er det en materialavgift på 1000 kroner.

Det gis kontinuerlig vurdering uten karakter, og formelle vurderinger med karakter i hvert emne:

  • Praktiske eksamener
  • Ved slutten av hvert semester har den faglige ledelsen individuelle samtaler med studentene.
  • Ved slutten av hvert år gjør de ansvarlige for et fag eller en undervisningsperiode en vurdering av studentene.
  • Det er obligatorisk frammøte til all undervisning. 

Etter eksamen første år og tredje år avholdes en sluttvurdering med h.h.v. intern og ekstern sensor samt studieansvarlig. Vurderingen vil bestå av en individuell samtale med studenten om studentens prestasjoner. 

Ukesvisningen

De to første årene produserer studentene hver uke visninger for lærerne og medstudentene, basert på gitte oppgaver. Dette arbeidet gir studentene anledning til å kunne modnes som delaktig i kreative prosesser. Oppgavene vil bli gitt i forhold til de tema eller teknikker som er i fokus i undervisningen, og gir studentene anledning til umiddelbar bruk av temaene eller teknikkene.

I tredje studieår danner dette grunnlag for Kreativ produksjon.

Det gis kontinuerlig vurdering uten karakter, og formelle vurderinger med karakter i hvert emne:

- Praktiske eksamener

- Mappevurdering

- Ved slutten av hvert semester har den faglige ledelsen individuelle samtaler med studentene.

- Ved slutten av hvert år gjør de ansvarlige for et fag eller en undervisningsperiode en vurdering av studentene.

Etter eksamen første år og tredje år avholdes en sluttvurdering med h.h.v. intern og ekstern sensor samt studieansvarlig. Vurderingen vil bestå av en individuell samtale med studenten om studentens prestasjoner.

Nord universitet har kontinuerlig fokus på utdanningskvalitet. Studentdemokratiet skal sikre aktiv studentmedvirkning blant annet gjennom klassens time, referansegrupper, studenttillitsvalgte, studentorganisasjonen og studentrepresentasjon i aktuelle utvalg.

Studiet evalueres ved slutten av hvert semester, gjennom:

1. Ansattes individuelle samtaler med studentene

2. Felles evaluering i hver klasse

3. Ansattes egen evaluering.