Samfunnsanalyse
Se studieprogramKlimaendring, eldrebølgen, digitalisering og et nytt sikkerhetspolitisk landskap. Dette er bare et lite utvalg av de utfordringene som kjennetegner vår tid. Hvordan skal du forstå̊ et samfunn i stadig endring? Hvordan skal man navigere i et kunnskapssamfunn som preges av informasjonsoverflod, og hvor det blir stadig mer utfordrende å sortere ut feilinformasjon og sikre et godt kunnskapsgrunnlag for å fatte de riktige beslutningene? Hvordan skal du håndtere et arbeidsliv der omstilling blir stadig viktigere? Master i samfunnsanalyse gir deg den faglige ballasten og de analytiske verktøyene du og samfunnet trenger for å møte morgendagens utfordringer.
Master i samfunnsanalyse (heltid) er et toårig heltidsstudium på 120 studiepoeng. Undervisningen gis ved campus Bodø, og studenter skal gjennom programmet tilegne seg relevante teoretiske og metodiske verktøy for å analysere aktuelle samfunnsendringer.
Første semester på studiet består av 30 studiepoeng felles obligatoriske emner hvor studentene lærer om samfunnsvitenskapelige tenkemåter og tilnærminger til å forstå samfunn og endringsprosessene vi står ovenfor.
Andre semester består av 3 valgfrie emner på til sammen 30 studiepoeng. Her velger studentene tematisk orienterte delemner innen et bredt nedslagsfelt, som for eksempel innen digitalisering, samfunnssikkerhet og bærekraft. De valgfrie emnene undervises på engelsk. Det er i andre semester av studiet også tilrettelagt for utveksling for de av studentene som kan tenke seg et semester i utlandet.
Opplæring i kvalitative og kvantitative metoder står sentralt i hele studieprogrammet, med metode del I i første semester (10 studiepoeng) og metode del II i tredje semester (10 studiepoeng). I disse emnene vil du få opplæring i hvordan du designer og gjennomfører en samfunnsvitenskapelig studie.
I tredje og fjerde semester av studiet vil studentene arbeide med sin masteroppgave (50 studiepoeng). Her får studentene oppnevnt en individuell veileder, og fordyper seg i selvvalgt tematikk. Masteroppgaven avsluttes med en justerende muntlig.
Kunnskap
Kandidaten
- har avansert tverrfaglig kunnskap om samfunnsvitenskapelige tilnærminger til å studere endringsprosesser i samfunnet
- har spesialisert innsikt i et selvvalgt avgrenset samfunnsvitenskapelig fagfelt
- har inngående og oppdatert kunnskap om internasjonale samfunnsvitenskapelige metoder, herunder også digital metodikk
- kan anvende samfunnsvitenskapelig teori for å oppnå ny innsikt til problemstillinger innen et bredt spekter av fagområder og samfunnsaktuelle tema, som bærekraftig samfunnsutvikling, digitalisering, ulikhet og demokratisering
- kan analysere og kritisk reflektere over hvordan ulike former for kunnskapsproduksjon, nasjonalt og internasjonalt, former forståelser av prosesser i samfunnet, og se sammenhenger mellom vitenskap, kunnskapssyn og politikkutforming
Ferdigheter
Kandidaten
- kan orientere seg i og anvende nasjonal og internasjonal faglitteratur, analysere og forholde seg kritisk til ulike typer kildemateriale, sortere og anvende materialet for å
formulere og formidle faglige resonnementer i både forskning og praktisk problemløsning - kan analysere og reflektere kritisk over ulike eksisterende internasjonale samfunnsvitenskapelige teorier, metoder og fortolkninger, og benytte disse til praktisk problemløsning på tvers av fag og sektorer
- kan bruke samfunnsvitenskapelige tilnærminger til kritisk analyse av samfunnsprosesser og strukturer, nasjonalt og internasjonalt
- kan utforme forskbare problemstillinger, velge hensiktsmessige forskningsmetoder og gjennomføre et selvstendig samfunnsvitenskapelig, forsknings- eller utviklingsprosjekt i tråd med gjeldende forskningsetiske normer.
Generell kompetanse
Kandidaten
- kan forstå og analysere etiske problemstillinger og dilemmaer i samfunnsfaglig forsknings- og utviklingsarbeid
- kan jobbe systematisk og tverrfaglig for å forstå, utarbeide og evaluere løsninger på samtidige nasjonale og internasjonale samfunnsutfordringer, for eksempel knyttet til digitalisering, demokrati, ulikhet og bærekraft
- er trent i kunnskapsoverføring og har en betydelig fleksibilitetskompetanse
- kan kommunisere om samfunnsfaglige problemstillinger, analyser og konklusjoner på tvers av disiplinære grenser.
- kan bidra til nytenking og i innovasjonsprosesser der evnen til tverrfaglighet og helhetstenkning er essensiell
For opptak på master i samfunnsanalyse må søker møte tre overordnede opptakskrav:
- Krav til bachelorgrad
- Krav til metode
- Krav til C i snitt i opptaksgrunnlaget
1. Krav til bachelorgrad
For å kvalifisere til opptak kreves bachelorgrad på 180 studiepoeng eller tilsvarende utdanning av minimum tre års varighet.
2. Krav til metode
Søker må ha forkunnskaper i samfunnsvitenskapelig forskningsmetode eller historiefaglig metode tilsvarende 10 studiepoeng (for eksempel ME118S Innføring i samfunnsvitenskapelig metode, ME123S Introduction to Qualitative and Quantitative Methods in Social Science, HI122S Historisk teori og metode, eller tilsvarende). Ex.phil og ex.fac godkjennes ikke som samfunnsvitenskapelig metode.
Dersom søkeren mener at metodekravet dekkes gjennom andre emner, må dette dokumenteres tilstrekkelig innen søknadsfristen. Søker må da laste opp emnebeskrivelse og pensumliste i søknaden for at emnet/emnene skal bli vurdert.
3. Krav til C i snitt i opptaksgrunnlaget
Søker må ha fullført en emnegruppe på 80 studiepoeng innenfor samfunnsvitenskap som utgjør opptaksgrunnlaget.
Karakterkravet er C på et vektet gjennomsnitt. For søkere med profesjonsutdanning beregnes karaktergjennomsnitt av hele bachelorgraden. For øvrige søkere beregnes karaktergjennomsnitt i den samfunnsvitenskapelige emnegruppen på 80 studiepoeng.
Eventuelle forbedringer av karakterer kan inngå i beregningsgrunnlaget. Relevant tilleggsutdanning vil kunne inngå i grunnlaget for karaktergjennomsnitt.
Dersom det er flere kvalifiserte søkere enn antall studieplasser tilsier, rangeres søkerne på følgende grunnlag: Det regnes ut vektet gjennomsnittskarakter for de emnene som inngår i beregningsgrunnlaget (med eventuelle forbedringer). Dersom en søker har flere opptaksgrunnlag, velges det grunnlaget som gir gunstigst resultat for søkeren. Søkere med utenlandsk utdanning vurderes individuelt. For øvrig gjelder rangeringsregelverk ved Nord universitet, se Forskrift om studier og eksamen ved Nord universitet, §4-4.
Master i samfunnsanalyse bygger på en tverrfaglig samfunnsvitenskapelig tradisjon, hvor det å anvende metodisk og analytisk kompetanse på nye områder står sentralt.
Våre kandidater henvender seg bredt mot både offentlig og privat sektor i arbeidslivet, hvor det er behov for samfunnsanalytisk kompetanse til arbeidsoppgavene - for eksempel i evaluerings- og utredningsarbeid, plan- og strategiarbeid, prosjektledelse, kunnskapsformidling, konsulentvirksomhet, markedsføring, forskning og undervisning.
Gjennom Master i samfunnsanalyse kan du også kvalifisere til videre forskerutdanning (Ph.d.).
Oppbyggingen av master i samfunnsanalyse tilrettelegger for utveksling i 2.semester av fulltidsprogrammet (mobilitetsvinduet). I dette semesteret velger alle studentene valgfrie emner, noe som skal gjøre terskelen lavere for å reise på utveksling.
Følgende utdanningsinstitusjoner kan være aktuelle for utveksling:
University of Northern British Columbia (UNBC) - Canada
Wageningen University – Nederland
University of Iceland – Island
Roskilde University (RUC) - Danmark
Se indviduelle emnebeskrivelser for informasjon om vurderingsformer.
Vurderingsordning/eksamen for emner i dette studieprogrammet er beskrevet i Studentweb.
Exams and assessments for courses in this study program is described in Studentweb.
Studieprogrammet evalueres årlig av studentene gjennom emneevalueringer og studieprogramevaluering. Evalueringene inngår som en del av universitetets kvalitetssikringssystem.
Arbeidslivs- og samfunnsrelevans ivaretas av et studieprogramråd.