Disputas - Marianne Brattgjerd - FSH

Marianne Brattgjerd (født 1981) er universitetslektor ved Nord universitet og stipendiat ved Fakultet for sykepleie og helsevitenskap. Hun disputerer for ph.d. i studier av profesjonspraksis 11. juni 2021.

Startdato:

11 juni 2021 10:00

Sluttdato:

11 juni 2021 14:30

Sted:

Digitalt arrangement

​​​​​​

Om kandidaten

Marianne Brattgjerd har siden 2016 vært stipendiat i studier av profesjonspraksis ved Nord universitet. Hun er utdannet sykepleier, har videreutdanning i praktisk pedagogisk utdanning og har en mastergrad i helsevitenskap fra Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU).

Brattgjerd har klinisk erfaring fra kommune- og spesialisthelsetjenesten. Siden 2011 har hun jobbet som lærer/lektor i sykepleie ved Høgskolen i Nord-Trøndelag/Nord universitet.

 

Tittel på avhandlingen

Standardisering av sykepleie. Hvordan påvirkes profesjonsutøvelsen?
- En kvalitativ studie med utgangspunkt i en standardisert tiltaksplan til døende pasienter.

 

Tittel på prøveforelesningen

Hva er "Clinical Mindlines" i omsorg ved livets slutt?

Lenke til avhandlingen

Standardisering av sykepleie. Hvordan påvirkes profesjonsutøvelsen?

​Ph.d. i studier av profesjonspraksis // Nr. 40  - 2021 – Marianne Brattgjerd

Arrangementsplan:
Prøveforelesning kl. 10:00
Disputas kl. 12:00


Digitale hilsninger kan sendes til synnove.d.tollali@nord.no​

Dipsutasleder er dekan Gøril Ursin​
Prøveforelesning og disputas er åpen for alle interesserte tilhørere. 

Spørsmål ex auditorio kan stilles via e-post til disputasleder, dekan Gøril Ursin – goril.ursin@nord.no  

Avhandlingen er tilgjengelig for gjennomsyn hos seniorrådgiver Geir Fjeldavli – geir.o.fjeldavli@nord.no

​​​​

Sammendrag av avhandlingen

Introduksjon: Sykepleiere har tradisjonelt hatt stor frihet til å utøve sykepleie basert på egen skjønnsvurdering. Dette har imidlertid endret seg de siste tiårene, hvor det i økende grad er blitt en forventning om at standardiserte verktøy skal kvalitetssikre tjenestene. I dette doktorgradsprosjektet har jeg utforsket bruk av en standardisert tiltaksplan til døende pasienter, med det formål å få mer inngående kunnskap om hvordan standardisering som fenomen påvirker sykepleieutøvelsen. 

Metode: Fire delstudier og en metasyntese inngår i prosjektet, der samtlige av disse har et kvalitativt design. Delstudiene er designet for å få kunnskap om bruk av den standardiserte tiltaksplanen, mens metasyntesen er en sammenstilling av de fire delstudiene og viser hvordan standardiserings-tilnærmingen kan fortolkes i en mer generell kontekst.

Resultat: Sentrale funn i prosjektet viser at standarder er rigide verktøy som kan medføre uforsvarlig omsorg og objektivering av pasientene. For å utøve forsvarlig sykepleie må standardiserte verktøy derfor brukes løst koblet til praksisen.

I prosjektet ble det også funnet at standarder har en symbolsk funksjon og gir legitimitet til sykepleieutøvelsen, samt at de også kan ha en positiv innvirkning på utøvelse av sykepleie. Delstudiene viser blant annet at den standardiserte planen bidrar til at sykepleierne tilegner seg essensiell kunnskap om pleie av døende. I tillegg bidrar planen til utvikling av kunnskap på organisasjonsnivå, samt utvikling av en palliativ omsorgskultur.

Effekten av standardiserte verktøy kan i all hovedsak relateres til disposisjoner utenfor selve standarden (sykepleierens kompetanse og organisatoriske faktorer). Gjennom å undersøke hvilke disposisjoner som er «i spill», samt hvilken vekting disse har, kan en få innsikt i tendenser som preger sykepleieutøvelsen.

Konklusjon: Forsvarlig og kvalitativ god sykepleieutøvelse forutsetter at standardiserte verktøy er løst koblet til praksisen. Det innebærer at sykepleierne må tilpasse standardiserte verktøy til den individuelle pasienten og situasjonen for øvrig – samtidig som de også ivaretar den etiske dimensjonen av sykepleie. ​

 

Oversikt over avhandlingens artikler

  1. Brattgjerd, M. & Olsen, R. M. (2016). Omsorg ved livets slutt. En kvalitativ studie av sykepleieres erfaringer med Liverpool Care Pathway i sykehjem. Tidsskrift for Omsorgsforskning, 2(3), 189–201. https://doi.org/10.18261/issn.2387-5984-2016-03-05
  2. Brattgjerd, M. Danielsen, I. J., Næss, G. B. & Olsen, R. M. (2019). Dokumentasjonspraksis og bruk av elektronisk tiltaksplan før døende pasienter i sykehjem – En mysteriefokusert studie. I R. Hellesø & R.M. Olsen (Red.), Digitalisering i sykepleietjenesten – en arbeidshverdag i endring (s. 91–111). Oslo: Cappelen Damm Akademisk/NOASP (Nordic Open Access Scholarly Publishing).
  3. Brattgjerd, M., Olsen, R. M. & Danielsen, I. (2020). End-of-Life Care and the Use of an Integrated Care Pathway. The Qualitative Report , 25 (1), 216–237. Retrieved from https://doi.org/10.46743/2160-3715/2020.4052
  4. Brattgjerd, M., Olsen, R. M. & Danielsen, I. (manuskript). Using the Liverpool Care Pathway for dying patients: a scoping review.

 

Veiledere

Førsteamanuensis Inger Jorun Danielsen, Institutt for helse- og omsorgsfag, Universitetet i Tromsø

Førsteamanuensis Rose Mari Olsen, Fakultet for sykepleie og helsevitenskap, Nord universitet

 

Bedømmelseskomité

Førsteopponent: Forsker Rani Lill Anjum – NMBU

Andreopponent: Førsteamanuensis Margaretha Karlsson – Høgskolen Vest, Sverige

Leder: Førsteamanuensis Ingjerd Gåre Kymre, Nord universitet


Sosiale medier

Hold deg oppdatert på Twitter om disputasene ved Fakultet for sykepleie og helsevitenskap 

Startdato:

11 juni 2021 10:00

Sluttdato:

11 juni 2021 14:30

Sted:

Digitalt arrangement

 Kontaktperson