Disputas: Gunn Eva Solum Myren (FSH)

04 mai 2018 10:00 - 04 mai 2018 14:00

Juvika, Nord universitet Namsos

Gunn Eva Solum Myren disputerer for graden Philosophiae Doctor (ph.d.) ved Mittuniversitetet i Sverige. Selve disputasen finner sted ved Nord universitet, Namsos fredag 4. mai 2018.


Tittel på avhandlingen:
Dagaktivitetstilbud for personer med demens som bor hjemme. «Dagen i dagen kan bli vår beste dag».

Tid for disputas: kl. 10.00
Sted: Juvika, Nord univeristet i Namsos

Medlemmer i bedømmelseskomiteen er: 
Førsteamanuensis Wenche Malmedal (Institutt for samfunnsmedisin og sykepleie, Fakultet for medisin og helsevitenskap, NTNU), Professor Siv Söderberg (Avdelningen för Omvårdnad (OMV), Mittuniversitetet), Dosent Oddbjørn Johansen (Fakultet for sykepleie og helsevitenskap, Nord universitet).

Opponent: Professor Solfrid Vatne (Avd. for helse- og sosialfag, Høgskolen i Molde).

Veiledere:
Hovedveileder: Ove Hellzen (Mittuniversitetet)
Biveiledere: Ellen Saur (NTNU) og Ingela Christina Enmarker (Høgskolen i Gävle)

Disputasen er åpen for alle interesserte tilhørere.

Sammendrag av kappa:

Avhandlingens overordnede hensikt var å undersøke hvordan dagaktivitetstilbud for personer med demens som bor hjemme, erfares og betyr for deltakere, pårørende og ansatte.

Hverdager til personer med demens er ofte preget av mangel på sosial og sansemessig stimulans, og studier viser at pårørende til personer med demens har en omsorgsbyrde som medfører en belastning i forhold til redusert livskvalitet. Det etterspørres derfor mer kunnskap om hvordan kommunale tjenester skal utformes for i best mulig grad å ivareta personer med demens som bor hjemme. Når Demensplan 2020 er gjennomført i Norge, skal kommunene ha en lovfestet plikt til å tilby et tilrettelagt dagaktivitetstilbud for personer med demens.

Avhandlingen består av fire delstudier som alle har kvalitative design. I delstudie I ble det gjennomført feltarbeid med observasjon og uformelle samtaler med deltakere og ansatte i to dagaktivitetstilbud. Semi-strukturerte intervjuer ble gjennomført med pårørende i delstudie II og med ansatte i delstudie IV. Narrative intervju med pårørende som bodde sammen med personen med demens ble benyttet i delstudie III.

Delstudie I viser at lokasjon og lokaliteter har betydning for hvordan deltakere i dagaktivitetstilbud blir inkludert i aktiviteter. Et hjemlig miljø bidrar til større egenaktivitet blant deltakerne og inkludering i aktiviteter, mens et institusjonelt miljø er mer passiviserende ut fra både et ansatt- og deltakerperspektiv. Om personen med demens skal ha en meningsfull dag, vil dette derfor avhenge av både ansattes tilrettelegging for deltakelse i aktiviteter og utøvelse av personsentrert omsorg.

Delstudie II viser at pårørende opplever tiden før og etter diagnostisering som svært utfordrende, og dagaktivitetstilbudet oppleves derfor som meningsfylt. Med dagaktivitetstilbudet etableres nye rutiner i hverdagen. Samtidig som pårørende selv kan tillate seg å slappe av de dagene personen med demens er på dagaktivitetstilbudet, opplever pårørende at personen med demens har meningsfylte dager der. Pårørende opplever å bli stilt ovenfor et vanskelig valg i forhold til hvor lenge det er forsvarlig at personen med demens bor hjemme. Med et ønske om å bo hjemme så lenge som mulig, kjenner pårørende på en voksende omsorgsbyrde. Pårørende kommer i en situasjon hvor de må ta et valg som vil virke inn på ivaretakelse av personen med demens sin autonomi versus egen omsorgsbelastning.

Å leve sammen med en person som har demens forandrer og påvirker hverdagen til ektefeller og samboere (delstudie III). Nye roller må inntas og tilpasses til å leve et liv med forpliktelser, annerledeshet, engstelighet og ensomhet. Ektefeller/samboere forsøker å håndtere situasjonen så godt som mulig og ønsker ikke at noen skal få vite hva de egentlig tenker og mener om sin livssituasjon. På den andre siden sier ektefeller/samboere at det å ha dagaktivitetstilbud bidrar til at de kan stå i denne krevende omsorgssituasjonen. Dagaktivitetstilbudet innebærer at pårørende kjenner på at de har en genuin fritid som de kan bruke til hva de vil. Dermed blir dagene for begge parter meningsfulle. Å «bli sett» av ansatte fra dagaktivitetstilbud innebærer at pårørende selv ikke nødvendigvis må etterspørre mer hjelp, men kan bli tilbudt dette av ansatte.

Ansatte i den siste delstudien etterstreber utøvelse av personsentrert omsorg ved ivaretakelse av verdighet og tilrettelegging for meningsfulle aktiviteter ut fra den enkelte deltakers behov. Imidlertid møter ansatte ulike barrierer. Få ansatte sett i forhold til antall deltakere, ulikt funksjonsnivå blant deltakere, samt fysisk utforming, arkitektur og lokasjon er barrierer som vanskeliggjør utøvelse av personsentrert omsorg.

Når nye dagaktivitetstilbud skal etableres er det viktig at hensyn til den fysiske utforming av lokalene og beliggenheten blir ivaretatt. For å gi tilpassede tjenester i dagaktiviteter er personsentrert omsorg en av flere tilnærminger. Organisering av dagaktivitetstilbud bør derfor samsvare med dette slik at hensikten med dagaktivitetstilbud om å ha meningsfull dag blir innfridd.

Ansatte i dagaktivitetstilbud innehar en nøkkelrolle i forhold til hvordan dagene på dagaktivitetstilbudene kan tilrettelegges slik at alle parter (her: deltakere, pårørende og ansatte) opplever og erfarer at de har en meningsfull dag.

Det ser derfor ut til at ansattes muligheter for, og tilnærmingsmåte til, deltakerne i dagaktivitetstilbudet blir avgjørende for at «Dagen i dag, den kan bli vår beste dag» (Erik Bye).