Læreres lesedidaktiske praksiser

Tid for prøveforelesning: Kl. 10.15
Tid for disputas: Kl. 12.30

Tverbakk har masterutdanning i tilpasset opplæring med fordypning i norsk fra Nord universitet i 2009 (tidligere Universitetet i Nordland).

Tverbakk er utdannet førskolelærer fra 1988, og har videreutdanning innenfor lesing og skriving. Hun har erfaring fra arbeid i barnehage, samt undervisningserfaring fra grunnskole og videregående skole.

Siden 2009 har Tverbakk vært ansatt som universitetslektor, og fra 2014 har hun vært stipendiat ved Nord universitet.

Tittelen på avhandlingen er:

Læreres lesedidaktiske praksiser. En studie av lesing i norsk, naturfag og samfunnsfag på ungdomstrinnet.

Tema for prøveforelesningen er:

Diskuter forholdet mellom strategier (læringsstrategier – lesestrategier) og metakognisjon i forhold til elever som strever med lesing.

Om avhandlingen:

Avhandlingen handler om læreres arbeid med lesing i fag på ungdomstrinnet. Leseopplæring har tradisjonelt vært forbundet med norskfaget og begynneropplæring.  I studien utforskes den mulige kompleksiteten som kan ligge i at lesing i dagens læreplaner er en grunnleggende ferdighet som skal ivaretas på alle trinn og i alle fag.

Formålet med studien er å utvikle mer kunnskap om arbeid med lesing i fag på ungdomstrinnet etter læreplanrevisjonen i 2013.

Avhandlingen tar utgangspunkt i norskfaget, og søker å belyse læreres arbeid med lesing på tvers av fag, med bakgrunn i følgende problemstilling og forskningsspørsmål:

• Hva kjennetegner læreres lesedidaktiske praksiser?
• Hvilke arbeidsmåter tar lærere i bruk når de arbeider med lesing i norsk, naturfag og samfunnsfag, og i hvilken grad kan arbeidsmåtene støtte elevenes læring?
• Hvordan oppfatter lærere arbeid med lesing i et didaktisk perspektiv?

Studien er kvalitativ. De lesedidaktiske praksisene sees på som former for tekstkulturer med mulighet for fortolkning, og studien er definert innenfor en hermeneutisk vitenskapstilnærming. 

Avhandlingens teoretiske rammeverk bygger på «Teachers’ beliefs» (Fives & Buehl, 2012), samt didaktikk (Gundem, 2011; Thomlinson, 2008) og lesing/literacy (Barton & Hamilton, 2000; Gee, 2015; Street, 2003). I tillegg bygger studien på teorier om forholdet mellom læreroppfatninger og handlinger (Fives og Buehl, 2012), samt teorier om kunnskapsformer (Schulman, 1986; Schraw & Moshmann, 1995; Vacca, Vacca & Mraz, 2014). Med bakgrunn i det teoretiske rammeverket analyseres og drøftes lærernes lesedidaktiske praksiser innenfor de tre fagene norsk, naturfag og samfunnsfag.

Studien viser at samtlige lærere oppfatter lesing som en sentral ferdighet, og temaet engasjerer lærerne i sterk grad. I studien synliggjøres variasjoner med tanke på hvordan lesing manifesteres i de undersøkte fagene.

Studien kan bidra med innspill inn i ulike utdanningspolitiske områder som for eksempel gjelder fornyelse av skolens innhold og utvikling av fagspesifikke kompetanser. Studien kan også sees i sammenheng med fokus på tidlig innsats og linjer i elevers leseopplæring, samt være et bidrag i debatten om styrking av arbeidet med de grunnleggende ferdighetene i lærerutdanningen.

Veiledere:

Førsteamanuensis i pedagogikk, Wenche Rønning, Nord universitet, Bodø, og professor i norskdidaktikk, Lise Iversen Kulbrandstad, Høgskolen i Innlandet, Hamar.

Bedømmelseskomite:

Catrine Torbjørnsen Halås, førsteamanuensis ved Fakultet for lærerutdanning og kunst- og kulturfag, Nord universitet, Bodø (leder)
Christina Olin-Scheller, professor i pedagogikk med vekt på literacy, Karlstad universitet, Sverige
Thor Ola Engen, professor i pedagogikk, Høgskolen i Innlandet, Hamar