Disputas: Trude Jægtvik (FSH)

Trude Jægtvik (født 1966) er førstelektor ved Nord universitet, og stipendiat ved Fakultet for sykepleie og helsevitenskap. Hun disputerer for ph.d. i studier av profesjonspraksis mandag 1. november 2021.

Startdato:

01 november 2021 10:00

Sluttdato:

01 november 2021 16:00

Sted:

Auditorium Pauline Skar (Aud 10),  Campus Bodø

​​​

Om kandidaten

Trude Jægtvik har siden 2016 vært stipendiat i studier av profesjonspraksis ved Nord universitet. Hun er utdannet sykepleier og har en mastergrad i folkehelsevitenskap fra Universitetet i Tromsø (1995), og et hovedfag i flerkulturell og internasjonal utdanning fra Høgskolen i Oslo (2003). 

Trude Jægtvik har siden 2006 arbeidet med utdanning av sykepleiere ved Høgskolen i Nesna/Nord universitet.

Doktorgradsarbeidet har utspring fra folkehelsearbeid og praksiserfaringer i arbeid med kropp og bevegelse, herunder magedans.

Tittel på avhandlingen

Bevegelser som berører
- En studie i folkehelsearbeid om kvinners kroppslige erfaringer med magedans.

Tittel på prøveforelesningen

I forskning på kvinners kroppslige erfaringer med magedans, hvordan kan kroppsfenomenologien bidra til en dypere forståelse av begreper som kropp, subjektivitet, rom og følelser?​

Sammendrag av avhandlingen

Å være i bevegelse er grunnleggende naturlig og menneskelig. Likevel beveger vi oss for lite. Å være i fysisk aktivitet er et satsingsområde for myndighetene. 

Denne avhandlingen undersøker kvinners subjektive kroppslige erfaringer når de deltar i magedans. Noen av kvinnene i studien opplever å ha store kropper og å være overvektige, mens hos andre kvinner trer ulike plager og vondter fram. Kroppene kan forstås som mangetydige i sine uttrykk. Hensikten med studien er å utforske kvinners kroppslige erfaringer med bevegelser i magedans, og bidra til utvidet forståelse og kunnskap i folkehelsearbeid. I avhandlingen diskuterer jeg derfor ulike kunnskapssyn innen folkehelsearbeid. 

Til sammen deltok 48 kvinner fra ulike kommuner på Helgeland i denne studien. Kvinnenes deltakelse på magedanskurs i inntil tolv uker danner et grunnlag for studien. For å undersøke erfaringene til kvinnene ble spørreskjema om kroppsopplevelser benyttet ved oppstart av magedanskurset. Jeg hadde gruppesamtaler og individuelle samtaler med kvinnene underveis i magedanskurset¬, samt at de ble invitert til skriftlig evaluering ved magedanskursets slutt. Forskningsmetodene fokuserer på å ha et «nedenfra»-perspektiv fra kvinnene selv. Studien har en fenomenologisk-hermeneutisk tilnærming.

Sentrale fenomen som skrives frem i denne avhandlingen er at bevegelsene åpnet opp for en tilgang til kroppenes egen sanselighet. Da kvinnene fikk oppleve et rom hvor kroppene ikke skulle endres eller kontrolleres, satte det i gang prosesser hos dem. Gåtefulle og mangetydige dimensjoner ved kropper fikk anledning til å tre fram. 
Magedansrommet utviklet seg til å bli et pusterom for kvinnene, hvor de kunne være forskjellige i et fellesskap. Kvinnene erfarte at bevegelsene ga tilgang til kroppenes egne rytmer. Kroppene lengter etter langsom tid, mening og resonans. Kvinnene kunne hvile i bevegelser, være i vonde bevegelser eller få mulighet til å oppleve andre bevegelser enn man til daglig bruker å være i. Mage og hofter ble synlige, og framhevet kroppenes kvinnelige uttrykk. 

Selv om kvinner med store kropper har til felles at KMI vurderes som for høy, er de ingen ensartet gruppe. Store kropper er også mangetydige. Likevel erfarte kvinnene at de er gjenstand for en kategorisering av kropper i samfunnet de er en del av, og kroppsstørrelse har betydning for hvordan kvinner blir møtt og behandlet. Magedansen bidro til at kvinner med store kropper kunne bevege seg uten å føle skam.
I denne avhandlingen konkluderer jeg med at kvinnenes kroppslige erfaringer med magedans kan bidra med nye innsikter og utdypede forståelser inn i folkehelsearbeid. Istedenfor å legge vekt på kontroll og disiplinering av kroppen, er det viktig å lytte til hva kroppen selv uttrykker. Ved å rette oppmerksomheten mot kvinners sanselige erfaringer som trer fram gjennom bevegelser, kan man med praktisk kunnskap i et nedenfra-perspektiv bidra til ny innsikt innen fedmeforskning og folkehelsearbeid, og samtidig bidra til innsikt om ulike kroppslige uttrykk. 

Følgelig bidrar avhandlingen til ny kunnskap om folkehelsearbeid ved å understreke at folkehelsearbeid bør legge vekt på å inkludere ulike kunnskapssyn. Komplementære tilnærminger er nødvendige og må synliggjøres opp mot rådende normative kunnskapssyn i folkehelsearbeid, slik at flere dimensjoner ved kroppen kan få rom til å tre fram. ​​

Lenke til strømming av disputas


Arrangementsplan

  • ​Kl 10:00 – Prosesjon og start
    • Velkommen v/disputasleder Ingstad
    • Prøveforelesning v/ Trude Jægtvik
  • Kl 11:00 – Pause

  • Kl 12:00 – Prosesjon, disputasen fortsetter

  • Kl 15:30 – Det formelle programmet er over

Veiledere

  • Professor Eva Robertson, Fakultet for sykepleie og helsevitenskap, Nord universitet
  • Førsteamanuensis, dekan Gøril Ursin, Fakultet for sykepleie og helsevitenskap, Nord universitet

Bedømmelseskomité

  • Førsteopponent: Lektor Helle Winther, Institutt for Idrett og Ernæring, Københavns Universitet
  • Andreopponent: Lektor Jakob Wolf, Afdeling for Systematisk Teologi, Københavns Universitet
  • Leder: Førsteamanuensis Jan Selmer Mehti, Nord universitet


Startdato:

01 november 2021 10:00

Sluttdato:

01 november 2021 16:00

Sted:

Auditorium Pauline Skar (Aud 10),  Campus Bodø

 Kontaktperson