Disputas: Andreas Ribe-Nyhus

Andreas Ribe-Nyhus disputerer for graden ph.d. i studier av profesjonspraksis ved Nord universitet i Bodø.

Startdato:

26 august 2020 10:00

Sluttdato:

26 august 2020 16:00

Sted:

 
​​​​​
Andreas Ribe-Nyhus har tidligere hovedfag i filosofi fra Universitet i Oslo (1999), samt etterutdannelse i Filosofisk praksis (2005) og i tillegg en filmutdannelse (Niss, 2009). 

Fra 2010 til 2019 sonet Ribe-Nyhus en fengselsdom for drap. Avhandlingen Indre og ytre soning er en refleksjon over disse erfaringene.​

Tema for prøveforelesning
Empirisk materiale innhentet gjennom erfaringer gjort i et førstepersonsperspektiv vil gjerne være ladet med beskrivelser og normative vurderinger ut fra egne moralske posisjoner. Hvordan, og hvorvidt og på hvilke måter kan et slikt materiale likevel danne grunnlag for allmenngyldige kunnskaper og innsikter?

Program
Klokka 10.00 - 12.00 Prøveforelesning.
Klokka 12.00 - 16.00 Disputas.

Sted
Det vil bli mulig å følge arrangementet ​digitalt på denne nettsiden​.

Spørsmål ex auditorio kan sendes per e-post til disputasleder Anne Marit Valle - anne.m.valle@nord.no​​.

Om avhandlingen
Avhandlingen er basert på refleksiv praksisforskning - en systematisk refleksjon av egen erfaring, på grunnlag av Ribe-Nyhus sin erfaring med å sitte mange år i fengsel etter å ha tatt livet av en mann i en trusselsituasjon. Avhandlingen er delt i fire deler. Den første delen, «erfaringen», handler om drapshandlingen og de fem årene han satt på lukket fengsel. Delen er fortalt som historier fra fengselslivet og er i stor grad basert på hans dagboknotater. Her er det også et kapittel med kritisk refleksjon, hvor han reflekterer over hva fengselserfaringen samlet handler om, hvor han deler inn i temaer. Han finner tre hovedtemaer: 1. Om den indre soningen, eller om skyld og anger. 2. Om de andre fangene. 3. Om fengselssystemet. Han skriver om egen skyld og anger i et eget kapittel i første del.  

I avhandlingenes neste del, «fengselet», er det en dypere analyse av de andre fangene og fengselssystemet. Analysene er en sammenligning mellom Ribe-Nyhus sin erfaring og forskning på fengsel. Han skiller da mellom «fengselssamfunnet» og «fangesamfunnet» hvor fengselssamfunnet er det «samfunn» som oppstår mellom fanger og betjenter. I fengselssamfunnet er det få roller tilgjengelig for fangene og de må smiske til betjentene for ikke å straffes og få det de trenger. Slik blir det et undertrykkende samspill mellom fanger og betjenter. I fangesamfunnet, som er det «samfunn» som oppstår når det kun er fanger til stede, er det helt andre regler. Her gjelder det å vise hvor «kriminell» man er med å fortelle historier om kriminalitet, for å få anerkjennelse og respekt av de andre innsatte. De siste kapitlene av denne delen diskuterer spørsmålet: Hva er et fengsel? Ribe-Nyhus foreslår å forstå fengsel som en institusjon som har arkitekturen og teknologien til å bedrive behovskontroll og behovsdeprivasjon. De behov som særlig depriveres i norske fengsler er de sosiale behov. 

Avhandlingens tredje del heter «straffen» og handler om begrunnelser for straff. Her tar Ribe-Nyhus utgangspunkt i de to hovedteoriene vi har i Vesten, den tilbakeskuende gjengjeldelstenkningen og den framoverskuende prevensjonstenkningen. Han argumenterer for en holisme i forståelsen av straff, basert på begge typer: Gjengjeldelse er utgangspunktet for straff, men hvis straff skal gi mening må man også tenke preventivt. Argumentet er at poenget med straff ikke kan være å skyve mennesker ut av samfunnet, men snarere reintegrere dem etter de har gjort opp for seg. For at det skal være mulig må straffen være meningsfull både for offer og gjerningsmann og gi mulighet for forsoning. 

Avhandlingens siste del, «veien», er en refleksjon over metoden forstått som den veien Ribe-Nyhus har gått i prosessen med å skrive avhandlingen. Her er også et lite konklusjonskapittel, som en skisse til veien fremover. I metodedelen reflekterer han over den fenomenologisk-hermeneutiske metode som ligger til grunn for avhandlingen, som en treleddet prosess: Først den praktiske refleksjon hvor han skrev frem erfaringen. Så den kritiske refleksjon hvor han reflekterte over erfaringen og fant ut hva den handlet om. Til sist den teoretiske refleksjon hvor han sammenlignet fengselserfaringen med forskning, teori og filosofi. Avhandlingen avslutter med en konklusjon hvor han argumenterer mot lukkede fengsler som hoved-straffeform, fordi det ikke er mulig å gi en adekvat moralsk rettferdiggjøring for slike fengsler mer. ​

​Veiledere
Anders Lindseth, hovedveileder: Professor emeritus i filosofi, Nord universitet.
​Yngve Hammerlin, medveileder: Tidligere fengselsforsker ved Kriminalomsorgens. forsknings- og utdanningssenter, Doctor Philos ved det juridiske fakultet.

​Bedømmelseskomité
Hedda Giertsen, professor emerita i kriminologi ved Universitetet i Oslo (førsteopponent).
Uffe Juel Jensen, professor i filosofi ved Århus universitet (andreopponent).
Johan Arnt Myrstad, professor i filosofi, Nord universitet (leder)​.

Kontaktperson
Andreas Ribe-Nyhus
Tlf: 46 31 56 63​

Startdato:

26 august 2020 10:00

Sluttdato:

26 august 2020 16:00

Sted: