Disputas: Espen Leirset (FSV)

Ph.d.-kandidat Espen Leirset skal holde prøveforelesning og disputas for graden Philosophiae Doctor (ph.d.) ved Fakultet for samfunnsvitenskap, Nord universitet.

Startdato:

11 november 2020 10:15

Sluttdato:

11 november 2020 15:30

Sted:

Storsalen, Levanger og digitalt
​​​​​​
Klikk her for å endre bildet
Ph.d.-kandidat Espen Leirset.

Tittel ​på avhandlingen:

Demokratisk deliberasjo​n eller demokratisk kontroll? En kritisk studie av møteoffentlighetsprinsippet i lokaldemokratiet

Tittel på prøveforelesningen:

Hva kan konsekvensene av radikal åpenhet være for beslutningsprosesser, for valg av arena for beslutningsfatning, og for hvem som fatter beslutninger? Drøft spørsmålet i lys av ulike teorier om demokrati.​

Tid for prøveforelesningen: 10:15 – 11:15
Tid for disputas: 12:15 – 15:30
Sted: Storsalen, Levange​​​​​r og digitalt
​Bedømmelseskommisjon: 
  • ​Dosent Gissur Erlingsson, Linköpings universitet (Førsteopponent)
  • Professor Hilde Bjørnå, Universitetet i Tromsø (Andreopponent)
  • Professor Janne Irén Paulsen Breimo, Nord Universitet

Veiledere:

  • ​Hovedveileder: Asbjørn Røiseland, Nord Universitet
  • Medveileder: Eva Sørensen, Roskilde Universitet​
Prøveforelesning og disputasen er åpen for al​​​le interesserte tilhørere. Avhandlingen blir tilgjengelig for gjennomsyn ved å kontakte​n Anneli Maria Watterud, e-post: anneli.m.watterud@nord.no​.

Sammendrag:​

Denne doktorgradsavhandlingen er den første forskningsbaserte analysen av det norske prinsippet om møteoffentlighet. Dette prinsippet er lovpålagt i alle norske kommuner som er styrt etter formannskapsmodellen. Norske lokalpolitikere har ikke anledning til fortrolig politisk diskusjon i politiske utvalg og formannskapsmøter, siden møtene er lovpålagt å være åpne, etter hensynet til demokratisk kontroll. Norge er det eneste land i Norden med en slik regel. I avhandlingen analyserer jeg hvilken betydning dette har for norsk lokalpolitisk praksis. 

Avhandlingen består av en kappe og fire tilhørende vitenskapelige artikler. I kappen blir problemstillingen drøftet i lys av integrativ og aggregativ demokratiteori, samt teorier om åpenhet, demokratisk kontroll og institusjonell teori. Den institusjonelle tilnærmingen har basis i diskursiv institusjonalisme, nærmere bestemt koordinerende og kommunikativ diskurs. I kappa konkluderer jeg med at hensynet til demokratisk kontroll har fått stort gjennomslag i norsk lovpraksis, på bekostning av andre demokratiske hensyn. Dette har noen ikke-tilsiktede konsekvenser, som blir belyst i denne avhandlingen. 

Den første artikkelen er en dokumentstudie av klager på brudd på møteoffentlighetsprinsippet hos Sivilombudsmannen. Gjennomgangen viser at dette er den hyppigst påklagede paragrafen i kommuneloven, og indikerer at prinsippet medfører manglende arenaer for gode politiske verksteder i kommune-Norge. Studien viser at det er en streng lovformulering, og en streng lovfortolkning, som gjør at lokalpolitikerne etter loven ikke har anledning til fortrolig diskusjon om noen saker – uansett hvor krevende de er. Dersom det er nødvendig å eksempelvis drøfte skolestrukturen eller budsjettprioriteringer, argumenterer politikerne med at det er behov for å ha fortrolige rom for å finne kompromiss og konsensus. Dette hensynet avvises av Ombudsmannen fordi det i slike saker er særlig sterkt behov for demokratisk kontroll. Konsekvensen er at mange lokalpolitikere – bevisst eller ubevisst – gjør seg til lovbrytere, og kommune-Norge får suboptimale beslutningsarenaer. 

Den andre artikkelen er en komparativ analyse av politikernes møtearenaer og prosesser i Norge og Danmark. I danske kommuner er møtene i utvalgene lovpålagt å være lukket, noe som er en kritisk forskjell fra norske kommuner. Dette fører til større mulighet for politiske kompromisser og tverrpolitisk arbeid enn i Norge. Konklusjonen er at danske utvalgsmøter brukes til mer konstruktiv og løsningsorientert diskusjon, mens norske møter i utvalg og formannskap i større grad blir konfliktorienterte arenaer hvor eget partis standpunkter blir dyrket. 

Den tredje artikkelen er også en komparativ studie av norske og danske kommuner, og beskriver et norsk åpenhetsparadoks. Analysen viser at de norske lokalpolitikerne mener de beste og åpne diskusjonene foregår i partienes møter, mens de danske rapporterer at dette skjer i de tverrpolitiske utvalgsmøtene. Dermed kan reglene om åpenhet paradoksalt nok bidra til mindre grad av åpenhet, fordi det fortsatt foregår fortrolige debatter – men de er flyttet fra de tverrpolitiske utvalgene, og over i partimøtene. Dermed oppstår deliberasjon, men i en snever variant som omfatter kun grupper av politikerne, som ikke fanger opp bredden i kompetanser og tilnærmingsmåter som finnes i hele kommunestyret. 

Prinsippet om møteoffentlighet er begrunnet med hensynet til demokratisk kontroll, som ideelt skal gi mer legitimitet til styresettet. I artikkel fire stiller jeg spørsmål ved dette, ved å granske debatten i avisene spalter rundt dette spørsmålet. Her framgår det at mediene i liten grad intervjuer kilder som argumenterer for at fortrolig debatt noen ganger kan være nødvendig. Studien viser dertil at fortrolige møter blir mistenkeliggjort. Når mediene oppdager at politikerne har fortrolige møter, blir dette betraktet som en journalistisk avsløring og skandalisert. Politikernes behov for fortrolige arenaer for diskusjon blir omtalt som lovbrudd, mistenkeliggjort og omtales som «udemokratisk». Analysen gir grunn til å stille spørsmål ved om møteoffentlighet bidrar til å styrke legitimiteten til kommunene, og indikerer at regelen fører til at mistankens hermeneutikk dominerer medienes syn på lokalpolitisk arbeid. 

I sum bidrar dette doktorgradsarbeidet til nye perspektiver på lokalpolitisk arbeid. Avhandlingens konklusjoner er i særlig grad relevant for norske forhold, men også interessant for andre land. Den viser at lovhjemler som er ment å styrke legitimiteten, gir ikke-tilsiktede konsekvenser, som dårligere arbeidsforhold for politikere, mer politisk konflikt, og bidra til mistenkeliggjøring i pressen. Dette er nyttig kunnskap for policygivere og forskere som arbeider innenfor feltet.​

Startdato:

11 november 2020 10:15

Sluttdato:

11 november 2020 15:30

Sted:

Storsalen, Levanger og digitalt