20 år med global terrorisme – hva nå?

Terrorismen som fenomen oppleves gjerne som plutselig og brutal. Men den er også en langvarig krypende/saktebrennende krise. Som samfunn trenger vi derfor alle være beredt – i Oslo, i Paris, i New York, i Bodø.

Klikk her for å endre bildet
Terrorisme kan være både plutselig og saktebrennende: Kun ved å forstå terrorismens opphav, form og irrganger kan man bygge motstand, skriver kronikkforfatter Tanja Ellingsen, førsteamanuensis ved Nord universitet.​ Foto: iStock.com
​​​For straks 20 år siden satt jeg spikret foran TV-skjermen og så på bildene av to fly som fløy inn i tvillingtårnene til World Trade Center i New York 11. september 2001. Bilder av folk som hoppet ut av tårnene uten håp om å overleve ga et uutslettelig inntrykk. Nesten på slaget ti år senere – 22. juli 2011- satt jeg nok en gang lamslått foran TV-skjermen, forskjellen var at terroren denne gang var mye nærmere – de grusomme bildene fra Utøya og regjeringskvartalet som rullet over skjermen var nesten ikke til å fatte å begripe. Heller ikke for en som hadde forsket og undervist om politisk vold og terrorisme.

At en etnisk norsk mann sto bak var det vel også de færreste av oss som hadde trodd. Ja så utrolig virket det hele at den første sakkyndige kommisjonen konkluderte med at Breivik var paranoid-schizofren. Under rettssaken sto imidlertid en rekke fremragende kollegaer fram og sannsynliggjorde at Breivik kunne ha ideologiske motiver bak sine handlinger. Han ble likevel ansett for å være en ensom ulv og PST fortsatte å fokusere på faren for jihadistiske angrep.
I august 2019 skjedde imidlertid nok et høyreekstremt terrorangrep i Norge – 19 år gamle Phillip Manshaus, drepte adoptivsøsteren sin før han gikk til angrep på Al-Noor moskeen i Bærum. Faren for høyreekstrem terror i Norge ble da oppjustert og i siste trusselvurderingen til PST 2021 heter det at både «Ekstrem islamisme og høyreekstremisme forventes fortsatt å utgjøre de største terrortruslene mot Norge. Det vurderes som mulig at både ekstreme islamister og høyreekstremister vil forsøke å gjennomføre terrorhandlinger i Norge det kommende året». Hvem skulle trodd det for 20 år siden?

Terror i Europa er ikke noe nytt fenomen. Faktisk er antallet terrorangrep i Europa lavere nå enn på 70, 80–90 tallet. Det nye i dagens terror er derfor først og fremst at den har et mer globalt uttrykk enn tidligere. Dette skyldes ikke minst spredningen av internett. Paradoksalt nok har også kampen mot terror økt oppslutningen om jihadistisk terrorisme både i den muslimske og vestlige delen av verden. Den politiske uroen i kjølvannet av kampen mot terror og arabisk vår, resulterte dessuten i en flyktningkrise, som i kombinasjon med finanskrise, har medført at høyreekstremismen har blomstret i vesten – Europa og USA. Høyrepopulistiske ledere som Trump, Marine Le Pen, Victor Orban har videre bidratt til at dette tankegodset har blitt mer stuerent.

Internett har dessuten åpnet veien for en mer «lederløs» form for terror, hvor enkeltpersoner eller små celler tilsynelatende uten kontakt med andre har utført terrorangrep med primitive midler som lastebiler og kniver. Spredning av propagandavideoer, bombeoppskrifter og terrormanualer via internett, lukkede chatterom, og konspirasjonsteorier som florerer i sosiale medier har medført at ingen kan føle seg trygge lengre.

I Norge har vi allerede hatt to terrorangrep. For ikke lenge siden fengslet PST en 16 åring fra Syria bosatt i Oslo. Gutten er tiltalt for terrorforberedelser og deltakelse i IS og rettssaken starter 18. mai. En 17 åring fra Nordland og en mann i 20-årene fra Bodø er nylig identifisert å være del av en lukket nynazistisk chattegruppe. Ungdommer helt ned i videregående skolealder lokkes bevisst inn i disse gruppene, hvor de kobles sammen med eldre og erfarne nynazister, på nett og på fysiske tilstelninger. Ungdommene er også bevisst tenkt brukt til «trolling» for å påvirke valgoppslutningen om det høyreekstremistiske partiet Alliansen. Denne formen for påvirkning kjenner vi særlig fra det amerikanske valget i 2016 og 2020, men automatiserte twittermeldinger med innvandrerfiendtlig innhold var også del av det svenske valget i 2017.

Terrorismen som fenomen oppleves gjerne som plutselig og brutal. Men den er også en langvarig krypende/saktebrennende krise. Som samfunn trenger vi derfor alle være beredt – i Oslo, i Paris, i New York, i Bodø. Storskalaøvelser ala Øvelse Nord og beredskapslaboratorier som NORDLAB er særdeles viktig i så måte, og er eksempler til etterfølgelse. At ulike beredskapsaktører kommer sammen og øver på ulike scenarioer for terror er kjempeviktig. I tillegg trenger vi en beredskap før ulykken hender. Kunnskap om hvordan vi kan identifisere konspirasjonsteorier og falske nyheter, unngå at ungdom (og andre) blir lokket inn i dem og forhindre at vårt samfunn polariseres. Her har skolene og utdanningsinstitusjonene et særlig ansvar. Opplæring av studenter, elever og lærere omkring tema som demokrati, rasisme, konspirasjonsteorier, falske nyheter og ekstremisme er en viktig nøkkel. Det samme gjelder opplæring av beredskapsaktører, næringslivet og det sivile samfunn. Kun ved å forstå terrorismens opphav, form og irrganger kan man bygge motstand. Det er derfor gledelig at Bodø bystyre løftet dette som en sak de ønsker jobbe med framover. Jeg håper derfor de tar kontakt med oss på Nord for å se på hva vi sammen kan gjøre for å skape et trygt og demokratisk samfunn – i Bodø og i Europa for øvrig.​

Kronikken ble først publisert i Avisa Nordland 18.05.21

 Kontaktperson