Å øve på kriser midt i en krise

I barndommen hadde vi jevnlige brannøvelser hjemme. Vi øvde på å åpne vinduet, kaste branntauet ut og klatre ned. Engstelig og skjelvende klamret jeg som 6-åring meg fast i tauet, fant fotfeste og heiste meg egenhendig ned på trygg grunn. Vi øvde, selv om vi ikke forventet en brann. Nesten 30 år sitter dette fremdeles som en ryggmargsrefleks i meg.

​​​​​​​​​​​​Foto: ØN/Kent Even Grundstad

Vi har alle
vært igjennom brannøvelser, men de færreste av oss vet hva vi skal gjøre dersom en større krise oppstår. Vi øver ikke på det fordi det (tross alt) er svært usannsynlig at en krise rammer oss. Sannsynligheten for at du utsettes for skyting på sommerleir, at et leirskred tar huset ditt eller at en pandemi lammer en hel verden, er mikroskopiske. Allikevel skjer det.

Det er sannsynlig at noe usannsynlig snart vil skje. Når det skjer, bør vi være forberedt. Viktigst av alt er at menneskene som driver redningsarbeidet, de som behandler skader og systemet rundt, er beredt og vet hva de skal gjøre. At de har øvd på det sannsynlige som skjer hver dag, og på det usannsynlige som forhåpentligvis aldri skjer. Beredskap handler om å være forberedt på å håndtere uventede, kritiske situasjoner og redusere skadevirkninger av disse. Ved å øve på krisehåndtering kan man også forebygge at kriser skjer, fordi feil og mangler avdekkes.

Beredskap har lenge vært en av fokusområdene ved Nord universitet. I over 25 år har universitetet trent sine studenter, og samarbeidende etater og instanser, på krisehåndtering. Siden 1996 har kriseøvelser vært en årlig foreteelse ved Nord universitet i Bodø. Øvelsen har vokst fra å være en liten, studentbasert kriseøvelse for studenter innen politi, sykepleie og journalistikk, til å bli landets største sivile og militære krise- og beredskapsøvelse. Konseptet Øvelse Nord vokste fram og kombinerer kriseøvelser med faglig påfyll. 

Øvelse Nord er en arena hvor både lokale, regionale og nasjonale beredskapsaktører samles og trener på håndtering av store hendelser og kriser, slik at samhandling og håndteringsevne forbedres. Øvelsen er i årevis drevet på dugnadsånd, og i regi av et universitet som ser på det som en viktig del av sitt samfunnsansvar. Enn så lenge finnes ingen statlig støtte til øvelsen; noe som begrenser kapasiteten til å øve og forske på særlig komplekse scenarioer.

Akkurat nå står vi midt i den største krisen verden har sett på lang tid. Koronakrisen har vist hvor dyrt det er å ikke øve. Koronakommisjonens rapport om håndteringen av pandemien viser at regjeringen ikke var godt nok forberedt. Til tross for at en pandemi i gjentatte trusselvurderinger var fremhevet som den mest sannsynlige nasjonale krisen, var ikke regjeringen forberedt på å bruke omfattende smitteverntiltak, de hadde ikke vurdert hva en pandemi ville bety for samfunnet og de manglet smittevernutstyr.

Om kommisjonens rapport, sa statsministeren: «Vi må lære av krisen, så vi står bedre forberedt neste gang». Det er riktig og viktig. Men vi kan ikke bare lære av krisene, vi må trene potensielle kriser. Vi må være forberedt. For å kunne ta riktige avgjørelser i en krisesituasjon, enten man er i førstelinjen omgitt av syke eller skadde mennesker, eller om man fatter beslutninger for en hel nasjon, så må man jevnlig øve på hva som må gjøres når det usannsynlige skjer.

Sykepleierutdanningen ved Nord universitet er blant Norges største, og er en viktig del av Øvelse Nord. Koronakrisen har nok en gang understreket sykepleieres betydning for å sikre forsvarlige helsetjenester og norsk beredskap. Men faktum er at beredskapen er for dårlig. Ikke bare mangler Norge tusenvis av sykepleiere, men beredskap er ikke en del av pensum, innen sykepleie og andre helsefagutdanninger i Norge, og sykepleiere får ikke øvd på krisehåndtering.

Sykepleiere står stadig i utfordrende hendelser som må håndteres akutt, og blir dyktige i å håndtere disse. Store kriser som genererer mange titalls skadde får de derimot ikke øvd på. I en krise står man overfor andre utfordringer enn normalt. Man må gjøre andre vurderinger og ta beslutninger med manglende tilgang på informasjon. Helsetjenestenes kapasitet overbelastes og kvaliteten på behandlingen må reduseres for å redde flest mulig. Naturlig nok vil sykepleiere på ambulanser, akuttmottak og intensivavdelinger ha viktige roller ved en masseskade, men også sykepleiere i mange andre deler av helsevesenet kan bli hentet inn dersom antall skadde er stort nok. Da er det viktig at også disse sykepleierne har øvd.

Som sykepleierstudent var jeg med på Øvelse Nord for første gang. Jeg husker synet av alle de skadde vi skulle ivareta. Stresset og adrenalinet jeg kjente på. Uroen da jeg ikke visste hva jeg skulle gjøre, og roen som senket seg da jeg omsider forstod. Omgivelsene var trygge og jeg hadde tid til å tenke. Jeg hadde andre jeg kunne lære av og tenke sammen med. Vi satt igjen med verdifulle erfaringer, som vi forhåpentligvis aldri vil få nytte av. Fortsatt er studenter helt sentrale i Øvelse Nord, og studentenes fokus er på å øve på sin rolle ved en krise. For sykepleierstudenter er det avgjørende å trene på akutte situasjoner, også i stor skala.

Normalt er tusenvis av mennesker i sving under Øvelse Nord, men for andre år på rad får vi ikke trent skikkelig på krisehåndtering; ironisk nok, på grunn av en global krise. Pandemien tvinger oss til å tenke nytt. Nedstengninger, sosial distansering og smitteverntiltak gjør store øvelser umulig.  Årets sykepleierstudenter får ikke kjenne adrenalinet suse i blodet, de får ikke ta i de skadde, måle vitale tegn, vurdere hvem de bør prioriteres og hvilke tiltak de skal iverksette. Når Øvelse Nord går av stabelen 28. april, er det i ny digital forkledning. Etatene trener digitalt på samvirke. Studentene trener digitalt på masseskadehåndtering. Digital øvelse gir også verdifull læring, men ikke på langt nær på samme måte som fullskala øvelser.

Det er hevet over enhver tvil at det er viktig å trene på små og store kriser. Forhåpentligvis kan vi gå tilbake til normal øvingsdrift i 2022. Forhåpentligvis øker satsingen på øvelser, slik at det omsider kommer penger på bordet i kommende års statsbudsjett. Først da får Øvelse Nord anledning til å planlegge langsiktig, og bygge opp et forskningsfaglig beredskapsmiljø. Kanskje vil flere universitet følge etter og øve sine studenter.

​​