Nord universitet markerer den samiske nasjonaldagen, i år som tidligere, med bl.a. Saemien våhkoe (Samisk uke) i Bodø og Levanger. Spesielt gledelig i år er at Nordlandsforskning og Nord universitet nettopp i disse dager starter første trinn i etableringen av et eget senter for samisk og urfolksstudier. Jeg vil i denne kronikken skrive litt om det nye senteret, men la oss først ta et kort blikk på den historiske bakgrunnen for dagen og dermed også for vår virksomhet ved Nord universitet. 

Den 6. februar 1917 åpnet det første samiske landsmøtet i Tråante/Trondheim. I 1992 ble dagen innstiftet som samenes nasjonaldag. Bakteppet for landsmøtet i 1917 var at samene i løpet av 1800-tallet var hardt presset gjennom økende bureising i tradisjonelt samisk land og en stadig sterkere, delvis rasistisk fundert, fornorskingspolitikk (tilsvarende assimilasjonspolitikk skjedde i Sverige, Finland og Russland). Det skulle ta nesten et hundreår før samene fikk lovfestet sin rett til språk og kultur på linje med majoritetsspråkene. Sameloven fastslår i 1990 at samisk og norsk er likeverdige språk. Samisk språk vil i Norge si nordsamisk, lulesamisk og sørsamisk. Pitesamisk og umesamisk regnes offisielt ikke som levende språk på norsk side av riksgrensa, men kulturen og folket lever, og det pågår et arbeid for å revitalisere også disse språkene.

De to sentrale personene ved landsmøtet i 1917, Elsa Laula Renberg og Daniel Mortenson, levde og virket i henholdsvis Nordland og Trøndelag og har auditorier oppkalt etter seg ved våre campuser i Bodø og Levanger. Det er viktig at vi på denne måte synliggjør og hedrer deres minne. Like viktig er det at vi på denne måten faktisk daglig påminnes vårt samfunnsoppdrag. Det betyr bl.a. at vi utdanner nok sørsamiske og lulesamiske barnehage- og grunnskolelærere. Det er avgjørende for at språkene holder seg bærekraftig. Det er også viktig å sørge for at alle andre som tar sin utdanning ved Nord universitet har solid innsikt i og forståelse for samisk kultur, språk, nærings- og samfunnsliv. En slik innsikt vil kunne forhindre at politikere og beslutningstakere gjør vedtak som truer samisk språk og kultur, slik vi dessverre har sett i forbindelse med vindkraftanlegget på Fosen nylig. Høyesterett har kjent det ulovlig – men anlegget står ferdig og store reinbeitearealer er ødelagt for all framtid.

Nord universitet dekker geografisk de tradisjonelle lulesamiske, pitesamisk, umesamiske og sørsamiske områdene i Saepmie / Sámeednam. Vi har et nasjonalt ansvar for forskning og utdanning innen lule- og sørsamisk språk og kultur. Ifølge Nord universitets Strategi 2030 skal vi styrke de samiske utdanningene våre og øke omfanget av tverrfaglig samisk forskning. Ved vårt samiske senter vil vi også inkludere arbeidet med pite- og umesamisk språk og kultur.

Helt siden 1990-tallet har vi tilbudt undervisning i sørsamisk og lulesamisk språk og kultur. Pionerene var Nora Bransfjell som underviste i sørsamisk i Levanger fram til 2015, og Anders Kintel som underviste i lulesamisk i Bodø fram til i fjor. Fagmiljøet på Nesna samarbeider fortsatt med det sørsamiske språk- og kultursenteret Sijti Jarnge i Hattfjelldal.

Nord universitet og Nordlandsforskning har en rekke ansatte som jobber med samiske spørsmål, både faglig og administrativt, inkludert ansatte med samisk bakgrunn, men det samiske miljøet er spredt over flere campuser, fakultet og faggrupper. Det er hovedgrunnen til at Nord universitet og Nordlandsforskning nå bygger opp et senter for samisk og urfolksstudier.

Hovedformålet med et slikt senter er å samkjøre, synliggjøre og styrke samisk- og urfolkrelatert forskning og utdanning ved Nord universitet og Nordlandsforskning. Dette inkluderer enda tettere samarbeid med det samiske samfunnet og dets institusjoner, språk- og kultursentre og kompetansemiljøer utenfor universitetet. I tillegg vil senteret også samarbeide med regionale, nasjonale og internasjonale samarbeidspartnere. Et viktig mål er å følge opp og konkretisere den institusjonelle samarbeidsavtalen mellom Samisk høgskole/Sámi allaskuvla og Nord universitet som ble signert i oktober 2021.

Alt dette forplikter. Det betyr blant annet at Nord universitet og Nordlandsforskning skal ha et samisk perspektiv i sin virksomhet. Et aktuelt eksempel er arbeidet for at samisk naturforståelse blir en del av Examen philosophicum (ex.phil.) ved Nord universitet.

Det er positiv holdning blant ledere og ansatte ved Nord universitet når det gjelder å inkludere det samiske perspektivet og urfolksperspektivet i undervisning og forskning, slik det bl.a. er nedfelt i de nasjonale retningslinjene for våre profesjonsutdanninger. Det er derfor et lederansvar å sørge for at dette faktisk blir realisert og at de ansatte får faglig støtte til å gjøre jobben på best mulig måte. Målet er at et samisk senter som arbeider på tvers av utdanninger, fakultet og forskningsmiljøer, skal være en slik støttende instans og ressurs.​