Om ensomme ulver, konspirasjonsteorier og memer

Mann foran pc på nattetid
For litt over en uke siden ble vi nok en gang vitne til en skyteepisode som kostet ti uskyldige mennesker livet. Både manifestet og fremgangsmåten var klart inspirert av Behring Breivik og Brenton Tarrant.

​For litt over en uke siden ble vi nok en gang vitne til at en hvit, ung mann tok livet av ti uskyldige mennesker i en matbutikk og på parkeringsplassen utenfor i Buffalo, New York. Hans motiv var klart rasistisk motivert og eksplisitt gitt utrykk for i sitt manifest – målet var drepe svarte mennesker «for å beskytte sitt eget folk, kultur og rase». Gjerningsmannen, Paydon Gendron, livestreamet skyteepisoden, og publiserte et 180 siders manifest på internett.​​​​

Både manifestet og fremgangsmåten som ble benyttet var klart inspirert av Behring Breivik i forbindelse med terrorangrepene 22 juli 2011 og Brenton Tarrant i Christchurch, New​ Zealand i 2019. Både Gendrons og Tarrants manifest er knyttet til konspirasjonsteorier som «Den store utbyttingsteorien» av den franskmannen Renaud Camus fra 2011 – en teori som for øvrig har klare paralleller til Eurabia-teorien som Breivik var influert av. 

I følge teorier som dette foregår det et pågående «folkemord» mot hvite, kristne mennesker ved at mennesker fra andre kulturer, deriblant islam føder mange flere barn enn hvite kristne gjør. Dette, i kombinasjon med at kulturer blandes, og oppmuntring til seksuelt mangfold som LGBTQ-rettigheter, gjør at den hvite, kristne rasen sakte men sikkert er i fer​​d med å byttes ut med ikke-hvite/ikke-kristne. 

Forskjellen mellom manifestene er imidlertid at mens Behring Breivik og Christchurch retter et særlig hat mot multikulturalisme og Islam, er Gendrons manifest og sinne rettet primært mot svarte og jøder. Manifestet er dermed basert på klassiske rasistiske teorier – at spesielt mennesker med afrikansk arv sør for Sahara har lavere IQ og at det er et jødisk samfunn av eliter som effektivt styrer verden. 

​Til tross for denne forskjellen, har imidlertid manifestene klare likheter med hverandre (og deler av Gendrons manifest sies å nærmest være plagiat av de andre). Alle manifestene gjenspeiler en ung hvit person som tror at fremtiden deres har blitt ødelagt på grunn av andre rasers eller kulturers tilstedeværelse. 

Et annet viktig aspekt ved Buffalo-skyterens manifest er bruken av memer. «Buffalo-skytespillet» er på ingen måte noe helt nytt i så henseende, det har vi sett i høyreekstreme nettverk og angrep forøvrig. For eksempel dekorerte Christchurch-skytteren våpenet sitt med memer og refererte til «PewDiePie-memet». Memer har blitt en sentral del av de ekstreme digitale subkulturene, og bruken av slike elementer kobles også til incel-kulturen. Gedrons manifest inneholder mengder av memer som sirkulerer på tvers av forskjellige nettsteder som 4chan, 8chan, Reddit, Discord eller Twitch. 

Replikeringen av memer på tvers av disse "ensomme ulver" uten formelle bånd for øvrig, bidrar videre til å skape et slags felles kulturelt og politisk fellesskap på tvers av rom og tid. Det innebærer at hendelser som på mange måter framstår som fragmenterte, ukoordinerte terrorangrep av enkeltindivider som har hatt liten eller ingen kontakt med hverandre – plutselig får en slags paraplyidentitet gjennom felles referanser til konspirasjonsteorier og memer. 

Denne kollektive identiteten er muliggjort først og fremst av den teknologiske og digitale utviklingen, men også av identifiseringen av en felles fiende. Definisjonen av «oss» og «de andre» kombinert med memer bidrar med andre ord til at unge, internettkyndige og frustrerte individer føler en slags tilhørighet med hverandre og hvor de som tar steget ut til handling glorifiseres, mens «de andre» dehumaniseres. 

Bruken av memer og humor fører også til at vold framstår som noe «komisk» og derigjennom ufarliggjøres. Dette kan på sin side bidra til spredning av kontroversielle politiske budskap til mindre ekstreme eller til og med mainstream-nettsteder noe som vil føre til at barrieren for deltakelse senkes. For eksempel så ble «Den store utbytting-teorien» i større grad del av «mainstream-samtaler» etter Tarrants terrorangrep i Christchurch, New Zealand 15. mars 2019. 

Siden den gang har "utbyttingsteorien" opprettholdt en jevnt antall Google-søk, dog med en økende tendens under korona. Utbyttingsteorien har også funnet sin vei inn den amerikanske valgkampen under Trump, i forbindelse med Storbritannias Brexit og Viktor Orbáns styring av Ungarn. Krigen mellom Russland og Ukraina har dessuten bidratt til en politisk diskurs – også i Norge - hvor ukrainske flyktninger (hvite, kristne) settes opp mot flyktninger fra Afghanistan og Syria (ikke-hvite, muslimske). 

Og for de som trodde faren var over med Trumps utflytting av det hvite hus, så er det verdt å merke seg at «utbyttingsteorien» nå brukes flittig av republikanske senatorer i sin valgkamp for midterm i november i år. Dette gjelder ikke bare Trumps ultrakonservative støttespillere, men også flere av de mer moderate. Gendrons angrep økte også aktiviteten i bl.a. 4chan hvor en rekke videoer og memer ble postet, både av angrepet og ofrene. 

Disse punktene reiser sentrale problemstillinger – både for digitale plattformer, for media, og for utdanningssektoren. De digitale plattformene må i større grad svare på hvordan de skal klare forhindre at slikt tankegods spres via deres kanaler. Media mer generelt må også i større grad tenke igjennom hvordan de dekker og forsterker slike manifester ved å gi dem spalteplass og oppmerksomhet. 

Til sist har også skoler og utdanningssektoren forøvrig et særskilt ansvar for å motvirke at utbredte konspirasjonsteorier - slik som i dette og mange andre manifester - finner resonans hos befolkningen for øvrig, enten hva angår sårbar og søkende ungdom, politiske representanter, eller «hvermansen». Solid opplæring i kritisk tenkning vil være en viktig begynnelse.