Øvelse gjør mester - 26-årsjubilanten Øvelse Nord bidrar med kompetanse for de store krisene

Øvelse Nord Foto: Kent Even Grundstad
I år feirer Øvelse Nord,  en av landet største beredskapsøvelser, 26 år, midt i koronapandemien. Erfaringer viser oss at det er kostbart å ikke øve nok, men er samfunnet villig til å betale hva det koster å ha realistiske øvelser?

​​​​​Den regjeringsoppnevnte Koronakommisjonen legger i disse dager fram sin rapport. I et refleksjonsnotat til Koronakommisjonen har jeg lagt vekt på det læringspotensial som ligger i gode øvelser og erfaringslæring fra trening og reelle hendelser, et potensial som langt fra er utnyttet.

Øvelse Nord ved Nord universitet er blitt et utstillingsvindu for god samvirketrening for beredskapspersonell, i nødetater, bedrifter, offentlige virksomheter og  Forsvaret. Hvert år deltar flere hundre studenter og fagansatte sammen med profesjonelle aktører i det som har blitt kalt Europas største fullskala kriseøvelse ledet av et universitet

En krise kommer gjerne når du minst venter det. Bolig eller båt står i brann. Plutselig går leirskredet i bygda. En pandemi lammer  en hel nasjon. Kriser bærer med seg behov for umiddelbar handling, og stiller oss kanskje til veggs fordi vi ikke har forberedt oss godt nok. Derfor er øvelse nyttig.

Øvelser gir oss muligheter til å reflektere over hva som kan skje, tenke gjennom beste respons, trene teamarbeid, og å finne fram til tiltak som gjør oss mer robuste. Koronapandemien har gitt oss mye dyrekjøpt erfaring. Den har vist oss betydningen av å ta advarsler på alvor. Den har vist at vi må bygge opp en solid beredskap og en robusthet i samfunnet, og at vi må være i stand til å ta de riktige avgjørelsene basert på det beste kompetansegrunnlaget når krisen inntreffer.  

Dette krever jevnlig trening og øving. Ved Nord universitet har en over mange år lagt vekt på å øve beredskap.  For studenter innen sykepleie og prehospitalt arbeid så vel som krise- og beredskapsledelse er det avgjørende at det trenes for akutte situasjoner. For de studenter som skal ut i bedrifter og offentlige virksomheter er det viktig å få sett på sårbarheten, og å bli skolert i oppbygging av egenberedskap for å sikre overlevelse og kontinuerlig drift.

Øvelse Nord har tidvis hatt opp mot 3000 deltakere. Arrangementet  går over flere dager, og inkluderer også faglige arrangementer og møteplasser mellom bedrifter, offentlige virksomheter, beredskapsaktører, studenter og forskere. Her øves  landets spesialstyrker, fra politiet, Forsvaret, brann- og redningsetaten, og de frivillige organisasjonene. I stadig større grad deltar også kommuner og private virksomheter.

I Øvelse Nord 2021 arrangeres blant annet et fagseminar i krisehåndtering innenfor havbruksnæringen. Naturkatastrofer som Gjerdrum-raset og digital innbruddsikring er også på dagsordenen. Fagseminarer kombineres med politiske diskusjoner om kvaliteten på norsk beredskap.

Nord universitet bruker årlig store beløp på Øvelse Nord, men ser øvelsen som en svært  viktig del av samfunnsoppdraget. Å skape møteplasser mellom profesjonelle beredskapsaktører og studenter er av særlig stor verdi. I universitetets nye strategi fram mot 2030 er da også samfunnssikkerhet blitt en av fire strategiske pilarer. Her har innspill fra nærings- og samfunnsliv vært viktig. 

Nord universitet har svært sentrale samfunnsinstitusjoner innenfor sikkerhet og beredskap i sin nærhet, og leverer fagkompetanse til dem alle. Eksempler her er  Luftfartstilsynet, Forsvarets Operative Hovedkvarter, Kystvakten og Hovedredningssentralen, og en lang rekke militære baser, fra Ørlandet til Evenes. Nødetatene og regionsykehusene spiller en sentral rolle når det gjelder godt samvirke. En har også i Trøndelag og Nordland en lang kystlinje der havnæringene opererer i krevende farvann der sikkerhet må stå i høysetet.

Fokuset på sikkerhet, sårbarhet og robusthet har de siste årene fått større plass i alle leire. Nord universitet utvikler derfor sitt tilbud på dette området for å nå ut til flere målgrupper. En har med støtte fra blant annet Nordland fylkeskommune etablert NORDLAB som et kompetansesenter innen sikkerhet og beredskap. Her kan bedrifter og offentlige virksomheter teste ut sine beredskapsløsninger i avanserte simulatorer, og øve på planer og prosedyrer om en krise inntreffer.

Her får en også innføring i sentrale ledelsesverktøy for både å fange opp faresignaler og å respondere raskt.  Sammen med profesjonelle aktører utvikles skreddersydde etter- og  videreutdanningstilbud. Samspillet mellom trening og øving på NORDLAB og en fullskala feltøvelse som Øvelse Nord blir tatt svært godt imot av studentene.  

Gjennom disse øvelsene gjør en også erfaringer som tas videre inn i utdanningstilbud og forskning. Siste året har en i samarbeid med UiT, Harstad og universiteter i våre naboland etablert øvelse Student Barents Rescue som en felles øvingsarena for studenter fra flere land. I Finnmark arbeider NORDLAB sammen med regionale krefter for å styrke kompetansegrunnlaget innen beredskap gjennom skreddersydd kursing og øving. Den faglige plattformen er blitt utvidet til Arktis, der Nord universitet leder et arktisk nettverk med 25 universitet som arbeider med sikkerhet og beredskap.

Å bygge spisskompetanse innenfor sikkerhet og beredskap er svært viktig, og doktorgradsstipendiater med en forankring i næringsliv og offentlige virksomheter er blitt stadig vanligere. Nord universitet har flere doktorgradsstipendiater som en aktiv del av fagnettverket. Denne våren avslutter to doktorgradsstudenter sine avhandlinger med data innsamlet fra blant annet Øvelse Nord. Doktorgradsstudentene kommer i stadig økende grad fra næringslivet og fra offentlig forvaltning gjennom støtteordningene for offentlig sektor- og næringsliv-PhD. Dette gir enda en verdifull møteplass mellom praksisfeltet og akademia.

Generelt er det en utfordring at «alle vil øve, men ingen vil betale». Til tross for stort fokus på behovet for trening og øving er det liten vilje i departementene til å støtte sivile fullskalaøvelser som kan gi større realisme og økt forståelse for hvordan en kan styrke motstandsdyktigheten i samfunnet. 

​​​​Her har vi mye  å lære fra Forsvaret når det gjelder betydningen av jevnlige feltøvelser. Justis- og beredskapsdepartementet har de siste årene hatt to komiteer i sving som har vektlagt behovet for økt satsing på øvelser, uten synlig resultat på Statsbudsjettet. «Braut-utvalget»  var en tverrsektoriell arbeidsgruppe som arbeidet på oppdrag fra Justis- og beredskapsdepartementet (JD) Utvalget gav konkrete, prioriterte tilrådinger om hvordan en kan oppnå tilstrekkelig samvirke gjennom kompetanseutvikling og øvingsvirksomhet i det norske beredskapsapparatet. De forslag som ble lagt fram i arbeidsgruppens rapport har i liten grad blitt fulgt opp.

Koronapandemien har vist oss en rekke områder der vi burde være bedre forberedt. Gjennom øvelser kunne vi fått avslørt flere av de svakhetene som er blitt påvist i ettertid, og vi kunne bygd opp de nødvendige ressursene og gjort de nødvendige organisatoriske tilpasninger på et tidligere tidspunkt. De store krisene har vist oss at «å ikke øve» kan bli svært kostbart.​