– Sjelen min er hjemme, men vi er heldige som får studere og bo her i Bodø

To menn står foran auditorium
Volodymyr og Sviatoslav har for tiden slått seg ned i Bodø takket være et over 20 år langt samarbeid mellom Nord universitet og hele 19 ukrainske universitet.

​​​​​​​​​​​​Januar 2022: Volodymyr Havryliak og Sviatoslav Liutyi kommer for et halvårsopphold fra Ukraina til Bodø og Nord universitet.

Februar 2022: Russland angriper Ukraina – og de to unge studentene finner raskt ut at de likevel ikke kan reise hjem i juni samme år. Slik planen var.

– Vi er under beskyttelse og har nå vært her i ett år, forteller Havryliak.

Han er fra vest i Ukraina og tilknyttet Chernivtsi National University. Gode karakterer gjorde at han fikk utveksling til Nord universitet via Erasmus+ i fagene økonomi og informatikk.

Liutyi sin hjemby er hovedstaden Kyiv. Her er Liutyi masterstudent i faget offentlig økonomi ved Kyiv International University.

Oppholdet og studiene er takket være bilaterale avtaler mellom Nord universitet og hele 19 ukrainske universitet. En avtale som kom i gang for noe over 20 år siden og som har bygget et tett og nært samarbeid og vennskap mellom universitetene.

Studentene var derfor til stede da Nordområdesenteret ved Handelshøgskolen Nord universitet i januar 2023 inviterte til en unik konferanse om situasjonen i Ukraina, og hvor søkelyset ble satt på å legge til rette for en fleksibel utdanning i en verden i endring: "Resilient Education in av changing world; Learning from and with Ukraine".

Fem personer smiler ved overrekkelse av bøkerUkrainske bøker er gitt i gave fra Ukraina til Nord universitet. Noe som gleder f.v. Veronika Vakulenko, Olga Iermolenko, Frode Mellemvik, Ukrainas konsul i Norge Natalia Novytska og Bohdan Cherkas, Institute of International Relations, Taras Shevchenko National University of Kyiv. Foto: Hogne Bø Pettersen​

Ministre i kø

Ministre og fageksperter sto i kø for å være med på seminaret.

Ukrainas utdanningsminister Serhiy Shkarlet stilte opp via Teams fra Kyiv.

– Vi klarer per i dag ikke å reparere all infrastruktur, men vi jobber for å opprettholde universitetene og undervisningene. Sist høst fikk vi rundt 600.000 nye studenter. Prioriteringen nå er å opprettholde og øke kvaliteten på våre universiteter. Når det gjelder universitetsalliansen med Nord universitet og Norge, har vi fire prioriterte områder vi ønsker å utvikle videre:

  • Partnerskap og avtaler mellom ukrainske og norske universitet
  • Initiere nye utdanningsprogram på aktuelle emner
  • Studiestøtte til  unge, slik at de kan utdanne seg i utlandet
  • Kompetanseheving og videreutdanning for akademia

– Jeg er overbevist om at det vil hjelpe oss stort hvis disse fire områdene utvikles, sier Shkarlet.

Personer på storskjerm deltar via chat-verktøyet TeamsUkrainas utdanningsminister Serhiy Shkarlet deltok via Teams fra Kyiv. Foto: Hogne Bø Pettersen

​Statssekretær Oddmund Løkensgard Hoel i Utdanningsdepartementet i Norge mener det er viktig å fokusere på utdanning.

– Det er under slike kriser avgjørende å bidra til utdanning. Når krigen er vunnet vil landet trenge høyt utdannede kvinner og menn. Norge jobber med flere samarbeidsavtaler for å sikre høyere utdanning i Ukraina og vi er trygge på at vårt samarbeid vil stå sterkt. Ukrainske studenter og forskere er velkommen til Norge, sier Hoel.

To menn står foran auditoriumSviatoslav Liutyi og Volodymyr Havryliak føler seg alt i alt heldige som får være i trygghet i Bodø. Foto: Lise Fagerbakk

​Finner ikke roen

Havryliak er blant flere ukrainske studenter som kjente til avtalene med Nord – og som derfor søkte seg til Bodø.

Han tok en bachelor da han studerte i hjembyen. Målet nå er å gå videre med en master.

– Det er flott å se hvordan utdanningen foregår i Norge. Før Erasmus+ hadde jeg tenkt å komme hit på ferie. Nå har vi beskyttelse fra Bodø kommune og et sted å bo samtidig som vi studerer. Jeg synes det er en flott mulighet. Vi er heldige, sier han.

Begge er trygge, men den store roen er vanskelig å finne.

– Det er vanskelig fordi min familie i Kyiv ikke er trygge for bombene. De har ikke elektrisitet store deler av dagen, og det er vinter og kaldt. Jeg har også flere kamerater som kjemper for landet. Jeg er trygg, men sjelen min er hjemme, sier Liutyi.

Bombene når også langt vest – og flyalarmen går daglig i Havyliak sin hjemby. Også der faller elektrisiteten ut. 

Paneldebatt etter en fullverdig dag med mye kunnskap og innsikt om både nåsituasjonen og framtiden i Ukraina. Og ikke minst om det tette og nære samarbeidet mellom Nord universitet og Ukraina. Moderator Trine Jonassen, High North News. Videre professor Olga Iermolenko ved Nord universitet, doktorgradsstudent Viktor Golovii, Volodymyr Chernykh fra Ushynsky University of Odesa, professor Yuliia Hrytsku-Andriiesh ved Yurii Fedkovych National University of Chernivtsi, prosessor Gry Agnete Alsos ved Nord universitet og professor Frode Mellemvik ved Nord universitet. Foto: Hogne Bø Pettersen​

Pengegaranti

Så langt er over 400 skolebygninger i Ukraina lagt i ruiner. Verdensbanken og allierte partnere er for tiden godt i gang med å planlegge hvordan landet kan bygges opp igjen etter at Russland har tapt krigen.

– Vi skal ikke bare bygge opp, vi skal modernisere og bygge nytt. Verdensbanken har sammen med internasjonale partnere garantert for 35 billioner US dollar i tilskudd og lån til Ukraina. Vi jobber nå med å forberede oppbyggingen i form av fornyelse og modernisering når det gjelder energi, transport, jernbane, bygninger og kommunikasjon, sier Natalia Konovalenko i Verdensbanken.


PhD om strategiske valg for å nærme seg det europeiske markedet

De store vingårdene øst i Ukraina er i stor grad bombet. Vinbøndene forsøker så godt de kan å berge verdiene. I Bodø og Norge jobber Viktor Golovii med sin doktorgrad om strategisk ledelse og hvordan ukrainske, moldoviske og georgiske vinbønder gjennom strategiske valg og strategisk ledelse kan nærme seg det europeiske markedet.

– Kyiv International University og Nord universitet har et partnerprogram om master og PhD. Jeg tar en del av min PhD her i Bodø og er for øvrig tilknyttet Taras Shevchenko National University of Kyiv, Faculty of Economics, forteller Golovii.

Doktoravhandlingen er under utarbeidelse, og Golovii regner med å disputere høsten 2024.

I løpet av hans arbeid har han hatt feltundersøkelser og intervju med vinbønder i både Ukraina, Georgia og Moldova.

– Vinproduksjonen er en viktig sektor i alle tre landene, men for å være en del av det europeiske markedet må vi regulere vinproduksjonen. Produsentene må ta valget om hvilke markeder de ønsker å selge til; det nasjonale eller internasjonalt. Vi konkurrerer nå med EU-markedet og da må vinindustrien jobbe strategisk og strukturelt, sier han.

Golovii vet hva han snakker om. I mange år jobbet og bodde han i Frankrike og lærte om vinproduksjon.

Målet er at forskningen skal hjelpe vinprodusenter i hvordan ta produksjonen videre, dersom de ønsker det.

– Jeg søker å finne hvilke strategier som fungerer best for lokale vinprodusenter i disse landene – og hvilke suksessfaktorer som finnes. For slik det er i dag er vinproduksjonen i krise. Vi taper produksjon. Skal vi komme ut av krisen må vi drive strategisk. For vi ser jo at unges drikkevaner endrer seg også i Ukraina. De drikker mindre vodka – og mer vin. Slik europeerne gjør.​