100 år siden samenes første landsmøte

6. februar er det hundre år siden det første samiske landsmøtet. – Men folks kunnskapsnivå om samene er fortsatt altfor dårlig, sier stipendiat Håkon Hermanstrand.

Det samiske jubileumsåret blir markert over hele landet.

Så også ved Nord universitet, med arrangementer i Bodø og i Levanger, men også som samarbeidspartner i den nasjonale feiringen Tråante 2017 i Trondheim, hvor Nord-professor Frode Fjellheim er en av flere sentrale aktører i jubileumsforestillingen 6. februar.

Nord med nasjonalt ansvar

Til topps. Sameflagget vaier på Røstad i Levanger (foto: Bjørnar Leknes).

Og Nord universitet har all grunn til å la det samiske flagget vaie høyt og lenge.

- Nord universitet har et nasjonalt akademisk ansvar for sørsamisk og lulesamisk språk og historie i lærerutdanningen.

Det forteller forsker og historiker Håkon Hermanstrand, som selv skal holde en appell i Levanger onsdag 8. februar.

Forsker på sørsamisk historie

Hermanstrand er 51 år, kommer fra Hofles i Nærøy kommune, og er trolig landets eneste stipendiat på sørsamisk historie og kultur.

- Jeg kan litt chartersamisk, sier han og ler.

Bankende hjerte for samisk. Håkon Hermanstrand, stipendiat ved Nord universitet (foto: Bjørnar Leknes)

Selv har han hørt rykter om at det skal finnes samiske spor langt tilbake på slektstavlen hans et sted, uten at han har greid å finne ut av det.

Men at han har et hjerte som banker for samenes rettigheter, er hevet over enhver tvil.

- Jeg vokste opp i et hjem hvor det samiske alltid er blitt positivt omtalt. Det gjorde noe med meg. Jeg fikk tidlig et sterkt engasjement, og etter hvert har dette utviklet seg.

- Og nå, i en alder av 51, er jeg funnet verdig som stipendiat, sier Hermanstrand.

Visste du at

Nord universitet heter Noerhte universiteete på sørsamisk, og Nuortta universitiehtta på lulesamisk?

En anledning han vil benytte til å riste litt i sin egen institusjon.

- Ja, og det er spesielt viktig siden vi fortsatt er i støpeskjeen som nytt universitet, hvor ikke alle brikker ennå er lagt.

- Jeg er veldig opptatt av at vi må være vårt nasjonale ansvar bevisst i mye større grad enn nå.

- Vi er nødt til å åpne oss enda mere opp, og la det samiske samfunnet selv få mer makt og innflytelse rundt hvordan vi som universitet skal jobbe med samiske saker fremover. Noe annet vil være meningsløst.

- Det skjer mye positivt allerede, men det går for sakte, sier han, og nevner flere eksempler.

Ny samisk lærerutdanning

Som at samiske lærerstudenter som ønsker å ta en sørsamisk årsenhet, har store praktiske problemer med å få det til i løpet av det ordinære utdanningsløpet på grunn av ulike krav. Og at de derfor ender opp med å måtte ta et år ekstra.

- Sånn sett er dagens regelverk samefiendtlig.

Men her er det lys i tunnelen. For fra høsten 2018 kan en helt ny sørsamisk og lulesamisk mastergradsutdanning for lærere stå klar.

Det bekrefter Asbjørn Kolberg (bildet under), som sammen med kollegaene Per Ravna og Kevin Johansen utgjør prosjektgruppen som jobber med ny samisk lærerutdanning, støttet av Fylkesmannen i Nordland.

Kritisk mangel på lærere

- Her vil studentene kunne ta sin samiske fordypning og samtidig være en del av et større kull, uten at studieløpet må forlenges, sier Kolberg, som legger til at det for tiden er en kritisk mangel på sørsamiske og lulesamiske lærere.

Forskningsprosjekt. Fra venstre Asbjørn Kolberg, Trond Risto Nilssen og Leiv Sem som jobber med et forskingsprosjekt på sørsamisk språk og kultur ved Nord universitet.

Hermanstrand peker videre på at kunnskapsnivået generelt blant både journalister, lærere og universitetsansatte er altfor dårlig.

- Det forteller meg at det har vært for lite input. Og det er et paradoks at vi på den ene siden sier at vi trenger mer flerkulturell kompetanse, men at vi snarere ser til utlandet for å finne de rette folkene.

- Hvorfor tenker man ikke på at den samiske befolkninga har hatt flere hundreår på å utvikle flerkulturell kompetanse? spør han.

- Jeg har videre et inntrykk av at elevene i grunnskolen lærer mer om Native Americans, inuitter og indianere, enn om den skandinaviske urbefolkninga.

Skal forske på samenes bygselbrev

Reinsamling i Åarjel Fovsen sïjte høsten 2016 (foto: Asbjørn Kolberg).

I sitt fireårige doktorgradsløp skal han ta for seg fenomenet bygselbrev, tidsavgrenset til 1700-tallet.

Hermanstrand forteller at samiske reineiere har hatt slike formelle avtaler, først og fremst med staten, helt tilbake til 1500-tallet.

- Jeg vil finne ut av hva dette dreier seg om, og hvorfor dette i enkelte deler av landet er utbredt, men ikke i andre. Som på Fosenhalvøya, hvor det har vært samer og reindrift til alle tider.

På barrikadene          

Hermanstrand er likevel optimist med tanke på framtida.

- Jeg har tro på at samiske interesser vil bli ivaretatt og at det samiske samfunnet består og videreutvikles. Men samtidig er dette en kamp de må ta, og noe de ikke kan ta for gitt. Sånn sett er samene dømt til å stå på barrikadene.

- Samtidig håper jeg mange bruker jubileumsåret til å sette pris på den samiske politiske bevegelsen, og til å sette seg inn i hva det dreier seg om.

- For til syvende og sist handler dette om hva slags stat vi ønsker at Norge skal være. En eksklusiv og etnisk norsk stat, eller en som baserer seg på noe annet. Jeg håper på det siste, sier Hermanstrand.

Bli med på feiringen