At Nord lykkes er viktig for hele landsdelen

I Nord-Norge og Nord-Trøndelag er det behov for 7 000 nye lærere de neste ti årene. - Derfor er det uhyre viktig at dere lykkes, sier statssekretær Bjørn Haugstad.

Sammen for Nord. Fra venstre Vigdis Moe Skarstein (styreleder), Bjørn Olsen (rektor), Bjørn Haugstad (statssekretær, H) og Sarah Paulson (dekan).

I to dager har Fakultet for lærerutdanning og kunst- og kulturfag vært samlet til seminar i Stjørdal. Et seminar som blir sett på som så viktig at både styreleder, rektor og statssekretæren i KD har valgt å delta.

    - For oss er det uhyre viktig at dere lykkes med denne sammenslåingen. En ting er å skape et Nord universitet, noe annet er at det å skape et Nord universitet handler om å gi landsdelen den skolen som trengs for at fylkene skal lykkes.

    Det sier statssekretær Bjørn Haugstad (H) i Kunnskapsdepartementet, som foran de fakultetsansatte tok seg tid til å se tilbake på bakgrunnen for strukturreformen, men også å minne om målet med den: å skape sterkere fagmiljøer.

    Masterutdanningen er viktigst

    - At vi har gått fra 33 til 21 statlige institusjoner er ikke et mål i seg selv, men et virkemiddel.

    - Og at vi nå får på plass en femårig grunnskolelærerutdanning er noe det er tverrpolitisk enighet om. Og for Nord universitet er det viktigste av absolutt alt å lykkes med denne masterutdanningen, sa han.

    For å tydeliggjøre hvor avgjørende det er at Nord universitet lykkes, pekte Haugstad på konkrete tall som viser hvilke utfordringer skolene i Trøndelag og Nord-Norge står overfor.

    Avgjørende for en hel landsdel

    - I Nord-Norge er det behov for 4 000 nye lærere de neste ti årene. I Trøndelag snakker vi om 3 000 i samme tidsrom. Det vil si et behov for 300 nye lærere hvert eneste år bare i Nord-Trøndelag.

    - Dette handler om at elever skal ha de samme mulighetene til å lykkes uansett hvor de bor. Slik er det ikke i dag. Det avgjørende i dag er hvor du er født. Og utfordringene er større jo lenger nord vi kommer, sier Haugstad.

    Merittering av god undervisning

    Som et av flere grep for å øke kvaliteten i utdanningen, ønsker Kunnskapsdepartementet nå at universitets- og høgskolesektoren skal skape meritteringssystemer som anerkjenner god undervisning.

    - Det er like viktig å ha fremragende undervisning som det er å ha fremragende forskning, og da må vi synliggjøre det også gjennom hvordan vi formelt anerkjenner undervisning. Derfor ber vi nå om at dere skaper meritteringssystemer, enten hver for seg eller sammen med andre.

    En nyhet som ble godt mottatt.

    - At de ser på god undervisning som like viktig som god forskning er veldig spennende. Dette var rett og slett gode nyheter, sier Jessica Allen Hanssen, førsteamanuensis ved grunnskolelærerutdanningen i Bodø.

    Strategi og kulturbygging

    Også rektor Bjørn Olsen og dekan Sarah Paulson satte stor pris på at statssekretæren takket ja til å delta på fakultetsseminaret. Begge to hadde også høye forventinger til samlingen på Hell.

    - Jeg forventer at vi gjennom disse to dagene skal knytte fakultetet tettere sammen. Videre skal vi starte et arbeid med strategi som handler om hvordan vi skaper Norges beste lærerutdanning, sier Olsen.

    - Jeg har gledet meg lenge til disse dagene. Og jeg har en forventning om at folk skal komme sammen, bli kjent og nysgjerrige på hverandre, samt finne frem til felles plattformer, perspektiver og interesser som vi kan bygge videre på, sier Paulson.