Økt status: Professor Elisabeth Bjørnestad mener barnehagelærerne har verdens viktigste yrke. Foto: Svein-Arnt Eriksen.
Det sier Elisabeth Bjørnestad, professor II ved Nord universitet. Hun deltok nylig på fagseminar i forbindelse med at barnehagelærerutdanninga ved Nord universitet i Bodø feiret at de har fylt 50 år.
Skal barna få leke fritt i barnehagen, eller skal de voksne styre leken? Det er et spørsmål som opptar både forskere, barnehagelærere og foreldre.
Dragkamp om barns lek
– Den frie leken er sett på som spontan, noe barna tar initiativ til selv, de leker det de har lyst til. Alle i utdanninga og i barnehagene er for at barna skal ha den frie leken, det er der de utvikler seg best, men det er uenighet i fagkretser om hvor mye personalet skal blande seg inn, sier Bjørnestad.
– Her er det til dels steile fronter, sier Bjørnestad. Det er avgjørende å finne den riktige balansen, mener hun, og det er det lærestedene som må levere på.
– Det pågår en dragkamp om dette mellom to leire som står ganske langt fra hverandre. De som har ansvaret for å utdanne framtidas barnehagelærere må bidra med mer kunnskap for å finne den riktige balansen, sier hun.
Bjørnstad legger til at utdanninga må bli mer forskningsbasert, og utdanninga mangler i dag en metodikk som tar utgangspunkt i hva som er det beste for barna, hvor man sammen med studentene belyser og diskuterer balansen av hvor mye barna selv skal styre leken og hvor mye personalet i barnehagen skal medvirke og legge til rette for lek.
Alle barn har rett til å leke
FN slår fast i barnevernkonvensjonen at alle barn har rett til å leke. Det fysiske innemiljøet i barnehagen har også mye å si for hvor mye barna får leke. Det gjelder hvor lekene er plassert, utvalget av leker og pedagogenes praksis som fremmer lek, viser en
studie ved Nord universitet.
Her går det fram at det er store forskjeller mellom barnehagene som var med i studien. Den peker også på at de ansattes rolle som tilretteleggere i barns lek er sentral fordi barn er så forskjellige og har ulike interesser og behov i leken.
Noen barn vil leke mye alene, andre er mer avhengige av at ansatte deltar. Studien er gjort av universitetslektor Tone Rove Nilsen og professorene Bjørg Hannås og Elisabeth Bjørnestad.
Barnehageutdanninga i Bodø 50 år: Fra fagseminaret. Foto: Svein-Arnt Eriksen.Mer drama og estetiske fag
For at framtidas barnehagelærere skal bli flinkere til å legge til rette for barnas lek, må de selv våge å leke og være trygge foran barnegruppa, mener Bjørnestad.
– Jeg savner mer drama og estetiske fag i utdanninger som musikk, forming og drama der studentene må utfordre seg selv. De må lære seg å improvisere - som betyr å være spontan, kreativ, trygge i egen rolle og på kolleger - og kunne samarbeide med barna, sier Bjørnestad.
– Videre må de være gode på å vurdere når de skal skal inn og bidra i leken eller når de skal la være å blande seg. For å få det til må de være såkalt lærekloke, legger hun til.
Barnehagelærerne har verdens viktigste jobb, mener hun, og den er ikke blitt mindre viktig ettersom samfunnet har endret seg og vil fortsette med det.
– Det er større forskjell på by og land og vi har fått inn barn fra andre kulturer som har andre syn på hva barna skal gjøre i barnehagen. Noen foreldre fra andre land og kulturer mener barna skal være i barnehagen primært for å lære. Det er ganske forskjellig fra hva vi mener her i Norge, der leken er like viktig som læring, om ikke viktigere.
– Poenget må være at vår utdanning blir mer forskningsbasert sånn at vi har solid kunnskap for de valgene vi tar og de råd vi gir. Det vi mener og lærer bort om hvordan barnets lek eller læring skal foregå, må ha faglig dekning.
– Jeg sier ikke at vi er dårlige, men vi kan bli bedre på fagutvikling og få fram en metodikk som kan bli felles. Da vil vi også bli mer lyttet til, mener Bjørnestad.
Samtidig skulle hun ønske at samfunnet verdsatte den viktige jobben barnehagelærerne gjør høyere.
– Men det er bare vi ved lærestedene som i samarbeid med praksisfeltet kan løfte utdanninga til den status den fortjener. Da vil vi også oppleve økt rekruttering til utdanninga, mener Bjørnestad.