Brukerne må få tjenester ut fra reelt behov.

Velferdsteknologi er det nye «gjetordet» i kommuner, stat og fylker.

Norske politikere, som sitter på pengesekken, forlanger at velferdstjenestene til brukerne må bli kvalitativt bedre, kvantitativt billigere, og de må treffe de rette målgruppene.

Men hvordan kan det gjøres?

BITSTREAM II er et svensk-norske forsknings- og utviklingsprosjektet om og for organisasjonsutvikling og bruk av teknologi i sammenheng og som grunnlaget for digitalisering.

Lederseminarene i BITSTREAM II, som drives av universiteter og offentlige aktører i Västerbotten og Nordland, samlet nylig over 50 deltakere på Nord universitet.

Hvilket behov har folk?

Seniorrådgiver Une Tangen i KS understreket at «utfordringene kan ikke løses ved bare å ansette flere».

Gevinst i kommunene. - Velferdstjenester som kan frigjøre tid, bør digitaliseres, sier Une Tangen.

- Ett svar er å digitalisere velferdstjenester som er egnet til å bli digitalisert. Det vil si en digitalisering av bestemte tjenester som kan frigjøre tid til andre, nødvendige og viktige oppgaver til beste for brukernes helse og velferd, sier Une Tangen.

Vi må bli flinkere til å finne ut av hvilke behov folk har.

- Siden det blir flere eldre som trenger tjenester fra det offentlige, og færre unge å ansette i tjenestene, må man bli enda bedre til å bruke knappe ressurser riktig, sier Tangen.

For gode prosjekter. - BITSTREAM II dreier seg om forskning og utvikling av digitale velferdstjenester i kommunene, sier Terje Fallmyr (Alle foto: Per Jarl Elle)

Partiene på Stortinget er enige om at velferdstilbudet skal være likeverdig og rettferdig fordelt over hele landet. Et annet spørsmål er hvor mye av tjenestetilbudet som kommunene i fremtiden skal levere.

- Jeg tror at vi alle ønsker å mestre vårt liv lengst mulig. Og fordi kommunene ikke har ubegrenset med penger til å yte tjenester for sine innbyggere, trenger vi å bruke våre medarbeidere i den delen av velferdsproduksjonen hvor de trengs mest. Det er her at digitaliseringen av velferdstjenestene kan ha stor betydning, hvis prosjektene er godt forberedt og godt organisert, sier Une Tangen.

- Studere ledere i arbeidet

- Det handler om å forså hvordan man utvikler gode prosjekter som kommer brukerne til gode. Dette er aktiv forskning i og med at forskerne deltar i prosessen, og vi får en god mulighet til å studere lederne i arbeidet, noe som vil gi oss verdifulle forskningsdata, sier førsteamanuensis Terje Fallmyr, Handelshøgskolen, Nord universitet.

Sammen med prosjektkoordinator, Michael Søderstrøm, Västerbotten og universitetslektor Kjell Ellingsen, Handelshøgskolen Nord skal BITSTREAM II utdanne ledere til å ta egne grep i digitaliseringen av velferdstjenestene.

Hvilke egenskaper har ledere som realiserer vellykkede prosjekter?

- Ansvarlighet og allianser 

Leif-Kristian Monsen er dosent ved Nord universitet, Fakultet for samfunnsvitenskap. Monsen har forsket på og undervist ledere og utøvelsen av lederskap i mange år. I en morsom, ironisk og kritisk vinkel fikk han fram hva ledere er gode – og mindre gode på.

Monsen har studert fem vellykkete offentlige utviklingsprosjekter i Norge og Sverige, blant annet Brystklinikken i og Daghøgskolen Camilla i Kristiansand og Rinkeby skole i Stockholm.

- Felles for disse suksessprosjektene er at de er et resultat av innsatsen til profesjonelle ansatte som, ut fra et etisk og moralsk standpunkt, organiserer velferdstjenestene rasjonelt, fornuftig og nærmere brukernes behov. Deltakerne trodde på og mobiliserte sine egne krefter. De utviklet ansvarlighet for sine kolleger og for resultatene i prosjektet, og de klarte samtidig å etablere gode allianser i omgivelsene.

Ledersuksess.- Prosjekter som lykkes har mange fellestrekk, sier Leif-Kristian Monsen.

I hvert av prosjektene var det én ansvarlig leder som hadde det daglige ansvaret for prosessen, og én leder som sørget for den daglige driften av kjernevirksomheten. Formålet med undersøkelsen var å lete etter fellestrekk ved prosjekter som lykkes. Dem fant vi overraskende mange av, sier Leif-Kristian Monsen.

Se også Nord-forskere bidrar til digitale tjenester