Cecilie forsker for å forandre verden

Cecilie møter til oppsatt time med veilederen sin. Veilederen er en viktig person som skal hjelpe Cecilie med å ta doktorgrad. Veilederen begynner å snakke. Men Cecilie får ikke med seg så mye. Til sist er hun nær ved å sovne. 

​​​​​​​​​​I Cecile Haukland (37 år) sitt liv er det mange kontraster.   

 Jeg har alltid vært som en virvelvind. Men det er en energi som også tapper henne for krefter. 

Cecilie er den som sovner på bakerste benk under forelesninger.
 
Det er alltid veldig flaut når disse episodene inntreffer.
   
På ett tidspunkt i livet bestemmer Cecilie seg for to ting: Hun vil finne ut av hva som er feil. Og hun vil forandre verden.
 

Drømmen om å bli musiker

Tre år gammel starter Cecilie i kor hjemme i Skivika i Bodø. Som tenåring begynner Cecilie å drømme om en karriere som musiker. Hun sitter hver ledige time på rommet sitt og skriver tekster. Hun lærer seg å spille gitar og skriver egne låter.

Tekstutdrag:
 
«Late in the evening
when the stars are shining down at me
I just gonna get out of here
cause you now are putting 
to much pressure on me»

Om å ta umulige valg

De virkelige dilemma i livet er de der du står overfor umulige valg. Det gjør vondt uansett hva du velger.

Virkelige dilemma handler om vanskelige valg: Cecilie Haukland.  
 

Musikk er noe Cecilie virkelig brenner for. 19 år gammel tar hun på seg vervet som styreleder for ungdomskoret i domkirka. Samtidig starter hun på utdanninga som sykepleier. Fem år senere, i 2009, gifter hun seg. Da er hun blitt 24 år gammel.
  
Cecilie er sulten på ny lærdom, og starter på PK- studiet samme året som hun gifter seg. Begivenhetene topper seg når hun året etter bli mor. Senere det året tar hun en eksamen i PK studiet. Det går fort i svingene. Men det stopper ikke med dette.

Cecilie er så vidt begynt på det som kan bli en akademisk karriere. Eller står hun i fare for å bli det som noen litt nedlatende kaller en evighetsstudent?

Elsker matematikk  

​I 2011 starer hun på studiet Business og IT på Handelshøgskolen i Bodø. Det er et krevende studium, men når familien bestemmer seg for å bygge hus i Løpsmarka, tegner Cecilie like godt huset selv på millimeterark. Men nå blir det i meste laget også for energiske Cecilie. Hun erkjenner at hun har et stort problem. 

Jeg klarer ikke å slutte med noe når jeg først har begynt. 

Men slik ser hun det ikke når hun står i det. Så i stedet for å skrive den obligatoriske bacheloroppgaven, tar hun flere tilleggsfag for å kvalifisere seg for siviløkonomistudiet. 


Energi og pågangsmot: Cecilie Haugland ser muligheter og sjelden begrensninger.  


Deltaker i The Voice

​Cecilie har lenge hatt et sterkt ønske om å bli musiker på heltid. Hun har vært med å starte Det Vilde Kor, og tatt noen mindre oppdrag. I 2015 er det ønsket blitt så påtrengende at hun vil forsøke å realisere drømmen. Hun slutter i koret og forsøker å satse på egne prosjekter. Karrieren får et løft etter at hun i 2018 går videre fra første runde i musikkonkurransen The Voice. 
 
Jeg var gravid på det tidspunktet. Hun var ikke helt i form da hun kom til runde to, og ble slått ut. 

- Jeg var høygravid og var nok ikke i min beste form. Uten at det forklarer alt, sier Cecilie. 

En sjanse dukker opp

Likevel: hun var på sett og vis i ferd med å bli oppdaget. Hun kommer i kontakt med representant for musikkbransjen som tilbyr seg å hjelpe henne fram som soloartist.  Sommeren 2019 tvinges Cecilie til å ta et avgjørende valg. 

Cecilie møter han som skal hjelpe henne med karrieren på torget i Drammen. Folk koser seg i sommervarmen. Han sier han har funnet en investor og at de er klare for å satse på Cecilie. Veien til en musikkarriere blir tegna opp. Men, de har en ufravikelig forutsetning. Cecilie må gå «all in».  

Hjemme i Bodø får kun kalde føtter: 

Jeg begynte å skrive et svar i en e-post om veien videre, og det var jeg veldig gira på. Men til slutt bestemte jeg meg rett og slett for at jeg har lyst til så mye. Å velge bort 90 prosent - det hadde bare gjort meg deprimert. Ja, selv om jeg hadde fått lov til å holde på med én ting jeg virkelig elsker. 

Cecilie gjør opp status. Hun kommer fram til at hun ikke er skapt for å holde på med kun en så altoppslukende aktivitet. Det er et avgjørende øyeblikk i Cecilies liv.  

Ser bare muligheter

I 2017 kan Cecilie endelig hente vitnemålet som ferdig utdanna siviløkonom. Det har gått bra. Hun har oppdaget at matematikk er et fag hun virkelig mestrer og er god på. Hun er nå blitt tobarnsmor. Det er til tider svært hektisk. Men det går rundt.

Ikke minst takket være stor støtte fra familien. 

Der andre kanskje ville ha tatt en pause og hvilt på laurbær, tenker Cecilie annerledes. Nå har hun fattet sterk interesse for noe helt annet. Som vanlig ser hun ikke problemene som skal komme. Bare mulighetene. Samme året tar hun fatt på sin forskerutdanning, som hun fortsatt holder på med.


I gang: Godt i gang med doktorgradsarbeidet. 

Ikke smart nok? 

Høsten (2018) er doktorgradsstudenter fra hele Norge samlet til seminar på NTNU i Trondheim. De sitter og leser hverandres vitenskapelige papers. De skal senere gi hverandre feedback på hva de har skrevet. 

Cecilie klarer å lese en side. Hun leser den samme siden om og om igjen. Når de andre er ferdige med å lese en hel artikkel, har hun fortsatt bare lest den ene siden. Selv da har hun knapt fått med seg hva som står der.

Hun prøver å redde situasjonen ved å skrive noe ned fra starten av teksten. Noe hun tross alt har fått med seg. Noen veldig generelle kommentarer. Men hun tror ikke det går greit likevel. 
 
Jeg tenkte at nå skjønner de alle at jeg egentlig ikke er smart nok til å være med i det hele tatt. Eller ta en doktorgrad.  Jeg var ganske oppgitt over meg selv.  

Hva er feil med meg? 

Har du ADHD, du da? 

Nei, det er bare masse energi. Det er standardsvaret når venninner bringer tema på banen.
 
Nå tenker Cecilie at de freidige venninnene kanskje hadde helt rett. Er det hun som ikke vil innrømme det flere enn venninnene hadde tenkt?
    
Problemene med å følge opp doktorgradsarbeidet tvinger henne til å søke svar. 
I 2018 har Cecilie kommet til en erkjennelse: Hun vil finne ut hva i alle dager som er feil med henne. 

Flere i kretsen rundt henne har pekt på ADHD som en mulig årsak til at hun blir så ufokusert og ekstremt trøtt når ting blir kjedelige. 
 
Jeg tenkte at det er overhodet ikke normalt å sovne hver gang noe blir kjedelig.

Hos fastlegen blir det derfor gjort søvnregistrering. Cecile blir henvist til nevrolog for MR og EEG i 2018. Hun ble henvist til UNN for å sove i en søvnlab. Hos fastlegen hadde hun, etter stor motvilje, fylt ut et kartleggingsskjema. Det viste klare tegn på ADHD. 

En mester på bortforklaringer 

Cecile tenkte tilbake på mange av hendelsene i livet sitt fra barndommen av.

Jeg har konstant vært involvert i mange prosjekter fra tidlig alder, og har hatt en langt mer hektisk hverdag enn alle de rundt meg. For min del var ikke det ett problem. Jeg var blitt en mester på å skjule ting jeg strever med og bortforklaringer.

Etter flere utredninger hos psykiater får Cecilie diagnosen ADHD.
 
Hva skjer nå? Må hun slutte på studiet, eller er det hjelp å få?

Jeg tror det første som skjedde var at jeg øynet et håp. Jeg kjente også en undring over at jeg nå faktisk har ADHD. 

Du kan ikke forme en stjerne i en firkantet boks

Cecilie må ta fakta inn over seg. Men hun stiller seg også spørsmålet: Er det bare meg det er noe i veien med, hva med systemet?
 
Svar får hun i møte med andre som har fått diagnosen ADHD.

Felles for disse har vært at de ikke har passet inn i systemet som er rigget for utdanning. Da gikk det opp mer enn et lys for meg.
  
Det store spørsmålet Cecile satt igjen med var: Hvordan skal disse menneskene i det hele tatt komme seg fram til høyere utdanning? Det er nå blitt et sentralt tema i doktorgradsarbeidet hennes.  
 
For Cecilie er det åpenbart at skolesystemet må endres og differensieres.
   
«Det er ikke lett å forholde seg til en hjerne på høygir uten styring og sorteringsmekanisme» (utdanningsnytt.no)

​ Det handler mye om at skolesystemet i dag er utviklet for de som representerer flertallet i samfunnet, uten annerledes-hoder. Det er konstruert en boks - den typiske A4-boksen - der de som er litt annerledes ikke passer inn. Det blir som å presse en stjerne i en firkant form. Det funker ikke, sier Cecilie. 

 Skolesystemet: Passer ikke for alle. 

Med doktorgrad i hand vil Cecilie forandre verden - litt 

 Jeg vil forandre hvordan folk ser på mennesker med annerledeshoder, både ADHD og for så vidt andre nevropsykiatrisk diagnoser. Jeg vil få frem hvor viktig nettopp disse menneskene er for å få til innovasjon og utvikling. De med ADHD har et enormt potensiale om man bare justerer på konteksten.
 
Forskning viser at: Personer med ADHD har gode forutsetninger for å lykkes. Hvis de først har tatt høyere utdanning, kan de faktisk ble de beste gründerne.
  
– Når de først tenner på en idé, går de ofte i gang umiddelbart uten å gå veien om risikoanalyser. I mange tilfeller ville ikke en risikoanalyse gitt det fulle og hele svaret uansett. 

En med ADHD vil typisk kaste seg ut i det og deretter erfare om det fungerer, sier forsker Johan Wiklund ved Nord universitet.
  
Cecilie er halvannet år unna sin doktorgrad, hvis alt går bra. Spørsmålet hun stiller i forskningen er:  

Hvordan skal utdanning i entreprenørskap legges opp for å utnytte de ressursene studenter med ADHD har? 

Så langt har hun kommet fram til følgende: 

  • ​Nøkkelen er å utnytte pasjon og sterkt engasjement innenfor eget interessefelt. 
  • Mange rapporterer om hyperfokus, hvis de først finner stoffet interessant
  • De som får jobbe med noe i eget interessefelt vil ofte ha større kapasitet enn de uten ADHD.
  • Typisk forelesningsstil er drepen
  • Mer praksis i alle fag 
I doktorgraden sin vil hun fremme konkrete forslag til en alternativ måte å legge opp undervisningen på. 

Johan Wicklund, min nåværende veileder, sier om dagens utdanningssystem at vi utdanner «fabrikk-arbeidere». Mens det vi egentlig trenger er flere som tenker utafor boksen og ikke «programmeres» til å gjøre de samme tingene som man alltid har gjort.


Musikken: Betyr kanskje mer enn noengang. 

Noe i kroppen min eller i hodet er annerledes

For Cecilie er det godt å vite. 

Hun vet at det er noe i kroppen eller hodet som er annerledes. Den vissheten gjør det enklere å håndtere symptomene, forteller hun.
 
Det er liksom ingen tvil - for min egen del - at medisiner har hatt stor effekt og har gjort livet mye enklere. Jeg har fått en forklaring på hvorfor jeg er som jeg er. Nå har jeg startet å ta bedre valg for meg selv.

Det ble ingen profesjonell musikkarriere på meg. Men sangen og musikken gir meg fortsatt mye glede, kanskje mer enn noen gang. 

Og til de som har fått en diagnose:
 
Som med det meste annet i livet tror jeg innstilling har en del å si. For tar du kontroll, kan selv ADHD bli din beste venn!


​​