Den enkelte forskers hode betyr mest

Enkelthoder og ikke forskermiljøer teller mest i forskningen, viser ny studie fra Nord universitet. 

Forskernes tidligere publiseringer og forskererfaring teller mer enn forskningsmiljøet, når det gjelder siteringer i vitenskapelige tidsskrifter.

Det viser resultatene i artikkelen The relation between the quality of research, researchers' experience, and their academic environment.

Artikkelen er skrevet av førsteamanuensis Thor-Erik Sandberg Hanssen, professor Finn Jørgensen og førsteamanuensis Berner Larsen, Handelshøgskolen, Nord universitet (HHN).

– Et mål på god forskning

Studien er en kvantitativ analyse av vitenskapelige artikler innenfor transportøkonomi og basert på opplysninger fra databasen SCOPUS. Studien blir publisert i tidsskriftet Scientometrics i 2018.

Det viktigste spørsmålet HNN-forskere stilte var hva som betyr mest for å produsere god forskning -  den enkelte forskers egen kompetanse eller kvaliteten på det fagmiljøet han/hun er en del av.

HHN-forskerne analyserte i begynnelsen av august 2016 i alt 1121 vitenskapelige artikler publisert i tidsrommet 1. januar 2000 - til 31. desember 2006.

Artiklene er publisert i de fem mest velrennomerte internasjonale tidsskriftene innenfor transportøkonomi:

  • Transportation Research Part A

  • Transportation Research Part B

  • Transportation Science

  • Transportation

  • Journal of Transportation Economics and Policy

Artiklene er publisert av forskere ansatt eller tilknyttet 433 forskningsavdelinger eller -enheter for transportforskning. 

Klikk her for å endre bildet

Forskning med kvalitet
. Jo mer publisering, jo mer sitering. Thor-Erik Sandberg-Hanssen, Finn Jørgensen og Berner Larsen (foto: Per Jarl Elle)

– Selv om det kan være siteringer som ikke er fanget opp i grunnlaget i løpet av de sju årene studiene omfatter, mener vi at datamaterialet er unikt og underbygger hensikten med studien, sier Berner Larsen.

HHN-forskerne legger i likhet med den andre rapporten fra den norske Produktivitetskommisjonen (NOU: 2016: 3 2016) til grunn at antall ganger en vitenskapelig artikkel er sitert er et mål på dens forskningsmessige kvalitet. 

Nord-studien har med artikler med mange forfattere og artikler med få forfattere.

– Det er en tendens til at vitenskapelige artikler med mange forfattere siteres oftere enn artikler med èn eller få forfattere. En gammel artikkel er naturlig nok mer sitert enn en ny artikkel. Fordi artikkelforfattere motiveres til å sitere seg selv for å oppnå større synlighet for sin egen forskning, har vi utelatt selvsiteringer fra datamaterialet, sier Thor-Erik Sandberg Hanssen.

Hva påvirker sitering av forskningsartikler?

Den statistiske analysen av datamaterialet viste at følgende faktorer påvirker hvor ofte en artikkel i de fem transportøkonomiske tidsskriftene ble sitert:

  • Kvaliteten av det akademiske miljøet som forskeren opererte i: Analysen bekreftet at kvaliteten på publiserte arbeid fra en forsker ble bedre hvis hun eller han forsket i et miljø hvor også de øvrige forskerne var aktive og produktive. Når forskningsaktiviteten, målt i det totale antallet publiseringer for enheten som forskerne er tilknyttet, økte med 1 prosent fra gjennomsnittet, økte antall ganger deres artikler er sitert, med 0,19 prosent. 

  • Forskerens kompetanse: Jo mer forskerne hadde publisert tidligere, desto mer ble fremtidige publikasjoner fra forskerne sitert.  Når forskerens erfaring, målt i den totale mengden av tidligere publiseringer (PP) økte med 1 prosent fra gjennomsnittet, økte mengden av siteringer (CI) med 0,31 prosent.

  • Særpreget ved artikkelen: Gamle artikler var naturlig nok mer siterte enn yngre artikler. Videre viste analysen at artikler med en lang referanseliste blir mer sitert enn artikler med kortere referanseliste.

  • Særpreget ved tidsskriftet: Prestisjen til de fem tidsskriftene betydde mye for hvor ofte en artikkel ble siter.  Jo høyere prestisje et tidsskrift har, desto mer ble dets artikler siterte. 

  • Miljøet kan veie opp: HHN-forskerne fant ut at å arbeide i et godt akademisk miljø til en viss grad kan veie opp for manglende egne forskningsmeritter og erfaring, men kvalifikasjonene til hver enkelt forsker har langt større betydning for kvaliteten på den forskning han eller hun leverer enn hvor godt fagmiljø hun eller hun tilhører.

– Analysen vår viser at når der gjelder forsknings- kvalitet målt etter antall siteringer, teller den enkelte forskers erfaringer i å skrive vitenskapelige artikler nesten dobbelt så mye som kvaliteten på det fagmiljøet han eller hun er den del av, understreker professor Finn Jørgensen ved Handelshøgskolen, Nord universitet.

Først eller sist i alfabetet?

Han presiserer også at selv om antall siteringer er et mye brukt mål forskningskvalitet, kan det diskuteres.

– Vi fant for eksempel at jo nærmere første bokstav i forfatternes etternavn var starten av alfabetet, dess mer var artikkelen sitert. Dette har ingenting med kvaliteten på artikkelen å gjøre, sier Finn Jørgensen.