Dette er Norges nyeste universitetsskoler

To skoler i Levanger og to i Bodø kan nå smykke seg med tittelen universitetsskole. – En viktig milepæl, sier prosjektleder Arve Thorshaug ved Nord universitet.

Bjørnar Leknes (tekst og foto)

Da Nord universitet søkte etter pilotskoler til Universitetsskoleprosjektet, fikk de massiv respons. Etter en lang prosess har de nå landet på følgende fire:

  • Nesheim skole og Ytterøy skole i Levanger
  • Bankgata skole og Løpsmark skole i Bodø.

Fra og med skolestart høsten 2018 kan disse kalle seg universitetsskoler.

Heve kvaliteten i norsk skole og i lærerutdanninga

Klikk her for å endre bildet
Universitetsskole: Nesheim skole i Levanger er en 1-7-skole med 18 klasser og 380 elever. Fra høsten 2018 er de også en universitetsskole. Foto: Bjørnar Leknes 

– Vi er veldig fornøyd med å være blant de utvalgte pilotskolene, sier rektor Lillian Breivik ved Nesheim skole. 

– Vi er øvingsskole i dag, og så på dette som en mulighet for å være med på å videreutvikle praksis for studentene og for oss selv. Så et samarbeid med Nord universitet er gull verdt for oss, sier hun.

Gjennom Universitetsskoleprosjektet skal Nord universitet og de utvalgte skolene og skoleeierne samarbeide om utviklingsarbeid og forskning. Målet er å heve kvaliteten i norsk skole og i lærerutdanninga. 

Prioriterte områder er blant annet kompetanseheving av lærere, kunnskap rundt hva man kan gjøre for å styrke elevenes læring og styrking av grunnskolelærerutdanningen og praksisfeltet.

– Det er flere universiteter i Norge som har erfaring med tilsvarende prosjekt. Vi har jobbet mye med å hente inn erfaringer fra disse, men samtidig er vi klare på at vi skal skape noe eget, basert på vår historie og våre tradisjoner, sier prosjektleder Arve Thorshaug ved Nord universitet.

– Overfor skolene og skoleeierne har vi hele tiden vært opptatt av vi skal eie og utvikle prosjektet sammen, som likeverdige partnere. Det tror jeg er avgjørende for å lykkes, men også for at skolene har vært såpass positive til å bli med, sier han.

Stor begeistring blant lærerne

Prosjektleder Arve Thorshaug foran ferske grunnskolelærerstudenter under studieåpningen ved Nord universitet høsten 2017Bedre praksis: Universitetsskoleprosjektet vil ha effekt for både forskeren, skolen og studenten. Her prosjektleder Arve Thorshaug foran ferske grunnskolelærerstudenter ved Nord universitet, Levanger under studieåpninga høsten 2017. Foto: Bjørnar Leknes.

For nettopp det at skolene selv skal ha genuin lyst til å delta i prosjektet har vært avgjørende for styringsgruppa, ledet av dekan Sarah Paulsson. De har satt som krav at minst 2/3 av lærerne ved de skolene som har søkt om å bli valgt ut skal være positive til prosjektet.

– Solid forankring er kjempeviktig. Og ved de utvalgte skolene har oppslutningen fra lærerne vært overveldende.

– Ved Nesheim skole er 90 prosent av lærerne positive, og ved Ytterøy skole støtter samtlige lærere opp om søknaden, sier Thorshaug.

Rektor Lillian Breivik ved Nesheim skole begrunner den unisone begeistringen blant sine egne med at de er en skole som hele tiden ønsker å være i utvikling.

– Vi har et kollegium som er veldig pålogget og flink i jobben sin. Som universitetsskole får vi nå muligheten til også å koble forskning på enkelte områder, noe som er spennende i seg selv. Totalen for skolen blir positiv, og det vil også elevene våre nyte godt av, sier hun.

Vil dyrke en delingskultur

De siste månedene er det blitt jobbet intenst med å utvikle prosjektet, men også på å komme i posisjon opp mot vertskommunene.

– Vi har utviklet prosjektet både i form og innhold, men også fått gjennomført søkerseminarer i Levanger og Bodø, og deretter gjort et utvalg av skoler.

Thorshaug er tydelig på at han ser på dette som et Nord-prosjekt, der erfaringene fra prosjektet skal komme flere enn kun vertskommunene til gode.

– Vi skal være rause på erfaringsutveksling. Gjennom prosjektet ønsker vi å utvikle sterkere og mer formelle samhandlingsarenaer mellom undervisnings- og praksisfeltet. Hovedmålet er å utvikle grunnskolen og lærerutdanninga, sier han.

Tildelte midler fra Kunnskapsdepartementet

Arve Thorshaug er prosjektleder for universitetsskoleprosjektet.Universitetsbarnehager ved neste korsvei? – Om fire år håper jeg at vi kan se tilbake på så gode resultater at vi kan koble prosjektet også opp mot barnehager, sier Arve Thorshaug. Foto: Bjørnar Leknes.

Universitetsskoleprosjektet er en del av Kunnskapsdepartementet (KD) sin satsing på å styrke praksisfeltet. Prosjektet får tildelte midler fra KD, og finansieres i tillegg av egne strategiske midler.

Hver universitetsskole og skoleeier vil få en stillingsressurs på 20 prosent knyttet til prosjektet, i tillegg til at det vil bli etablert flere faglige prosjektstillinger ved studiestedene i Levanger og Bodø. Lærerne ved universitetsskolene vil dessuten få tilbud om kurs i veiledning og forsknings- og utviklingsarbeid (FoU).

Prosjektet går i første omgang over fire år. Kick-off ved de utvalgte skolene vil skje i tilknytning til skolestart høsten 2018. Lokal prosjektleder ved Nord universitet i Bodø er Hege Edvardsen.

Bjørnar Leknes (tekst og foto)

Universitetsskole


Universitetsskole er et norsk begrep for en grunnskole eller videregående skole som har inngått et gjensidig forpliktende samarbeid med lærerutdanningen ved et av landets universiteter.

En universitetsskole har aktivt søkt om denne status etter utlysning fra universitetet.

Skolen forplikter seg å stille som arena for universitetets studenter når de skal i lærerpraksis, samt å involvere studentene i forsknings- og utviklingsarbeid. Videre skal resten av skolen kunne nyttes som forsknings- og utviklingsarena.

I samarbeidet ligger en forpliktelse til gjennomføre kompetanseutvikling av skolens ansatte i samarbeid med universitetets forskere.

(Kilde: Wikipedia)

 

 Kontaktpersoner